Nett-året 1996

Heller ikke i året som gikk ble Internett allemannseie på linje med TV og radio. Men når en halv million nordmenn bruker nettet minst en gang i måneden, må det sies å ha blitt et massemedium.

Ingen som har et budskap å komme med, enten de er profesjonelle aktører eller rene amatører, kan legger ignorere nettet som kanal. Det kunne de i 1995, da mange ennå anså nettet som et leketøy for dataentusiaster.

Dermed kan man si at 1996 ble et avgjørende år for nettet.

Ikke at brukerne er så opptatt av det, men 1996 ble et krigens år i databransjen. Microsoft lanserte sin gratisversjon av nettleseren Explorer, og klarte i løpet av noen måneder å puste den dominerende konkurrenten Netscape i nakken. Her hjemme fikk nettleserkrigen et lokalt innslag. Den norskutviklete nettleseren Opera ble lansert som standard i skoleverket og det offentlige, og gjør dermed store hopp i kategorien andre i vår daglige statistikk over forholdet mellom nettleserne.

Monopol

Den 8. november annonserte de to største nettleverandørene i Norge, Telenor Online og Schibsted Nett, at de ville gå sammen. De to tidligere så bitre konkurrentene vil til sammen få 70-80 prosent av privatmarkedet i utgangspunktet når de starter opp som Scandinavia Online i 1997. Sammenslåingen vakte reaksjoner i nettmiljøene. Mange frykter dårligere konkuirransevilkår, høyere priser og dårligere service overfor brukerne. Konkurransetilsynet har saken til behandling, men få venter at fusjonen vil bli stoppet av den grunn.

Tre uker seinere lanserte Telenor sine nye priser. For nettbrukerne betyr økt lokaltakst at det blir dyrere å surfe. Mange storbrukere av nettet vil nok se seg om etter alternative tilknytningsmåter. Særlig ISDN seiler opp som et bra alternativ. Men prisen på alle teletjenester bestemmer Telenors konsernsjef Tormod Hermansen fram til han får konkurranse i 1998.

Nett-TV

Året som gikk ble også preget av teknologi i startgropa. I USA og Japan ble nett-TV lansert. Foreløpig har ikke hver amerikaner og japaner Internett på TV-skjermen, men Web TV ble en større suksess enn man hadde regnet med - på tross av at lovnaden om høyere hastighet via kabelnett bare gjaldt noen få utvalgte. Her i landet kunne kabelselskapet Janco tilby det samme til noen av sine kunder i Oslo-området. Foreløpig har interessen vært laber, ikke minst på grunn av de merutgiftene hvert enkelt borettslag må ta med nødvendig oppgradering av interne nett.

Nett-TV via vanlig modem er et mer sannsynlig alternativ, men foreløpig finnes det ikke svarte bokser til et par-tre tusen kroner som kan kobles til TV på det norske markedet. Nettet er med andre ord forbeholdt de som har PC fra før, eller de som er villig til å bruke 10 000 kroner eller mer for å skaffe seg en.

Aviser

De største norske avisene kunne feire ettårsdag på nettet i løpet av året som gikk. I skrivende kan vi telle opp 63 norske dagsaviser med daglige nettutgaver. De fleste er gamle kjenninger fra kiosken på lokalt, regionalt og landsdekkende plan. Men en av dem ble startet med blanke ark: Nettavisen. Denne nyskapningen i det norske mediebildet har satt seg som mål å være den første avisa som bare publiseres på Internett.

Da Internett først nådde norske avisspalter, handlet det mye om porno, rasisme og kriminalitet. Dette dårlige ryktet er i ferd med å endre seg. Griseriet er der fremdeles for dem som ønsker å finne det, men i løpet av året har nettets nyttige sider vært mer i fokus. Politikerne - særlig på venstresida - snakker om et nasjonalt IT-løft. I enkelte kommuner vil skoleelever få gratis tilgang til nettet, mens andre ikke kan unne seg den slags luksus .

Skurker

Hackerne - dataverdenens sjørøvere -koste seg både med den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIAs offisielle hjemmesider og nettstedet til det britiske Arbeiderpartiet. Og under den amerikanske valgkampen ble det laget utallige sider med ironi og desinformasjon for å sverte motstanderen. Og Unamailer - nettverdenens svar på terroristen Unabomber - druknet kjendisers PC er med grov e-post.

Ytringsfrihet

Her hjemme la de politiske partiene seg på nettet under sine landsmøter, med vekslende hell.

Årets viktigste nettbegivenhet internasjonalt var at den amerikanske loven om anstendighet innen tele- og datakommunikasjon ble kjent grunnlovsstridig. Dermed fikk ytringsfriheten et viktig bein å stå på i nettsamfunnet. Mange ble imidlertid tatt på senga av at personlig straffeansvar fremdeles er gyldig. Kriminelle handlinger på nettet er like straffbart på nettet som andre steder. Men nettet som sådan blir vanskelig å sensurere for myndighetene i den demokratiske verden etter dette. Men i mange land - blant dem Kina, Singapore og Iran -fortsetter myndighetene å begrense ytringsfriheten, også på Internett.