Sensurdebatt på europeisk

Amerikanerne diskuterer for tida nettsensur i rettssalen i Philadelphia. De europeiske landene debatterer på det politiske plan - mer dempet og saklig. Resultatet kan bli en felles europeisk politikk på dette området. Av TORE NESET Om denne politikken blir ryddigere og klarere enn den kaotiske og dypest sett umulige amerikanske varianten, gjenstår å se. For her beveger landene seg - og til og med provinser og delstater - på hele skalaen mellom absolutt liberalisme og absolutt forbud. Det hele begynte med den tyske delstaten Bayern. Der stormet plutselig det lokale politiet Munchen-kontoret til den amerikanske nettleverandøren CompuServe, som i tillegg til sine egne lukkede tjenester også tilbyr sine abonnenter regulær Internettforbindelse slik som Telenor og Schibsted i Norge. Det var først og fremst de lukkede tjenestene politiet var interessert i. Her fant man enkelt fram til barneporno via CompuServes tyske diskusjonsgrupper eller såkalte "fora". CompuServe, som er verdens største på sitt felt og nummer to i USA, er livredde for sitt navn og rykte. De satser i stor grad på familiemarkedet, og har som salgsargument at de garanterer mot svindel og snusk i sitt lukkede nett. Derfor la de seg på ryggen for Bayern-politiet med en gang, og lovet bot og bedring. De omstridte barneporno-gruppene ble kastet ut, og selskapets programmerere satte seg øyeblikkelig ned for å lage programmer som kunne holde slike uhumskheter ute i framtida. Disse og lignende "fysj-filtre" har seinere blitt selve kronargumentet for liberalerne i den amerikanske nett-debatten. Snarere enn å la myndighetene kontrollere nettet, vil slike filtre kunne gi den enekelte levarandør eller til og med den enkelte nett-abonnent muligheten til å stenge ute uønsket materiale, mener de. Vil ha "fysj-filter" Europakommisjonen holder nå på å utarbeide grunnlagsmateriale for en felleseuropeisk politikk på området. I følge en talskvinne for kommisjonen er "fysj-filteret" en av de mest interessante mulighetene man vil se på. Sentral kontroll fra myndighetenes side regnes dermed som urealistisk, i motsetning til i USA. Men selv dette vil trolig komme i konflikt med de enkelte landenes politikk. Den tyske justisminister Edzard Schmidt-Jortzig bebudet nylig et lovforslag som i praksis vil gjøre det umulig å straffeforfølge leverandører og andre som måtte legge ut ulovlig materiale. Om slikt materiale blir oppdaget, må myndighetene bevise at leverandøren faktisk var klar over at det lå der - uten å foreta seg noe i sakens anledning. Om leverandøren eller personen nekter for dette, vil det i praksis være umulig å bevise skyld. Tankelesning hører jo foreløpig ikke med til politiets etterforskningsmetoder. Liberale Nederland Nederland, selve liberalismens fyrtårn i Europa med sitt tradisjonelt liberale syn på alt fra porno til narkotika, har en egen variant på beddingen. I politikerkretser der i gården finner man det interessant at man kan skjerme barn fra moralsk betenkelige sider ved nettet. Men samtidig vil man sikre seg at det i samme slengen ikke blir vanskeligere for voksne å finne porno og annen hygge! Å kikke på slikt blir i Nederland betraktet som en menneskerett som det på ingen måte er myndighetenes eller Internett-leverandørenes oppgave å stille seg i veien for. Skeptiske briter Britene er på sin side skeptiske til enhver politikk på dette området. Ikke minst på grunn av den sittende regjeringens inngrodde skepsis til EU og felleseuropeisk politikk generelt, men også på grunn av de erfaringer man har gjort med en ganske restriktiv sensur på film og video. Slikt koster tid og pund, noe den britiske offentlige sektor ikke har noe særlig av. Resultatet er blitt en lite effektiv kontroll. Samtidig får alle som er interessert tak i snusket sitt via andre EU-land. Det er naturligvis forbudt å selge materiale som strider mot britisk lov i Storbritannia, men EUs tollunion gjør privat import til en lek. Britiske myndigheter ser i prinsippet det å kalle opp en utenlandsk hjemmeside på nettet som samme sak. Med andre ord ikke politiets bord før det ligger på en maskin i Bristol eller Newcastle og åpent blir tilbudt andre. Fransk ro Frankrike, som i følge ryktene i databransjen nå er i ferd med å bygge ut sitt mangeårige, statlige Minitel-system til full Internett-forbindelse i samarbeid med selveste Microsoft, ser med stor ro på sex-tilbudene. Så lenge ingen legger ut graderte opplysninger om franske prøvesprenginger eller andre statshemmeligheter, er det meste greit for regjeringen. "Fysj"-filter eller til og med statlig kontroll i et land som ikke en gang hever et øyebryn når elskerinnen møter i en statsministers begravelse, fortoner seg unektelig noe fjernt. Om Microsoft vil se det på samme måten, gjenstår å se. Uansett har Frankrike lang tradisjon for å legge teknisk infrastruktur under statlige vinger. Og på Minitel-systemet har franskmenn kunnet bestille seksuelle tjenester og utveksle sine slibrigheter uhindret så langt. Norge venter Her hjemme ha både statsminister Gro Harlem Brundtland og kulturminster Åse Kleveland gitt uttrykk for at en samkjørt europeisk politikk er vår eneste redning fra styggedommen på nettet. Kr.F.s Kjell Magne Bondevik har vært inne på det samme, mens SVs Erik Solheim er mest opptatt av at teknologien skal utbres til folket. Dermed kan vi neppe vente noen klar norsk poltikk på dette området før EU-landene har fått kranglet fra seg.