100 dager med Frp

Fremskrittspartiet er i ferd med å bli sommerens bestselger, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Jens Stoltenberg, statsråder og andre politikere har tatt sommerferie, benytter Frp som vanlig politikkens fellesferie til å stjele all oppmerksomheten. I løpet av noen dager og et par intervjuer har partiformann Siv Jensen klart å etablere en Frp-regjering som et sannsynlig utfall etter neste valg. Slik Frp-ere har for vane, går hun ikke veien om forbehold og kompliserte regnestykker som ville gledet Geir Helljesen, men som bare forvirrer og kjeder velgerne. Hun går rett til målet. Regjeringskvartalet.

Måten det ble gjort på er et glansnummer i politisk kommunikasjon. Først sier hun i et avslappet sommerintervju med Dagbladet at årets sommerlektyre er ei bok om norske statsministere. Særlig er hun opptatt av Christopher Hornsrud. Deretter sier hun i et intervju med Adresseavisen at partiledelsen bruker sommeren til å planlegge hvordan partiet skal styre de første 100 dagene i regjering. Bud er allerede gått ut til departementene fra Frp’s hovedkvarter, som samler inn informasjon om hvilke beslutninger en slik mindretallsregjering vil kunne ta uten å måtte innom Stortinget.

Effekten uteble ikke. Selv om informasjonen om Frp’s regjeringsforberedelser var kjent fra før, var timingen bedre denne gangen, midt i agurktida og med meningsmålinger som forteller at partiet har grunn til å forberede seg på å ta over makta. Etter noen dager sank budskapet inn i alle kanaler. Selv ikke en gretten partisekretær kunne ødelegge inntrykket av et parti på vei til topps i høyblokka. Geir Mo må vel forstå at han ikke får bedre reklame enn en Valgerd Svarstad Haugland som spår at Frp vil bruke de første 100 dagene til å finne på «mest mulig faenskap», slik han i opphisselsen over å bli kalt useriøs tolket den tidligere Krf-lederen i gårsdagens «Politiske kvarter».

De første 100 dagene er en klassisk distanse for enhver regjering, både her til lands og utenlands. Ved å referere til den plasserer Siv Jensen seg i selskap med de ypperste av seriøse statsledere, men ikke minst etablerer hun et bilde av sin regjering. Den er ikke lenger en fantomtegning på kommentatorenes skissebrett, men en kommende regjering som er i ferd med å fylle timeplanen for de første 100 dagene.

Hornsrud-referansen er kanskje mer kryptisk. Christopher Hornsrud dannet Arbeiderpartiets første regjering i 1927. Arbeiderpartiet var blitt Stortingets største parti etter valget, men avtroppende statsminister Ivar Lykke anbefalte likevel Kongen å peke på Bondepartiet siden Arbeiderpartiet langt ifra var stuerent. Det var da kong Haakon skal ha kommet med den legendariske uttalelsen: «Jeg er også kommunistenes konge.»

Hornsrud rakk bare å regjere i 18 dager etter å ha lagt fram en regjeringserklæring som lovet å skape et sosialistisk samfunn. Et sjokkert borgerskap mobiliserte mot den ferske regjeringen med skittkasting og svartmaling. Etter et besøk hjemme i Bergen fikk Venstre-leder Johan Mowinckel angivelig beskjed av banksjefene i byen at «kommunistene» måtte fjernes av hensyn til rikets økonomiske sikkerhet. Som kjent kom Arbeiderpartiet tilbake og dominerte norsk politikk i flere tiår, en rolle Frp nå drømmer om å få.

Det hører imidlertid med til historien at Ap først fikk beholde makta da partiet modererte både politikk og retorikk.

Enhver regjering kan rekke en hel del på 100 dager. Frp’s innvandringspolitisk talsmann Per Willy Amundsen forsikrer for eksempel at her skal man stenge grensene så godt det lar seg gjøre uten å spørre Stortinget om lov. Men når Frp reklamerer med at partiet nærmest skal starte en revolusjon i løpet av 100 dager, er det ren propaganda. Den revolusjonen blir stanset i løpet av 48 timer, den tida det tar Stortinget å avsette en mindretallsregjering.

– Vi selger ingen bjørner før skinnet er skutt, sa Siv Jensen også i sommerintervjuet med Dagbladet. Vel, vi skjønner hva hun mener, ikke sant, og det er hele vitsen med slike øvelser. De etablerer falske sannheter, som at en ren Frp-regjering er et sannsynlig utfall etter neste valg. Det må i så fall tilføyes, det minst sannsynlige utfallet.

Siv Jensen vet bedre enn de fleste at det som går opp, går ned. Derfor liker hun ikke dagens gode målinger, og kanskje selger hun valgflesk før grisen er skutt, men politikere i samme marked har begynt å svette i sommerkulda. Erna Solberg kjørte bil i Dagsrevyen i kryssklipp med siste ukers dødsulykker på veiene og forsikret at det første Høyre skulle gjøre i regjering var å pøse ut penger til veibygging. Hvem sier at de to ikke kan regjere sammen?

Men vil Harald si om et år: Jeg er også Frp’ernes konge?