Virusbløffer skremmer Data-Norge

Bruken av e-post har eksplodert de siste årene, og falske meldinger om datavirus har spredt seg som virus. Advarsler om datavirus-meldinger kan skape panikk over store deler av verden i løpet av dager, men i virkeligheten er det ofte falsk alarm.

Noen av juksemeldingene er så avanserte at selv erfarne brukere går i fella.

- Rundt 80 prosent av meldingene vi får om e-postvirus er bløffmeldinger, og vi får et par hundre meldinger hver uke, sier David Crawford som er datasikkerhetsanalytiker hos det amerikanske energidepartementets rådgivningsorgan for data (CIAC) i California.

Enkle ofre

Manglende tekniske kunnskaper gjør at de fleste e-postbrukerne er enkle ofre for virusbløffer. Mange av bløffene er pakket inn i teknisk språk som egentlig ikke betyr noenting, men som gjør folk redde. For å advare venner og kjente, sendes e-posten videre i lynfart, og i løpet av timer og dager kan tusenvis av brukere ha blitt skremt av den samme bløffmeldingen.

Erfarne bløffmakere kan enkelt manipulere avsenderfeltet, så det er uråd å oppspore den opprinnelige avsenderen.

- Vi har hatt kunder som har sendt ut interne e-postmeldinger for å advare mot virus som viste seg å være en bløff, sier Tom Christensen, daglig leder i Norman Data Defence Systems.

Søppel og lureri

Etter at e-postbruken har eksplodert har også markedet for bløffmakere skutt i været. Nå fylles de elektroniske postboksene til nordmenn med søppelpost og bløffmeldingen. Blant de mest kjente bløffene er Good Times, Deeyenda, Irina, Make Money Fast, Ghost og Naughty Robots.

Mange av bløffene hevdes å være videreformidling av meldinger som er lagd av det amerikanske Federal Communication Commission (FCC).

- FCC sender ikke ut advarsler om viruser, sier Crawford. Han anbefaler folk å tenke seg om når de leser om slike advarsler. Dessuten bør teknisk sjargong og instruksjoner til e-postbrukeren få varsellampene til å blinke.

Bare vedlegg

- Virusbløffene er ekstra skumle når de er blitt allment kjent. Av og til lager noen et ekte virus som de sender med bløffmeldingen. Dermed kan maskinen bli smittet likevel, sier Per Hansen, direktør i PDI Consult AS, som spesialiserer seg i å jakte på datavirus.

Han understreker at e-post ikke kan inneholde virus i seg selv.

- Bare vedlegg til e-postmeldinger kan ha virus. Derfor bør alle vedlegg behandles om om de er infiserte, sier Hansen.

Mer informasjon om virusbløffer fra CIAC kan du finne på denne internettadressen: http://ciac.llnl.gov/ciac/CIACHoaxes.html