OLJEKUTT FOR KLIMA: Debatten har lenge rast om det vil ha noen klimaeffekt dersom Norge reduserer oljeutvinningen. Nå har en ny artikkel, signert ti økonomer, satt fyr på debatten igjen. Bildet viser plattformen Oseberg Øst. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB Scanpix
OLJEKUTT FOR KLIMA: Debatten har lenge rast om det vil ha noen klimaeffekt dersom Norge reduserer oljeutvinningen. Nå har en ny artikkel, signert ti økonomer, satt fyr på debatten igjen. Bildet viser plattformen Oseberg Øst. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet

- I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Ti norske økonomer, blant dem fem professorer ved Universitetet i Oslo og to seniorforskere i Statistisk sentralbyrå, publiserte nylig en artikkel i Samfunnsøkonomen.

Der de angriper de et sentralt argument i diskusjonen om norsk oljeproduksjon og klima:

Å kutte i oljeutvinningen i Norge vil ikke begrense global oppvarming, fordi andre land vil øke sin produksjon med tilsvarende mengde.

Økonomenes hovedkonklusjon er at dette ikke stemmer.

Klassekampen skrev om artikkelen på torsdag, og den er nå publisert i sin helhet hos nettstedet Energi og Klima.

- Oljekutt gir klimakutt

- Det er fortsatt for lite forskning på dette, men tallet er ikke én til én. Hvis vi reduserer med 100 tonn, blir ikke 100 tonn erstattet, sier Bård Harstad.

Harstad er professor ved Universitetet i Oslo, og regnes som en av verdens fremste økonomer på miljø- og ressursøkonomi.

Helt forenklet, forklarer Harstad, vil andre land øke sin produksjon, bare dersom vårt oljekutt gir en høyere oljepris. Men med høyere pris, vil forbruket gå ned.

I motsatt tilfelle: Dersom vårt kutt ikke påvirker oljeprisen, vil ikke andre land begynne å produsere mer olje.

- Det er inkonsistent å påstå at vi ikke påvirker den globale prisen, og samtidig påstå at andre øker sin utvinning om vår reduseres, sier Harstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kan begrense global oppvarming

Harstad understreker at det er usikkerhet om tallene, men han og de andre økonomene viser til en SSB-artikkel fra 2017, om at bare to tredjedeler av kuttet vil bli dekket opp gjennom økt produksjon i andre land.

Det vil, ifølge artikkelen, gi en reduksjon i utslippene på ett tonn CO₂, per tonn olje.

«I beste fall en usikker og teoretisk betrakning.» Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør for Norsk Olje og Gass
KUTTE HER?: Barentshavet, der den svært omstridte oljeplattformen Goliat ligger, er et av områdene som trekkes fram som et mulig sted å begrense oljeutvinningen. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB Scanpix
KUTTE HER?: Barentshavet, der den svært omstridte oljeplattformen Goliat ligger, er et av områdene som trekkes fram som et mulig sted å begrense oljeutvinningen. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB Scanpix Vis mer

Forskerne mener at oljekutt på norsk sokkel er én av måtene Norge kan bidra til å begrense global oppvarming, dersom vi ønsker å bidra utover forpliktelsene vi har påtatt oss i Parisavtalen.

De skriver dessuten at et oljekutt sannsynligvis kan være et av flere tiltak, dersom vi ønsker å gjøre det billigst mulig.

- Den siste oljen som hentes opp fra et felt er bare marginalt lønnsom. Samtidig kan vi få en positiv klimaeffekt, ved å innføre reguleringer som gjør at den blir liggende, sier han.

Avgift og færre lisenser

Virkemidlene Harstad og økonomene skisserer for å gjennomføre oljekutt i Norge er å:

  • Dele ut færre lisenser, for eksempel i sårbare områder, som også kan gi en positiv tilleggseffekt for miljøet.
  • Og/eller innføre en avgift per utvunnet enhet. Det vil, ifølge økonomene, gjøre at oljefelter som er marginalt lønnsomme, ikke blir produsert.

Økonomene peker på flere svakheter i Parisavtalen, blant annet at mange land ikke har bindende utslippsmål fram mot 2030.

De viser også til at målene som til nå er meldt inn av de ulike nasjonene, «gjør det krevende å nå togradersmålet, og strekker neppe til for å nå 1,5-gradersmålet».

«Usikre konsekvenser gir ikke grønt lys for rask utvinning.» Bård Harstad, professor i Økonomi ved UiO

- En forsikring

Norge bidrar allerede utover Parisavtalen gjennom regnskogsatsingen, og økonomene mener det er gode grunner for at et kutt i oljeutvinningen også bør vurderes.

- I beste fall, som er at Parisavtalen blir en suksess, har et oljekutt ingen effekt, siden marginal utvinning uansett blir ulønnsom. I verste fall, at avtalen mislykkes, er det en slags forsikringsordning, sier Harstad.

Økonomene trekker fram tre alternative scenarioer:

  • Verden har stor tro på Parisavtalen, gjennomfører det som kreves, og når klimamålene. Da er det ikke behov for noen «forsikring».
  • Få har tro på Parisavtalen, og det gjøres for lite for å kutte utslipp. I dette tilfellet vil et kutt i oljeproduksjonen være en forsikring, som kan begrense de verste effektene av at avtalen mislykkes.
  • Dersom få har tro på Parisavtalen, men den likevel viser seg å bli en suksess, vil oljekuttene uansett ikke ha ført til store økonomiske tap. Den minst lønnsomme oljen ville likevel ikke ville blitt hentet opp - fordi etterspørselen etter fossil energi er lavere i ei framtid der vi når Parismålene.

- Et spørsmål om tid

- Selvsagt vil en slik politikk være mer effektiv om flere land går sammen om redusert utvinning. En implikasjon er derfor at noe av det beste Norge kan gjør for klimaet, kan være å forsøke å få andre land til å gå med på en reduksjon, sier Harstad.

Han mener Arktis er en «naturlig kandidat».

Blant annet fordi det er dyrt å utvinne olje der, og fordi flere av landene som gjør krav på utvinning i Arktis er velstående, og dermed ikke vil rammes hardt av en noe lavere oljeproduksjon.

Harstad sier han tror det bare er et spørsmål om tid før problematikken de tar opp, får konsekvenser for norsk oljeutvinning.

- Det pågår allerede en debatt om iskanten, og hvilke felter vi skal åpne i nord. Argumentet om klimautslipp hevdes stadig oftere, og blir tatt hensyn til. Dersom Parisavtalen ikke ser ut til å bli en suksess, vil dette bli enda mer relevant. Da må vi tenke alternativt, sier han.

AVFEIER ØKONOMENE: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør for Norsk Olje og Gass og landets mektigste oljelobbyist, mener argumentene for oljekutt er basert på usikker kunnskap og gale premisser. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB Scanpix
AVFEIER ØKONOMENE: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør for Norsk Olje og Gass og landets mektigste oljelobbyist, mener argumentene for oljekutt er basert på usikker kunnskap og gale premisser. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB Scanpix Vis mer

- En usikker og teoretisk betraktning

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør for bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass, sier til Dagbladet at han avfeier hele artikkelen, og kaller den «i beste fall en usikker og teoretisk betraktning».

For det første mener han det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for å hevde at norsk olje ikke vil bli erstattet på markedet.

- Verden har god tilgang på olje, og et kutt i Norge vil utgjøre en svært liten del av markedet. Det er ikke grunnlag for å si at det vil påvirke prisen på en slik måte at det gir redusert etterspørsel.

Schjøtt-Pedersens andre innvending er at han mener økonomene gjør et teoretisk skille mellom olje og gass.

- Premisset er at vi kan kutte bare olje. Men du vet ikke om du finner olje eller gass før du begynner å lete, og i stor grad finner du en kombinasjon. Samtidig vet vi at norsk gass som erstatning for kull, er helt avgjørende for å få ned europeiske utslipp.

Velferden til Ola og Kari

Den tredje innvendingen er at økonomene, ifølge Schjøtt-Pedersen, ikke tar hensyn til «kvaliteten på oljen».

- Oljen fra Norge er av en sånn karakter at den fører til lavere utslipp fra forbrenning, enn olje fra andre deler av verden. I tillegg er utslippene fra vår utvinning langt under verdensgjennomsnittet.

- I sum gjør dette artikkelen til en teoretisk øvelse, basert på stor usikkerhet. Og det er ikke noe vi kan basere oss på, når vi skal diskutere sykehus, skoler og velferden til Ola og Kari nordmann, sier Schjøtt-Pedersen.

- Usikkerhet gir ikke grønt lys

Til Schjøtt-Pedersens innvendinger, sier Bård Harstad at dersom et norsk kutt ikke påvirker prisen, er det «logisk umulig» at andre land vil øke sin produksjon, da økt produksjon motiveres av pris.

Han sier også at utslippene knyttet til utvinning, er veldig små sammenliknet med forbrenningen, og at argumentene de kommer med ikke forutsetter at olje og gass alltid kommer fra forskjellige felt.

I artikkelen foreslår de en avgift bare rettet mot olje, og viser til at mange felt har «en klar overvekt av enten olje eller gass».

- Til det siste Schjøtt-Pedersen sier, vil jeg si at all politikk baserer seg på usikkerhet. Usikre konsekvenser gir ikke grønt lys for rask utvinning.