Slaget ved Verdun under første verdenskrig blir husket som et av de blodigste i verdenshistorien og en vettløs sløsing med menneskeliv. Søndag er det 100 år siden den første granaten falt.

Infernoet startet tidlig om morgenen den 21. februar 1916. I ly av morgentåken rykket tyske tropper fram mot Verdun, væpnet med over 1.200 kanoner. Den første granaten traff kirkespiret i Verdun. Før dagen var omme, hadde over 1 million granater falt over den 40 kilometer lange fronten rundt byen.

- Det var noe ingen hadde sett før, det var en ildstorm, sier Edith Desrousseux de Medrano ved minnesenteret i Verdun til nyhetsbyrået DPA.

Blodbadet varte i 300 dager og kostet over 700.000 soldater livet. For første gang i historien ble flammekastere tatt i bruk, mens snikende giftgass ga mange soldater kvelningsdøden.

Blø i hjel Hensikten bak angrepet var rett og slett å blø ut franskmennene, har historikere hevdet i ettertid. Planen for blodbadet var det den tyske generalen Erich von Falkenhayn som sto bak. Hans plan om en rask erobring av Paris hadde slått feil, og i stedet vendte han de tyske styrkene mot Verdun, regnet som en innfallsport til den franske hovedstaden.