Lett å bli svindlet på nettet

Hvis du betaler med kredittkort over Internett, eller surfer på nettet fra PC-en din på jobben, er du blant de mest utsatte gruppene for Internett-svindel. Hackere kan uten problemer skaffe seg nummeret til dine kredittkort og bankkontoer på få timer. Eller de kan tømme harddisken på kontoret ditt for vitale opplysninger.

Natt til søndag ble Telenors Internett-server besøkt av hackere. Dagbladet: på nettet, Nettavisen, samt 11000 private hjemmesider var noe av det som røk ut.

I går gikk det rykter på Internett om at det var tyske hackere som sto bak vandalismen hos Telenor, men etter det Dagbladet erfarer, er sannsynligvis ryktene falske. De er trolig plantet av norske hackere for å skjule opphavet til «innbruddet» hos Telenor.

Telenor jobbet i går på spreng for å kartlegge hva som hadde skjedd.

Banksvindel?

- Det finnes ingen absolutt sikkerhet på nettet, men svært mye kan gjøres for å hindre hackere adgang på forbudte steder, sier sikkerhetskonsulent Stein Møllerhaug i Tallgrass Technologies til Dagbladet.

I dag er det flere norske banker som er on-line på Internett. Via nettet kan kundene betale regninger og overføre penger. Direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet var kritisk til bankenes betalingsløsning over Internett i oppstarten i fjor høst.

- Tilsynet kan nekte bankene å tilby betaling via Internett hvis bankene ikke kan dokumentere betryggende rutiner, sa Aamo i oktober i fjor.

Knekte Pentagon

Bankenes sikkerhetsansvarlige var derimot overbevist om at systemet deres var vanntett. Det var også Pentagon i USA inntil en 16 år gammel hacker klarte å bane seg vei inn i det superhemmelige anlegget fra sin hjemmecomputer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Alt er mulig. De fleste bankene bruker i dag et spesielt sikkerhetskort, som forandrer din personlige kode fra gang til gang. Dette systemet er temmelig sikkert. Vi har så langt ikke opplevd noen svindelforsøk i Norge. Det gamle systemet derimot, med bare en standard pin-kode, er skremmende lett å knekke, understreker han.

Hvis en bank bruker et slikt system kan det gå som det nylig gjorde i Skottland. Hackere klarte å tømme ulike bankkontoer for store beløp over kort tid. Oppgi aldri betalingsopplysninger som kan misbrukes over Internett uten at de er solid kryptert.

Hemmeligheter på avveie

- Mange er blitt svindlet etter at de har oppgitt sitt kortnummer over nettet. Det er direkte uaktsomt å sende slike opplysninger i klartekst, men det kan også være risikofylt å gjøre det kryptert, sier han til Dagbladet.

I Internett-byen Nettvik kan du handle dagligvarer, gå i banken eller utføre andre tjenester. Også flere av de store billigkjedene innenfor matvarebransjen er i ferd med å legge seg ut på Internett.

- Mennesker som ikke til daglig jobber med data eller datasikkerhet, tenker ikke over konsekvensen av å sende slike opplysninger over nettet. De vet ikke hvor oppegående hackerne er, sier han.

En annen stor fare ved å surfe på nettet er at du gjør din eller bedriftens harddisk tilgjengelig for hackerne.

Ukjent identitet

- Det er påvist at hackere under visse omstendigheter kan starte programmer på din, eller din arbeidsgivers maskin. Disse programmene kan for eksempel ta ut hemmelige opplysninger og endre programmer som brukes til betalingsformidling. Konsekvensene er at de kan få overført penger til seg selv, sier Møllerhaug.

Han mener de største sikkerhetsfarene på Internett i dag kommer av at ingen vet hvem noen er.

- Når du logger deg inn på en BBS, kan ikke BBS-ens eier være hundre prosent sikker på hvem du er. Du kan heller ikke være helt sikker på hvem som står bak de ulike navnene på nettet. En hacker kan opprette falske nett-sider bare for å lure opplysninger og penger ut av deg, framholder han.

Stadig flere nett-operatører bruker såkalte sikre metoder når viktige opplysninger som blant annet kortnummer skal sendes ut.

- Det som er en sikker form i dag, kan godt være knekt av en hacker i morgen. Vis varsomhet, bruk sunt folkevett og send for all del ikke følsomme opplysninger fra deg i klartekst, er Stein Møllerhaugs råd til Dagbladets lesere.