MAKT: Valget i fjor ga KrF og Venstre en nøkkelrolle i Stortinget, og samarbeidsavtalen med Høyer og Frp sier at de skal forhandle med regjeringspartiene om budsjett først. Den posisjonen vil KrF bruke til å sikre at bistandsbudsjettet ligger på 1 prosent av BNI, slår KrF-leder Knut Arild Hareide fast. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
MAKT: Valget i fjor ga KrF og Venstre en nøkkelrolle i Stortinget, og samarbeidsavtalen med Høyer og Frp sier at de skal forhandle med regjeringspartiene om budsjett først. Den posisjonen vil KrF bruke til å sikre at bistandsbudsjettet ligger på 1 prosent av BNI, slår KrF-leder Knut Arild Hareide fast. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

- 1 prosent til bistand er vårt mest ufravikelige krav

KrF vil bruke sin maktposisjon til å sikre at bistanden ligger på 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) i hele stortingsperioden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter det Dagbladet erfarer, har regjeringen satt av mindre enn 1 prosent av bruttonasjonalinntekten, BNI, til bistand på neste års statsbudsjett.

Men KrF vil bruke sin nøkkelposisjon i Stortinget til å sikre at bistanden ligger på 1 prosent av bruttonasjonalinntekten i hele stortingsperioden. Hvis regjeringen ikke innfrir, kan KrF sikre flertall med Ap. Det gjør KrF-leder Knut Arild Hareide klart overfor Dagbladet.
Omkamp
Heller ikke i fjor leverte regjeringen 1-prosent nivået i sitt forslag til statsbudsjett, men KrF fikk det presset på plass gjennom budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF i Stortinget.

Bistandskutt Etter det regjeringen erfarer, prøver regjeringen seg i budsjettet som kommer i morgen, på omkamp. I trontaledebatten i går ga KrF-leder Knut Arild Hareide klar beskjed:

- Som nøkkelparti i Stortinget vil vi sikre at bistanden ligger på 1 prosent i denne stortingsperioden, sa Hareide.

Garantist Overfor Dagbladet slår Hareide fast at KrF vil være garantist for at bistanden ligger på minst 1 prosent.

- Dersom regjeringen prøver seg på omkamp om bistand, blir det en viktig sak for oss å forhandle på plass. 1 prosent av BNI til bistand er vårt mest ufravikelige krav, sier Hareide til Dagbladet.

- Hvorfor er prosenten så viktig hvis totalsummen vokser?

- Det er viktig å holde fast på et mål. Når BNI øker, er det riktig at vi får vekst. Men fattigdomsbekjempelse er en av våre viktigste utfordringer.

Jeg har aldri hørt at prosentnivå ikke er viktig når det gjelder samferdselsbudsjetter eller andre politikkområder. Vi er enig med regjeringen i å ha fokus på resultatene av bistanden, men det må ikke bety nedgang i bistanden, sier Hareide.

Håper på enighet Han sier imidlertid at han er optimist foran statsbudsjettet og budsjettforhandlingene i Stortinget.
- Regjeringen vet at bistand er en viktig sak for oss. Hvis vi ikke får med oss regjeringen, vil vi bruke vår posisjon til å søke støtte med Ap.

Men vi hadde god dialog med regjeringen i fjor, sier Hareide.

Takket nei I trontaledebatten gjentok leder i utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), invitasjonen til KrF om et bistandsforlik med Ap. Takket nei Hareide takket høftlig nei og henviste til samarbeidsavtalen med regjeringspartiene om å forhandle om budsjett med dem først.

- I fjor kom vi i mål med en god løsning med Høyre og Frp. Vi står fritt til å inngå allianser i Stortinget, men bistand er en budsjettsak, og da går vi først til Høyre og Frp, sier Hareide.

Bør gå til Ap Til Dagsavisen sier flere sentrale KrF-politikere at KrF-leder Knut Arild Hareide bør utnytte rollen som leder av et sentrumsparti. Flere vil nå diskutere samarbeid med Arbeiderpartiet i 2017.

Dagsavisen har vært i kontakt med en rekke sentrale KrF-politikere. Flere av dem gjør det klart at samarbeidsavtalen med Høyre og Frp ikke vil vare evig. Flere nevner en allianse med Arbeiderpartiet, KrF, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne som en reell mulighet.

- Fram mot neste stortingsvalg må vi diskutere hva som er vårt prosjekt og hva KrF vil oppnå. Et sentrumsparti må kunne henvende seg både til høyre- og venstresiden for å se hvor de får mest gjennomslag, sier kommunalråd og gruppeleder for KrF i Trondheim, Geirmund Lykke til Dagsavisen.

Jonas godt mottatt At Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk inn for å drøfte en mer fleksibel kontantstøtte for ettåringer, er blitt godt mottatt i Kristelig Folkeparti — Støre ordlegger seg på en annen måte enn Stoltenberg. Det ligner mer på måten vi tenker i KrF og øker tilliten i KrF-kretser, påpeker Lykke.

RØDGRØNT OG GULT: Etter kommunevalget i 2011 inngikk KrF og Miljøpartiet De Grønne samarbeid med de rødgrønne. KrFs Geirmund Lykke (til venstre) mener KrF på riksplan bør vurdere samarbeid med Ap til fordel for dagens regjeringspartier. Til høyre for Lykke Marte Løvik (Ap), Ottar Michelsen (SV), Jan Bojer Vindheim (Miljøpartiet De Grønne) og Rune Olse (Ap). Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer