100 års sosialisme

Det franske sosialistpartiet fyller 100 år. Partiet er igjen delt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Jubileet kunne ha vært festligere. Sosialistpartiet har sjelden vært så splittet som nå, med åpenlyse motstandere av partiets ja til EUs grunnlovstraktat. Jubileumsfeiringen var heller ikke særlig festlig: et to dagers seminar om «100 års sosialisme». Nesten ingen av lederne var til stede.

DEN SOSIALISTISKE bevegelsen brukte tid på å bli et politisk parti. Den drømte om å endre det økonomiske og sosiale styrkeforholdet. Først under Paris-kommunen i 1870- 71 utgjorde arbeiderbevegelsen en viktig minoritet. Men kommunen ble knust av Versailles-troppene og lederne sendt i eksil. Først i 1890-åra ble sosialismen en politisk styrke. I 1893 ble femti medlemmer valgt inn i Nasjonalforsamlingen. Den politiske sosialismen, som også da var delt i rivaliserende fraksjoner, hadde store problemer med å forenes i bevegelsen SFIO i 1905.

MEN TIL SLUTT utgjorde sosialistene en styrke. Like før første verdenskrig hadde de 100 representanter i Nasjonalforsamlingen. Deres store leder var Jean Jaurès. Denne filosofen og historikeren ble valgt første gang i 1893 og kjempet for gjenforeningen av sosialistpartiet, som han ble en av lederne for. Han var Dreyfus-tilhenger og stiftet avisa L\'Humanité. Men det var som den store motstanderen av kolonialismen og første verdenskrig han ble mest kjent. Det var derfor han ble myrdet i 1914.

JAUrÈS ER en utrolig populær figur. Nylig viste fjernsynet et portrett av den sosialistiske kjempen. Det ble fulgt av millioner av seere. En del av innspillingen foregikk i Tarn-regionen, der Jaurès gikk imot at en gruve ble stengt. Befolkningen der husket Jaurès og ba produksjonen om å være nøyaktig. Han var en stor humanist. Jaurès opplevde ikke kongressen i Tours i 1920, der kommunistpartiet brøt ut. Tre fjerdedeler av delegatene sluttet seg til Den tredje internasjonale. Léon Blum, en annen legendarisk sosialist, holdt stand. Han ble statsminister for den «populære fronten» i 1936, mest kjent for ha innført ferie for alle.

SOSIALISTPARTIET hadde en egen evne til motsigelse mellom teori og praksis. Den tok ikke slutt med annen verdenskrig. På kongressen i 1946 holdt man seg til marxistiske teorier. Partiet fikk regjeringsansvar flere ganger, og delte seg ved flere anledninger. Bunnen var nådd ved presidentvalget i 1969, der Gaston Defferre fikk 5 prosent av stemmene. Det måtte en ny sterk mann til, François Mitterrand, for å klare å samle partiet i 1971. Og vinne presidentvalget ti år seinere, etter å ha inngått en historisk allianse med kommunistpartiet, som ble fullstendig kvalt. Siden har sosialistpartiet gått tilbake, til det nye historiske nederlaget i 2002, der partiets kandidat Lionel Jospin ikke engang nådde opp til annen valgomgang, men ble slått av Le Pen.