Krigen i Ukraina:

100 dagers grusomhet

Det som Russland trodde skulle bli en rask krig, har i dag vart i 100 dager. Hva skjer videre i Ukraina nå?

SØRGER: Familiemedlemmer til den 96 år gamle Borys Romanchenko sørge ved hans grav i Kharkiv i Ukraina. Han overlevde tyskernes fangeleirer under 2. verdenskrig, men ble skutt av russiske soldater i sitt eget hjem i Ukraina. Foto: Reuters/NTB.
SØRGER: Familiemedlemmer til den 96 år gamle Borys Romanchenko sørge ved hans grav i Kharkiv i Ukraina. Han overlevde tyskernes fangeleirer under 2. verdenskrig, men ble skutt av russiske soldater i sitt eget hjem i Ukraina. Foto: Reuters/NTB. Vis mer
Publisert

Tidlig om morgenen torsdag 24. februar kom meldinga om at russiske styrker hadde invadert Ukraina. Det man hadde fryktet, men i det lengste trodde man skulle unngå, var et faktum.

Det var krig i Ukraina.

Kilder Dagbladet var i kontakt med hadde våknet opp i femtida om morgenen av bomber som slo ned like i utkanten av Kyiv. Snart kom det meldinger om raketter som hadde slått ned flere steder i Ukraina, også vest i landet.

Landet ble angrepet fra øst, nord og fra sør, mens ukrainere rømte vestover i landet i retning Polen, Moldova eller Romania.

Konflikten i Ukraina startet i 2014 da Russland annekterte Krim. Russlands annektering av Krim inspirerte prorussiske grupperinger i Øst-Ukraina til å protestere mot ledelsen i Kyiv. Dette utløste borgerkrigen i Ukraina, hvor Russland ga sin støtte. 14 000 mennesker ble drept som et resultat av krigen.

PALLE YDSTEBØ: Oberstløytnant/seksjonssjef Palle Ydstebø fotografert på Akershus festning. Foto: Terje Pedersen / NTB
PALLE YDSTEBØ: Oberstløytnant/seksjonssjef Palle Ydstebø fotografert på Akershus festning. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

- Da Vladimir Putin innledet krigen 24. februar i år trodde han det skulle bli en kortvarig krig hvor ukrainerne raskt skulle overgi seg. Russerne forventet en stille maktovertakelse, som da de annekterte Krim åtte år tidligere. Slik ble det definitivt ikke, sier Palle Ydstebø, Oberstløytnanten ved Forsvarets høgskole.

Putins angrep mot Ukraina var koordinert fra alle fronter. Fra før sto de oppmarsjert nord for Ukraina med 30 000 soldater som hadde deltatt på en militærøvelse i Hviterussland. De resterende ca. 150 000 russiske soldatene sto i øst og i sør.

- Til tross for at amerikansk etterretning hadde offentliggjort Putins plan for å angripe Ukraina, valgte russerne å gjennomføre dette med styrker som ikke var satt sammen for å møte stor militær motstand, sier Palle Ydstebø.

KLASEBOMBER: En russisk klasebombe har akkurat eksplodert i Donetsk. 25 mennesker ble angivelig drept i angrepet. Foto: PA/NTB.
KLASEBOMBER: En russisk klasebombe har akkurat eksplodert i Donetsk. 25 mennesker ble angivelig drept i angrepet. Foto: PA/NTB. Vis mer

Putin forventet lett motstand

Han tror den russiske presidenten forventet at slaget om Kyiv skulle bli like enkelt som da de invaderte Krim i 2014. Den gang grep ikke ukrainerne til våpen, og maktovertakelsen foregikk uten noen form for krigshandlinger.

- På den måten tok Putin en stor risiko. Han var ikke forberedt på å møte i nærheten av så tøff motstand som Ukraina stilte opp med. Planen kollapset første kvelden. Etter ei uke var det opplagt at angrepet på Kyiv var totalt mislykket, sier Palle Ydstebø.

Samlingsfiguren Zelenskyj

Da kulene suste rund president Volodymyr Zelenskyj fikk han tilbudet av fra USA om å bli evakuert fra hovedstaden Kyiv for å unngå å bli fanget eller drept av russiske styrke.

- Kampen skjer her. Jeg trenger ammunisjon, ikke skyss, sa Zelenskyj.

