Saddams PC-frykt

BAGDAD (Dagbladet): Saddam Hussein er ikke så redd for en amerikansk rakett i ny og ne, men PC-er har han et nesten paranoid forhold til.

Grensa mellom Jordan og Irak for noen dager siden: Dagbladets medarbeidere sitter avslappet på VIP-rommet hos Saddams grensevakter og venter på å få passene stemplet. Kamerautstyr blir klarert, og alt ser ut til å gå på fløyel. Så kommer beskjeden:

- Dere må ha spesialtillatelse for PC-ene deres. Egentlig skulle vi hatt et papir fra den irakiske ambassaden i Stockholm, men normalt ville det gått uten. Men nå er det kommet nye regler, får vi vite.

Inn på tollsjefens kontor, der vi venter og venter. Så skriver han og hans nestkommanderende under på tollpapiret som tross papirmangelen i landet er fylt ut i tre eksemplarer. Alt i orden, tror vi.

Da dukker en eldre mann opp med en merkelig tang, litt ståltråd og et par hyssingstumper. Sannhetens øyeblikk er der: PC-ene blir plombert. En 550 kilometers tur i drosje gjennom ørkenen venter.

Morgenen etter møter vi på informasjonsministerens pressesenter i Bagdad og får beskjed om å dra til tollhuset utenfor byen. Nye underskrifter, ny ventetid og ordre om å dra tilbake til pressesenteret. Der får vi den definitive beskjed:

- Skal plomberingen bli fjernet, må informasjonsministeren skrive under på tillatelsen. Finansministeren må kontrasignere. Det tar minst to uker.

PC-ene våre havner i tollvesenets varetekt. Dagen før vi skal forlate Irak møter sjåføren vår til avtalt tid hos tollsjefen i Bagdad. Fem timer seinere kommer han tilbake til oss, med en soldat i uniform på slep. Han vokter PC-ene våre og skal være med oss gjennom ørkenen og fram til grensa.

Hadde han bare vært bevæpnet, kunne han reddet oss fra eventuelle landeveisrøvere, tenker vi. På grensa foregår den offisielle tilbakeleveringen av våre forferdelige våpen, skrive- og senderedskapene våre.