8. februar holdt statsminister Gro Harlem Brundtland innlegg om informasjonsteknologien og Internett i Stortingets utenriksdebatt. Vi bringer utdrag fra talen og det etterfølgende replikkordskiftet. Utdraget er tatt fra det stenografiske referatet. Vi gjengir alt som ble sagt om informasjonsteknologi og internett. Andre emner er markert med parantes (...).Gros tale i Stortinget (...) På samme måte som jordbruksrevolusjonen og senere den industrielle revolusjonen formet verden på ny, er det nå en bred teknologisk revolusjon vi er midt inne i. Særlig fremtredende er informasjonsteknologien, men også bio- og genteknologien. Vi er alle utviklingsland i den forstand at alle samfunn i dag er i sterk forandring. Vi gjør ting på nye måter. Arbeid får nytt innhold. Kunnskapen kommer i sentrum. Vi møter nye utfordringer, men fremfor alt har vi nye muligheter hvis vi vet å dra nytte av teknologi og kunnskap. Teknologisk framskritt har alltid ført til - jeg vi si, ofte i strid med det mange tror - at det er blitt skapt flere arbeidsplasser enn de som er gått tapt. Hvis antallet Internet-abonnenter skulle øke med samme takt som det gjør i dag, ville det i år 2003 vært like mange abonnenter som hele verdens befolkning. Selv om en slik utvikling bare er et rent tankeeksperiment, viser dette bildet omfanget av denne revolusjonen slik den er akkurat nå. Denne digitale revolusjon kommer til å påvirke den måten vi tenker og arbeider på. Vi er vant til å flytte håndfaste varer og penger over landegrenser. Vi bestemmer fortsatt omfanget av kontroll og toll ved grensestasjoner. Men økende delerMen økende deler av den internasjonale utveksling som skjer av det menneskene skaper i dag, unndrar seg den type kontroll - den passerer landegrensene som digitale signaler. Og dem kan ingen toll- eller grensestasjon kontrollere. Resultatene av det menneskene skaper, vil altså i økende grad kunne være tilgjengelig for alle og overalt. En CD-plate er en vare i plastikk som må transporteres, selges og lagres. Men nå kan også slike musikksignaler overføres overalt i verden med lysets hastighet. Finanstransaksjoner og kontraktsforhandlinger kan gjennomføres i stort tempo og uavhengig av hvor partene måtte befinne seg. De daglige valutatransaksjonene er 50-60 ganger så store som det som er nødvendig for å betale for selve verdenshandelen. Utviklingen utfordrer altså våre tradisjonelle styringsvirkemidler. For mens lover og regler gjelder innenfor et bestemt område, foregår nå i økende grad virksomhet som former verden, overalt - og ingen steder. Informasjon om nasjonale økonomier er tilgjengelig elektronisk, og markedene reagerer raskt på uklok økonomisk politikk. Det fikk Mexico oppleve i 1994, da utlandet mistet tilliten til meksikansk økonomi og trakk kapital ut av landet. Mexicos president har konkludert med at det ikke lenger er noe alternativ til det å føre en god og troverdig økonomisk politikk. De internasjonale finansmarkeder straffer kortsiktig og uklok politikk ganske hardt. Det internasjonale valutafond peker på at en stabil økonomi er avhengig av at landets egne borgere sparer og investerer i landet. Presidenten for IMF trekker også en viktig og riktig konklusjon av den meksikanske erfaringen: Skal et land få en stabil situasjon, må rikdommen fordeles mer rettferdig, og fattigdommen må bekjempes. Det må satses sterkere på velferd, på utdanning og helse. Samfunn i stor endring er avhengig av en bred sosial dialog der alle blir trukket med. Verdensbankens nye president mener det samme når han vil at banken i større grad enn i dag skal gi støtte til miljø, utdanning, helse, sosiale reformer og til kvinners utvikling. Norge har arbeidet for at denne tilnærmingen får større gjennomslag i internasjonalt samarbeid. Det ligger inne i vedtakene fra de senere store FN-konferansene om befolkningspolitikk, sosialpolitikk og kvinnepolitikk - likestillingspolitikk. 