NY MELDING: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier i en ny melding at han vil fortsette å forsvare Ukraina. Vis mer

Siden har den tidligere skuespilleren framstått som en samlende og inspirerende kraft gjennom krigen mot Russland. Han har oppholdt seg i Kyiv gjennom hele krigen, og har med god margin vunnet kampen om opinionen.

- Uttalelsen om at han trengte ammunisjon og ikke skyss, har blitt en av krigens ikoniske og samlende ytringer. Den andre ytringen kom da den ukrainske marinesoldaten Roman Hrybov på Slangeøya ble truet av russiske soldater og svarte: «Russisk krigsskip, dra til helvete!», sier kommentator i Dagbladet og tidligere Russland-korrespondent, Morten Strand.

Til sammen mener han disse uttalelsene framstår som et sterkt nasjonalt lim i forsvarskrigen mot Russland.

- Zelenskyj har under krigen vært en betydelig Ukrainsk samlingsfigur og nasjonsbygger, men den fremste ukrainske nasjonsbyggeren er Vladimir Putin. Han har samlet det ukrainske folk og motstandsviljen mot den russiske invasjon. Etter dette blir forholdet til Russland aldri det samme igjen, sier Morten Strand.

BOMBET: En video fra 12. mai viser russiske styrker bombe det som er igjen av stålverket Azovstal i Ukraina. Video: Reuters / Dagbladet TV Vis mer

Putins åpenbare feil

Russlandforsker og direktør ved forskningsinstituttet Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, er ikke i tvil om at dette var en katastrofal avgjørelse.

- Putins største feil de første 100 dagene av krigen i Ukraina var selve avgjørelsen om å gå til krig. Åpenbart. Russland brukte langt mer ressurser enn de hadde forutsett, og Putin tok trolig avgjørelser selv framfor å lytte til folk rundt seg, sier Neumann.

Forhåndsanalysene til militære eksperter var at Russland ville innlede et hurtig luftangrep hvor de med sin militære overlegenhet raskt kunne ta kontroll over flyplasser og bombe viktige strategiske mål på bakken. Ingen av delene skjedde.

SOLDATENS DØD: En ikke navngitt kvinne legger ned blomster i den åpne kisten til en ukrainsk soldat i Ukraina. Foto: Reuters/NTB.
SOLDATENS DØD: En ikke navngitt kvinne legger ned blomster i den åpne kisten til en ukrainsk soldat i Ukraina. Foto: Reuters/NTB. Vis mer

- For første gang etter 2. verdenskrig ble de møtt av en motpart som gjorde det umulig å drive en angrepskrig fra lufta. Da krigen brøt ut var de fleste ukrainske fly allerede på vingene. Ved hjelp av disse, og bakkebasert luftvern, måtte de russiske flyene gi opp sin offensiv, sier Palle Ydstebø.

Overvurderte russisk luftstyrker

Han tror flere militære eksperter hadde overvurdert den russiske angrepsevnen. Det er stilt store spørsmålstegn med hvor godt vedlikeholdt materiellet er, og i hvor stor grad korrupsjon har svekket det russiske forsvaret.

EKSPLODERER: En ny video i sosiale medier skal vise et bombeangrep utført av den 25. luftbårne infanteribrigade i regionen Dnipropetrovsk sør-øst i Ukraina. Vis mer

- De har krysserraketter, kamphelikoptre og svært mange kampfly tilgjengelig. Problemet med det russiske flyvåpenet er at de ikke er godt nok trent. Analytikere mener at de trener rundt 120 timer i året – det er halvparten av mengden som pilotene i Nato har, sier Ydstebø.

Iver B. Neumann mener en annen stor feil Putin kan ha gjort, er at han trolig ikke konfererte med flere personer i sin stab om konsekvensene.

- Som gammel etterretningsmann blir han sin egen fiende i denne krigen. Vi vet ennå ikke om han har latt være å lytte til etterretningen eller om han har fått feil informasjon om hvordan det faktisk sto til med den ukrainske forsvarsevnen, sier Neumann.

DØDELI KAMP: Et dødt menneske ligger i grøfta i utkanten av byen Mariupol mens mannesker fortvilet prøver å flykte fra byen. Foto: Reuters/NTB.
DØDELI KAMP: Et dødt menneske ligger i grøfta i utkanten av byen Mariupol mens mannesker fortvilet prøver å flykte fra byen. Foto: Reuters/NTB. Vis mer

Etter en måned med krig kulminerte offensiven i nord – den stoppet opp. Russiske styrker sendte inn luftlandestyrker og soldater på bakken, men møtte hard militær motstand.

