Du mister sex-lysten av data-mas

Med datamaskiner, Internett og mobiltelefoner slutter vi aldri å jobbe. Vi skal alltid være tilgjengelige. Seksuell ulyst, angst, muskelsykdommer og utbrenthet. Det er symptomer på alt stresset vi utsettes for.

- Teknikken er på kollisjonskurs med menneskene. Vi har en galopperende samfunnsutvikling, men menneskekroppen er den samme som på steinalderen, sier framtidsforsker og medisiner Maggie Miller til G£teborgsposten.

Hun mener vi er midt opp en IT-revolusjon. Som alle andre samfunnsomveltninger er den smertefull. Kravet om økonomisk vekst gjør at stadig flere skyves ut av arbeidsmarkedet, mens presset blir større for dem som er igjen.

Kronisk trøtte

Kronisk trøtthet er blitt et begrep i hele den industrialiserte verden.

Maggie Miller peker på en rekke faktorer som har forandret våre liv.

· - Større tidspress. Med datamaskiner, Internett og mobiltelefoner slutter vi aldri å jobbe. Vi skal alltid være tilgjengelige.

· - Dårlig samvittighet. Jo mer vi forventes å skulle rekke i løpet av en time, desto dårligere samvitighet får vi for alt det vi ikke rekker.

· - Utrygghet. Kravet til stadig større lønnsomhet gjør at vi rasjonaliserer bort arbeidsplasser i industrien. Arbeidsledigheten og frustrasjonen øker.

Miller mener at dette fører til en rekke samfunnsbetingede sykdommer som kan sammenfattes i ett ord: stress.

- Nå begynner man til og med å manipulere jetlag. Med mye sterkt lys kan trøtthetsfølelsen forsvinne, men det tar på kroppen, advarer Miller.

Sov på jobben

- Mennesker må hvile, ellers kollapser vi, sier hun og anbefaler folk å sove på jobben.

- Ta noen småpauser og forsøk å sove i 10-15 minutter. Legg deg på et eget rom eller hvil hodet mot skrivebordspulten, råder Miller.

Prosjektleder Eldri Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) tror også at det kan være sammenhenger mellom IT-revolusjonen og en del stressrelaterte sykdommer.

- Vi er ikke laget for å holde koken hele tida. Det faktum at vi stadig må omstille oss, kan nok føre til plager som utbrenthet, vond rygg eller stive skuldre. Det kan være kroppens måte å si fra om at nå er det nok, sier Steen. Hun understreker imidlertid at dette er et sammensatt problem, og at det derfor ikke er mulig å peke ut enkeltårsaker til slike plager.

Si nei

- Vi vet svært lite om hvor mye stress vi har i dag i forhold til tidligere, sier forskningssjef og professor Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) til Dagbladet. Han mener at Millers utsagn er en en grov forenkling, men også han tror at dagens samfunn gjør oss mer stresset.

- Vi har så mange ting å forholde oss til: trafikkproblemer, alt vi skal rekke på jobben, regninger som skal betales osv. Jobb og samfunn endrer seg stadig, og framtida er blitt vanskeligere å forutsi. Disse tingene kan være med på å øke belastningen. Vi er i beredskap hele tida, og det kan gjøre at det er vanskeligere å finne ro og hvile, sier Knardahl. Han understreker at det er viktig å få nok søvn.

For å slippe unna stressplagene bør vi også planlegge dagen vår bedre. Vi må slutte å irritere oss over bagateller. Dessuten må vi lære oss å si nei - også til mange av de tingene vi har lyst til å gjøre.

- Vi må gjøre bevisste valg, og bruke tid og krefter på det vi liker best, sier Knardahl.