Data gjør flere sjenerte

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Elektronisk kommunikasjon fører til at sjenanse blir stadig mer utbredt. Dette kom frem under verdens første konferanse om temaet denne uken. Antall personer som er sjenerte har økt fra 40 prosent i 1972 til 60 prosent i dag. Overgangen til ny teknologi og upersonlige måter å forholde seg på i yrkeslivet har ført til et tap av sosiale evner. Dette hevdet professor og grunnlegger av Shyness Institute i California, Philip Zimbardo, under en konferanse i Cardiff i Storbritannia. Unyansert Amanuensis Ingela Lundin Kvalem ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, synes denne fremstillingen er for unyansert. - Jeg kan ikke tenke meg at nye medier har slått gjennom så fort. Menneskelig adferd er stabil over tid uansett. En voldsom effekt som disse tallene viser, skjer ikke over natten, sier Kvalem til Origo. Hun forklarer tallene med at folk, og kanskje spesielt menn, kan ha lettere for å innrømme at de er sjenerte i dag enn på 70-tallet. - Dessuten kan betydningen av begrepet sjenanse være tolket forskjellig, sier Kvalem. Ifølge The Independent sier Zimbardo at livet blir stadig vanskeligere for de som har kommunikasjonsproblemer. Den elektroniske revolusjonen med bruk av faks og e-post fører til at vanlige sosiale situasjoner blir mer problematisk. Kvalem ser annerledes på det: - Sjenerte personer kan dra nytte av for eksempel kommunikasjon over Internett. De kan være redde når de står ansikt til ansikt med noen. De nye mediene kan hjelpe dem til å finne andre måter å dekke sitt sosiale behov på, sier Kvalem. Folk er forskjellige Hun ser heller ingen fare for at det oppstår et skille mellom personer som foretrekker å uttrykke seg gjennom elektroniske medier og andre. - Folk er forskjellige. Noen sitter inne og leser en bok i stedet for å gå ut. Bruk av Internett vil ikke være noe annerledes enn dette, sier hun. Kvalem understreker at det ikke er noen standard at folk skal være sosiale. - Hver enkelt må finne sin måte. Hvis de liker løsningen sin, er det greit, sier hun. ORIGO

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer