Pakistan - et uoppdaget turistland

Folk reiser i strie strømmer til nabolandet India, men Pakistan er foreløpig nokså jomfruelig mark for masseturismen. Det gjør ikke landet mindre interessant som reisemål. I underkant av 20 000 mennesker av pakistank avstamning lever i Norge - de fleste i Oslos østlige sentrum. Å bevege seg rundt i "lille Karachi", som deler av bydelen Grønland i Oslo kalles på folkemunne, kan være være en god forsmak på hva Pakistan har å by på. "Karachi" er likevel noe misvisende. De fleste norsk-pakistanere stammer fra Punjab-provinsen, som langt på vei er den beste delen av Pakistan å reise i. I Punjab snakkes det naturligvis punjabi - parallelt med det offisielle språket urdu. Men du kommer langt med engelsk. Årsaken ser du i storbyen Lahore, som er sterkt preget av britisk kolniarkitektur. Ulike regimer har dominert denne byen gjennom århundrene, sentralt som den ligger i den nordlige delen av subkontinentet. Blant de største attraksjonene er Janghir-palasset og den praktfulle Badhsa-moskeen. Joda - du rettet riktig. Linkene er hentet fra forfatteren Torgrim Eggens nettsider om og rundt hans innvandrerrroman Hilal. Stikk i strid med sitt ufortjente rykte som de muslimske mørkemennenes hjemland møter pakistanere deg på hjemmebane med en gjestfrihet som er sjelden ellers i verden. Folk virker oppriktig glad for at du besøker dem, og du bør ikke bli overrasket om tilfeldige mennesker trykker hånden din og ønsker deg velkommen. I samme åndedrag spør de hvor mange barn du har og hvordan det står til med dem. pass på å returnere spørsmålet - om du har barn eller ikke! Du kan være relativt sikker på at den vennlige pakistaneren har det... Beveger du deg lenger nordøst i Punjab kommer du til hovedstaden Islamabad. Her er det lite å se, bortsett fra en diger, moderne og nokså uskjønn kjempemoské bygget av en saudiararabisk sjeik, samt kilometervis med overklassevillaer tilhørende pakistanske poltikere og utenlandske diplomater. Dra heller rett til nabobyen Rawalpindi, som underlig nok har forblitt uberørt av Islamabads ytre prakt. Ved grensa til urolige Afghanistan finner du den utrolig fascinerende smuglerbyen Peshawar. Her hersker en tilsynelatende lovløs bandittkultur, og pakistanske myndigheter vokter seg vel for å trå de lokale stammehøvdingene for nære. En rekke sosiale normer svært fremmede for nordmenn hersker - i hvert fall ynder lokalbefolkningen å framstille det slik. Dersom du ser ansiktet til en kvinne, må dø dø øyeblikkelig. Sjansene er uansett ikke særlig store for en smugtitt med døden til følge , for her er damene virkelig godt kledd. I og rundt Peshawar lever det over 200 000 flyktninger fra den afghanske krigen, som har endret seg fra å være frigjøringskrig fra Sovjet til å bli en regulær borgerkirg. Utenlandske hjelpeorganisasjoner er derfor godt representert - og det er ikke umulig at du treffer på nordmenn. Nordmenn treffer du også i byen Kharian, en by med ca. 300 000 innbyggere i området der de mange av utvandrerne til Norge stammer fra. Over et skilt med "Pupos frisørsalong, Oslo" henger et vaskeekte norsk flagg, og frisøren snakker flytende oslodialekt. Pakistanske studenter i utlandet er flinke til å legge ut informasjon om landet sitt på Internett. En av de bedre stedene å starte er ei side som rett og slett heter Pakistan. Der finner du omtrent alt du trenger å vite om landet - en fyldig orientering om landets nasjonalsport cricket inkludert. Mer direkte rettet mot turister er turistgudieforlaget Lonely Planets Destination Pakistan. Her finner du mer matnytig informasjon om du virkelig har tenkt å reise på ordentlig. Noe mer tilfeldig er en nettside som en gang representerte den den pakistanske studentføderasjonen, men som ikke gjør det lenger. Her kan du likevel slumpe til å finne informasjon på sida av den "offisielle". Kronen på verket er likevel Fazia Begum Rizvis Pakistan-web, som har inkassert "To 5 %"-prisen fra nettoveråkeren Point. God tur!