20/20-modellen, som innebærer at utviklingsbistand skal baseres på et samarbeid om utvikling av grunnleggende offentlige tjenester, som helse og utdanning, er da også en av bærebjelkene i en fremtidsrettet politikk. Dette er også erfaringer som vi er vel kjent med i vårt eget land. Rettferdig fordeling og like muligheter vil bli enda viktigere enn tidligere for å mestre den nye tids utfordringer. Ikke minst gjelder dette på teknologiens område. Investering i utdanning og kompetanse er også investering i deltakelse og i demokrati. Statsminister Shimon Peres forteller at i Israel får nå etter hvert alle barn lære seg å bruke informasjonsteknologi fra fireårsalder. Dette er ett av den israelske regjerings viktigste bidrag til å ruste den nye generasjonen for teknologisamfunnet, og det bygger på den grunntanke at teknologien har demokratisert kunnskapen. I motsetning til nær sagt alle naturressurser er det nok kunnskap til alle hvis vi legger til rette for det. Det er nok til at det kan gå rundt, og det er nok til at det kan nå alle, hvis vi vil. Vil det oppstå nye skillelinjer i verden? Ja, det vil nok det. Men disse vil heldigvis ikke entydig følge de velkjente skiller mellom fattige og rike land - i hvert fall ikke nødvendigvis. Byen Bangalore i India er i dag preget av stor fattigdom, men den viktigste eksportvaren er dataprogrammer som sendes digitalt over satellitt til Vesten og Japan. Det er også slik at land med en svært ung gjennomsnittsalder - og vi vet hvor de landene er - kan få et fortrinn der ny teknologi og kunnskap krever stor evne til omstilling. Alle kunnskapsrevolusjoner har vært møtt med skepsis. Jeg mener vi skal delta i den nye revolusjonen, målrettet og med pågangsmot. For teknologien er ikke i seg selv bra eller dårlig - det er hvordan den brukes, som er selve poenget. Når den private sektor nå knyttes sammen i verdensomspennende nett - og det skjer rett foran våre øyne - må offentlig sektor, både regjeringer og internasjonale organisasjoner, gjøre det samme. Vi vet at internasjonal organisert kriminalitet i dag utveksler informasjon over landegrensene. Da må det internasjonale politisamarbeid også ha denne muligheten. Dette må være vårt utgangspunkt. Vi vet i dag at uten betydelige utslippsreduksjoner vil vi få klimaendringer i neste århundre, men ennå er værmeldingene for neste uke svært usikre. Mulighetene for at internasjonalt samarbeid basert på høyteknologi kan skape større sikkerhet, også på kort sikt, kan vi ikke utelukke. Kanskje er det gjennombruddet nært. Det var innen miljøvern og meteorologi at moderne teknikk først fikk innpass internasjonalt. FNs globale miljøovervåkningsprogram, som har et regionkontor i Arendal, er i stand til, fra time til time, å følge endringer i miljøtilstanden på tvers av landegrensene. Vi greier ennå ikke å utrydde verken aids eller influensa, verken kreft eller hjertesykdommer, men utsiktene må bli bedre om vi fremmer internasjonalt samarbeid basert på utveksling av kunnskap og åpenhet om forskningsresultater i verdensomspennende nettverk som allerede er der. Norge vil være godt rustet til å delta i et slikt samarbeid. Vi har aldri hatt større kunnskap om andre land, regioner og kulturer enn vi har i dag. Når verden knyttes tettere sammen og kommunikasjonen revolusjoneres, vil også den generelle kulturforståelsen øke. Utviklingen tvinger fram ny informasjonsfrihet som vil få innvirkning også for pressens og medienes arbeidsfrihet generelt. Likevel er vi nå i en fase der det teknisk mulige får mer oppmerksomhet enn hvordan teknologien brukes. Forsøk i enkelte land, som i Tyskland, Frankrike og USA, på å bruke nasjonal lovgivning mot innholdet i bruken av datanettverkene møtes med hoderysting i de tekniske miljøene. Slik kontroll er nemlig i virkelighetens verden faktisk ikke mulig. Holdningene derimot, de kan vi og må vi arbeide med, særlig overfor sterk vestlig underholdningsindustri, og derfor fant også president Clinton det nødvendig å utfordre de som produserer elektronisk underholdning: De bør stille seg slik at de selv ville ønske at deres barn og barnebarn skulle få se det de sender ut på markedene gjennom nettene. Gjensidig forståelse og gjensidig avhengighet og nytte er det beste grunnlag for en fredelig utvikling. De land som søker å begrense omverdenens innsyn i situasjonen for menneskerettighetene, faglige rettigheter, barnearbeid eller korrupsjon, ja de vil tape den kampen. Ny kommunikasjonsteknologi vil nemlig sprenge sensurens grenser. Det går ikke an å velge å dra nytte av en del av utviklingen og så melde seg ut av en annen. Våre muligheter til å påvirke framtiden ligger derfor i å ta utgangspunkt i virkeligheten slik den er, og ta stilling til hva den krever av oss som ansvarlige demokratiske kultursamfunn, og da vet vi alle at den aller viktigste utfordringen ligger i landenes evne til å ta beslutninger sammen. Hver for oss kommer vi altså til kort. Sivilisasjonens regler må på stadig flere områder gjøres internasjonale fordi kapitalen, informasjonsstrømmen, varene og tjenestene alltid vil følge de veier som teknologien gjør mulig. Dypest sett handler dette om vår mulighet til å slå ring om de verdier vi legger vekt på i vårt eget land: rettferdig fordeling, velferd, kunnskap og arbeid til alle.