Beinhard nettsensur i Kina

Kina strammer nå grepet om Internettbrukerne. Alle som skal bruke nettet blir tvunget til å skrive under på et omfattende dokument som klart forbyr alt som har med politikk, kommersiell virksomhet og sex å gjøre.

Dette er neppe tiltak som er egnet til å kvele opposisjonen i landet. De få opposisjonelle som ikke sitter i fengsel eller har reist utenlands etter massakren på den Himmelske Freds plass i 1989 skyr Internett som pesten. Alle Internett-tjenester, enten det dreier seg om elektronisk post eller hjemmesider på World Wide Web, regnes som altfor lett for myndighetene å overvåke.

For å få tilgang til nettet må en kineser ut med om lag 350 kroner i innmeldingsgebyr. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig kinesisk månedslønn - vel å merke i byområdene. I tillegg koster det i underkant av hundre kroner måneden for inntil seks timers bruk. Ut over dette koster det såpass mye at bare de aller rikeste av de nyrike forretningsfolkene i Kinas spesielle blandingsøkonomi har råd til det. Og disse gruppene, som tilhører en elite på om lag en million med tilgang til både telefon, PC og modem, regnes ikke som noen fare for det autoritære systemet.

Private forbudt

Ikke overaskende er det bare myndighetene som får lov å disponere servere og faste linjer ut på nettet. Private nettleverandører, som faktisk finnes i Kina i dag, er nå forbudt. Alle som vil ha tilgang må fylle ut et detaljert skjema der de underskriver på at de vil følge kinesisk lov og ikke sette den nasjonale sikkerheten i fare. De må også love å ikke legge ut reklame for kommersielle produkter eller være for seint ute med den månedlige betalingen (!).

Den enste grunnen til at Kina i det hele tatt tillater dette "svineriet", er rent økonomisk. Med en ekspanderende økonomi er det ikke særlig smart å stenge seg ute fra det internasjonale forretningslivet. Og det finnes som kjent i stor grad på Internett.

I utlandet finnes det likevel en kinesisk oppososjon som meddler seg via Internett. Folk som har flyktet fra undertrykkingen etter at demokratibevegelsen ble slått brutalt ned, prøver å samle støtte til folk som sitter i fengsel. Et eksempel er støttesiden for Wei Jingsheng , som har sittet fengslet i tilsammen seks år for å ha skrevet og festet sine politiske oppfatninger på den en gang så sagnomsuste "demokrati-muren" i Bejing. Ellers overvåker Amnesty International stadig skjebnen til kinesiske samvittighetsfanger.