- De klarer ikke å ta kontroll over Kharkiv, som i noen år var hovedstaden under Sovjettiden. Selv om Putin i første omgang ikke klarte å innta Kyiv, kunne han med en seier i Kharkiv påberopt seg politisk kontroll i Ukraina. Viktigheten av byen var nok også faktor til at ukrainerne mønstret sterk motstand i byen, sier han.

Krigen forandret karakter

I mars måned endrer krigen seg fra å være en ødeleggelseskrig til å bli en ren utmattelseskrig.

- Dette forandret krigens karakter fullstendig. Da fikk Ukraina den strategisk fordel av å være i forsvar og kunne tvinge russerne over i en krigføring de ikke var forberedt på, sier Ydstebø.

Det betyr at de russiske styrkene måtte ta langt større tap materielt og i form av økt antall skadde og døde soldater. Samtidig ble økonomi, mobilisering og krigsindustri langt viktigere.

- Sanksjoner mot russisk olje og gass, boikott av russiske varer og degradering av russisk økonomi, medførte at Vladimir Putin fikk en krig han i utgangspunktet ikke hadde ønsket seg, sier Ydstebø.

Putins retorikk

Dødstallene steg, og Putins propagandamaskineri med statskontrollerte aviser og tv-stasjoner formidlet de nyheten som til en hvert tid passet Kreml.

BOMBET: Medisinske mannskaper hjelper en blødende mann ut av ruinene i Kyiv etter at blokka der han bodde ble bombet av russerne. Foto: Reuters/NTB.
BOMBET: Medisinske mannskaper hjelper en blødende mann ut av ruinene i Kyiv etter at blokka der han bodde ble bombet av russerne. Foto: Reuters/NTB. Vis mer

- Han har drevet en klar retorikk, som vi muligens ikke har sett siden Stalin-tida, at fienden står rundt dem på alle kanter. Alle er fiender – Russland må stå samlet, sier Iver B. Naumann.

Han mener Putins fremste egenskap i denne krigen har kommet til syne i hvordan krigen har blitt framstilt til det russiske folket.

Den russiske propagandaen.

- De har malt et bilde av situasjonen som helt klart er pyntet på. Det blir interessant å se reaksjonen til det russiske folk hvis de oppdager at differansen fra virkeligheten til den informasjonen de har fått blir for stor. At det egentlig gikk til helvete med russerne i krigen, sier Neumann.

I begynnelsen av april ble styrkene til det vestre militærdistriktet trukket ut fra områdene rundt Kyiv og Sumy. De ble fraktet med jernbane, omgruppert og lagt under Søndre militærdistrikt, som leder operasjonen i Donbas og i sør.

- Russerne ga opp området i nord, og sendte troppene sine for å få størst mulig kontroll over fylkene Luhansk og Donetsk. De fikk militær framgang allerede i mars ved å ta Kherson, og de klarte å ta områdene nord for Mariupol, sier Ydstebø.

Offensiv i Donbas

- De bygde også opp en kraftig mobil styrke sørøst for Kharkiv ved byen Izium. Dette gjorde de for å sikre nok styrker til en ny offensiv ved fronten i Donbas, sier Palle Ydstebø

Dette førte til at de ukrainske styrkene kunne forlate de frigjorte områdene i nord-Ukraina, og flyttes i retning Donbasregionen for å styrke og forhindre nye russiske utbrudd fra den eksisterende frontlinja.

- De begrenser sine militære operasjoner til å få full kontroll over disse to fylkene, noe som var et taktskifte i krigen. Da fikk vi det store slaget i Mariupol, sier Ydstebø.

Det er et av krigens mest kjente slag så langt.

Stålverket

21. april erklærer Putin at de hadde vunnet slaget i byen, men de ukrainske soldatene som hadde forskanset seg i Azovstålverket kjempet i kamp fram til bare noen dager siden.

- Kampene i Mariupol ble langvarig og bandt opp og slet ned russiske styrker, men til slutt ga de ukrainske soldatene opp, sier Palle Ydstebø.

- Hva skjer videre nå?

