100 års sosialisme

Det franske sosialistpartiet fyller 100 år. Partiet er igjen delt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Jubileet kunne ha vært festligere. Sosialistpartiet har sjelden vært så splittet som nå, med åpenlyse motstandere av partiets ja til EUs grunnlovstraktat. Jubileumsfeiringen var heller ikke særlig festlig: et to dagers seminar om «100 års sosialisme». Nesten ingen av lederne var til stede.

DEN SOSIALISTISKE bevegelsen brukte tid på å bli et politisk parti. Den drømte om å endre det økonomiske og sosiale styrkeforholdet. Først under Paris-kommunen i 1870- 71 utgjorde arbeiderbevegelsen en viktig minoritet. Men kommunen ble knust av Versailles-troppene og lederne sendt i eksil. Først i 1890-åra ble sosialismen en politisk styrke. I 1893 ble femti medlemmer valgt inn i Nasjonalforsamlingen. Den politiske sosialismen, som også da var delt i rivaliserende fraksjoner, hadde store problemer med å forenes i bevegelsen SFIO i 1905.

MEN TIL SLUTT utgjorde sosialistene en styrke. Like før første verdenskrig hadde de 100 representanter i Nasjonalforsamlingen. Deres store leder var Jean Jaurès. Denne filosofen og historikeren ble valgt første gang i 1893 og kjempet for gjenforeningen av sosialistpartiet, som han ble en av lederne for. Han var Dreyfus-tilhenger og stiftet avisa L\'Humanité. Men det var som den store motstanderen av kolonialismen og første verdenskrig han ble mest kjent. Det var derfor han ble myrdet i 1914.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JAUrÈS ER en utrolig populær figur. Nylig viste fjernsynet et portrett av den sosialistiske kjempen. Det ble fulgt av millioner av seere. En del av innspillingen foregikk i Tarn-regionen, der Jaurès gikk imot at en gruve ble stengt. Befolkningen der husket Jaurès og ba produksjonen om å være nøyaktig. Han var en stor humanist. Jaurès opplevde ikke kongressen i Tours i 1920, der kommunistpartiet brøt ut. Tre fjerdedeler av delegatene sluttet seg til Den tredje internasjonale. Léon Blum, en annen legendarisk sosialist, holdt stand. Han ble statsminister for den «populære fronten» i 1936, mest kjent for ha innført ferie for alle.

SOSIALISTPARTIET hadde en egen evne til motsigelse mellom teori og praksis. Den tok ikke slutt med annen verdenskrig. På kongressen i 1946 holdt man seg til marxistiske teorier. Partiet fikk regjeringsansvar flere ganger, og delte seg ved flere anledninger. Bunnen var nådd ved presidentvalget i 1969, der Gaston Defferre fikk 5 prosent av stemmene. Det måtte en ny sterk mann til, François Mitterrand, for å klare å samle partiet i 1971. Og vinne presidentvalget ti år seinere, etter å ha inngått en historisk allianse med kommunistpartiet, som ble fullstendig kvalt. Siden har sosialistpartiet gått tilbake, til det nye historiske nederlaget i 2002, der partiets kandidat Lionel Jospin ikke engang nådde opp til annen valgomgang, men ble slått av Le Pen.