100 dagers nøling

I går måtte man igjen utsette åpningen av den «sikre veien» mellom Gaza og Vestbredden for palestinerne. Etter over hundre dager som Israels statsminister har ikke Erhud Barak fått i gang noe gjennombrudd i fredsprosessen. Så langt har han nølt seg fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barak, som er kjent for å kvie seg for å delegere ansvar, har ennå ikke utnevnt en sjef for fredsforhandlingene med palestinerne.

Det tyder på at den tidligere forsvarssjefen ikke har be-stemt seg for hvilken vei han vil følge i forhandlingene.

Barak ble valgt til statsminister i mai, for seks måneder siden, og overtok makta 6. juni. Om mindre enn et år har han lovt å ha fredsavtalen ferdig.

I neste måned møter han Yassir Arafat i Norge - under et møte for å hedre minnet etter avdøde Yitzhak Rabin.

Sterke valgløfter

I valgkampen lovte Barak å trekke tilbake israelske styrker fra Libanon innen juli neste år, undertegne fredsavtaler med palestinerne og Syria, skape 300000 arbeidsplasser og samle det sterkt splittede israelske samfunnet - ambisiøse mål. I lommeboka si har Barak et lite plastbelagt kort med valgløftene nedskrevet, ifølge israelske journalister, for ikke å glemme hvorfor han ble valgt. Hittil har han fått til noen mindre steg framover, men gjennombruddene har uteblitt.

I september fikk han liv i samtalene med palestinerne, som har vært fastfrosset i tre år. Han og president Yassir Arafat ble enige om å løse alle utestående spørsmål innen september 2000. Rammene for den endelige fredsavtalen skal være klare i februar, sa de da.

Hastverk

Men kritiske iakttakere innvender at dette er å legge lista altfor høyt. Hvordan skal de bli enige om de vanskeligste spørsmålene på dagsordenen - nemlig Jerusalem, de pale-stinske flyktningene og de ulovlige jødiske bosettingene - i løpet av bare ett år?

Til sammenlikning tok det måneders forhandlinger bare for å få løslatt 151 palestinske fanger sist fredag.

Og den mye omtalte «sikre veien» mellom de to palestinske landområdene, Gaza og Vestbredden, ble i går igjen utsatt. Den skulle ha åpnet 1. oktober etter lange forhandlinger og stadige utsettelser. Men man begynner i alle fall å utstede de magnetiske kortene til de palestinerne som har søkt om tillatelse til å krysse Israel i egen bil. De palestinerne som er nektet adgang til Israel, vil ikke få kort og må ta busser med israelsk eskorte.

Når han og Arafat kommer til Oslo i november, mangler de ikke vanskelige spørsmål å forhandle om.

Bosetterne

Men Barak har stadig sterk støtte blant velgerne. 56 prosent sier de vil stemme på ham igjen, ifølge en meningsmåling nylig. I helga begynte imidlertid opposisjonen på høyresida å våkne opp.

Rundt 4000 bosettere demonstrerte utenfor statsministerens bolig i Jerusalem. Barak ville fjerne 15 ulovlige jødiske bosettinger på fjelltoppene på Vestbredden, men slo av til 12 for å mildne bo-setterne.