- De neste månedene nå vil man se at Russland forsøker med nye offensiver i Donbas og Luhansk. Ukraina vil prøve å slåss tilbake for å påføre dem tap og prøve å ta størst mulig del øst for Kharkiv i håp om å avskjære forsyningslinjene, sier Ydstebø

Strategisk kamp

I sør, nord for Kherson, vil Ukraina legge press på dem. Hvis Russland vil styrke sin posisjon i dette området, må de trekke styrker ut av Donbas.

HEDRET: Mennesker i Lviv kneler på fortauet da kistene til Oleh Skybyk, Dmytro Haritonov og Volodymyr Hirnyi som ble drept av russiske styrker er på vei til kirken. Foto: AFP/NTB.
HEDRET: Mennesker i Lviv kneler på fortauet da kistene til Oleh Skybyk, Dmytro Haritonov og Volodymyr Hirnyi som ble drept av russiske styrker er på vei til kirken. Foto: AFP/NTB. Vis mer

- Det er nå kamp om strategisk initiativ, en kamp om hvem som skal legge føringer for den videre krigføringen. Ukraina gjennomførte en offensiv og drev russerne nordover fra Kharkiv i mai, og har nå begynt en serie angrep nordøst for Kherson, som kan utvikle seg til en offensiv.

- Hva skjedde med den 60 kilometer lange kolonnen til russerne?

- I utgangspunktet skulle det være forsyninger til troppene som rykket fram i nord, men da disse stoppet opp ble kolonnen bare stående før de til slutt trakk seg tilbake på grunn av manglende militær suksess, sier Ydstebø.

- Hvor avgjørende er våpnene Ukraina får fra Vesten?

- De er helt avgjørende for krigens videre utvikling. Med disse våpnene kan de drive russiske styrker tilbake, og de kan angripe russiske forsyningsområder og artilleri.

- Hvem har størst innflytelse på hvordan krigen ender?

- Russland har hatt den største innflytelsen, men de begynner å få konkurranse fra Vesten. Ukraina vil kunne holde trykket oppe med vestlige våpen, og krigen vil tippe i ukrainsk favør. Russland svekkes på ressurssiden, og den ukrainske innsatsen vil også kunne være avgjørende.

- Hva skjer hvis Putin erklærer krig?

- Da kan russerne kalle inn reservestyrker og reservemateriell. Teoretisk sett kan de mobilisere flere hundre tusen mennesker, men det er høyst usikkert hvor godt trent de er. Det samme gjelder utstyr som har stått på lager i årevis, sier han.

Hjelper ikke med krigserklæring

Han peker også på at disse reservene må trenes opp av russiske befal, ei gruppe de angivelig har mistet mange fra så langt i krigen.

- På bakgrunn av dette stilles det spørsmål om hvor mye det vil hjelpe å erklære krig, sier Palle Ydstebø.

Et annet spørsmål som har surret i kulissene er Vladimir Putins helsesituasjon. Kilder som angivelig står nær makta i Kreml hevder at Putin lider av en alvorlig kreftsykdom.

Putin alvorlig syk?

Andre har nevnt Parkinsons sykdom, etter at Putin i en video fra et møte med forsvarsminister Sergej Sjojgu hvor han gjennom samtlige 12 minutter holder én eller to hender i bordet mellom dem.

- Den store jokeren er hans helsesituasjon. Det vil kunne hatt en avgjørende betydning hvis dette er tilfelle. Hvis man skal angripe et land og utkjempe en krig, er det et uheldig tidspunkt å være syk på, både mentalt og fysisk, sier Neumann.

Etter hundre dager med krig, har de russiske styrkene måttet gi fra seg de landområdene de okkuperte i nord og trekke seg tilbake til Luhansk og Donbas.

- Jeg tror ikke Russland vil sitte igjen med noe annet en Luhansk og Donetsk i denne fasen av krigen. Sannsynligvis vil de føle på hverandre i årevis framover. Det vil være en konfrontasjon mellom Russland og Vesten ned hele veien til Svartehavet, og jeg tror det vil bli hett på grensa mellom Russland og Ukraina resten av Putins levetid, sier Neumann.

Taper freden

Han mener krigen er en av de mest skitne og uheldige former for landkrigsføringen man kan gjennomføre.

- Man vet på forhånd at svært mange uskyldige sivile kommer til å dø i en slik krig. Det er noe som heter at man kan vinne krigen, men tape freden. Det er som om man opplever krigen i Syria og Aleppo om igjen. Det er ikke elegant, sier Iver B. Neumann til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer