100-åring i endring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • 1. april i år fyller LO 100 år. Organisasjonen, som inntil 1957 kalte seg Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, starter i jubileumsåret en kampanje for å rekruttere akademikere. Ved neste hovedoppgjør skal LO prioritere de langtidsutdannede, og lover å stå på for å få ned studierenta. - Det skal lønne seg å ta utdanning, sier Yngve Hågensen som tidligere har stått steilt på at langtidsutdannede er en privilegert gruppe.
  • Det er en overmoden kursendring LO tar fatt på. Jern- og metallarbeidernes barn har gått på universiteter og distriktshøgskoler. Den nye yrkesgenerasjonen kvinner finnes i stor grad innen yrker som krever høgskoleutdanning. Den tradisjonelle industriarbeideren er blitt prosessoperatør, og har minst like høy lønn og like lite skitt under neglene som lærere og sykepleiere. Hvis LO ikke lykkes i å få et bedre fotfeste blant de langtidsutdannede, vil 100-åringen raskt forvitre.
  • Det er ingen enkel etappe avtroppende LO-leder Yngve Hågensen fyrer av startskuddet for. LO skal premiere utdanning og akseptere større lønnsforskjeller, men fortsatt skal kampen forlikelønn og de lavtlønte stå sentralt. Slik kan en programerklæring lyde, men når potten skal fordeles ved forhandlingsbordet, må noen vinne og andre tape. Da vil LOs vilje til å orientere seg mot akademikerne bli satt på prøve.
  • De gruppene LO skal rekruttere blant er i dag dominert av profesjonsorganisasjoner som arbeider minst like mye med faglige spørsmål som med lønn. Men LO har ingen tradisjon for profesjonsorganisering. De har derimot en erfaring med Skolenes Landsforbund som organiserer både lærere, vaktmestere og kontorpersonale, og som aldri har blitt noen suksess. Skal LO lykkes i sin akademikeroffensiv, må LO skape et organisasjonstilbud som gir akademikerne et faglig fellesskap, ikke bare et fagforeningsfellesskap med ansatte med samme arbeidsgiver. Dessuten må flere akademikere enn Gerd-Liv Valla fronte LO utad.