1000 norske menn har besøksforbud

Det er nedlagt besøksforbud mot over 1000 norske menn. Flere enn åtte hundre kvinner lever i frykt, med volds-alarm som beskyttelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet kan i dag fortelle hvor omfattende familievoldsproblemer egentlig er: Besøksforbudene og voldsalarm-sakene utgjør bare toppen av isfjellet. Ingen vet hvor mange kvinner som daglig utsettes for vold og trusler.

DET FINNES INGEN nasjonal oversikt over hvor mange personer som er underlagt aktivt besøksforbud. Det vil si at det er en rettslig kjennelse som forbyr en person å oppsøke en annen. Forbudet gjelder også kontakt på telefon, SMS og per brev og e-post.

Derfor kontaktet Dagbladet samtlige 27 politidistrikter for å finne antall aktive besøksforbud pr. 30. januar 2002. Av de 27 distriktene, kunne åtte distrikter ikke redegjøre for hvor mange besøksforbud som er aktive. Derfor kontaktet vi også de lokale tingrettene for å skaffe til veie informasjon.

FOR 18 AV DE 27 politidistriktene finnes det tall. 781 personer er ilagt besøksforbud. Tar man med de store politidistriktene som ikke har oversikt, kan man trygt anta at over 1000 menn er ilagt besøksforbud.

I de samme politidistriktene får Dagbladet opplyst at det er delt ut 682 voldsalarmer til kvinner. Man kan anta at det er opptil 300 flere voldsalarmer i distriktene hvor det ikke finnes tallmateriale.

I mange tilfeller har de truede kvinnene både voldsalarm og besøksforbud mot truende og farlige menn. Men det er ikke slik at det er automatikk i at kvinnene får begge deler.

Politiets familievoldskoordinatorer over hele landet bekrefter at kvinner ofte må ha gjennomlevd lang tid med alvorlige trusler eller voldshandlinger, før besøksforbud eller voldsalarm blir brukt som virkemiddel.

Det er utvilsomt flest menn som får besøksforbud. I registrene er det bare et fåtall kvinner som er registrert.

Ifølge politiet og Justisdepartementet har antall besøksforbud økt.

- Vi jobber med å få samordnet disse tallene. Vi har klart å komme fram til tre besøksforbud, men det er nok opptil ti personer, sier påtaleansvarlig Ane Kvaal ved Øst-Finnmark politidistrikt.

Troms politidistrikt har kommet langt med registreringen.

- Vi har bilde og personopplysninger på alle de som til enhver tid har besøksforbud. De er dermed lett tilgjengelig for polititjenestemennene. Jeg har inntrykk av at ordningen brukes mer og mer, sier kriminalsjef Einar Pedersen ved Troms politidistrikt.

1. AUGUST I ÅR skulle alle politidistrikter opprettet en familievoldskoordinatorstilling, en etterforsker med spesielt ansvar for oppfølging og etterforskning av familievoldssaker. Noen steder er stillingen fremdeles ubesatt. I Vestfold politidistrikt er det iverksatt en akuttplan som skal effektiviseres ved alle rapporterte familievoldssaker.

- Vi tar høyde for det verste i slike saker, og har laget en plan og en huskeliste for det operative personellet. Det er en omfattende instruks om hvordan offeret skal informeres om sine rettigheter, spor skal sikres som i andre straffesaker, og andre offentlige etater varsles, sier familievoldskoordinator Camilla Grimsæth ved Vestfold politidistrikt.

- Vi har ikke klart å komme fram til en pålitelig måte å registrere dette på. Vi må nitidi telle opp de besøksforbudene som utstedes i politidistriktet. Det er en omfattende og vanskelig jobb. Besøksforbud er ikke en straffereaksjon og registreres derfor ikke i straffesaksregisteret, sier familievoldskoordinator Gunnar Jenssen ved Hordaland politidistrikt.

I TILLEGG TIL besøksforbudene og voldsalarmene, finnes det mennesker som er så alvorlig truet at de må forsvinne. Disse menneskene blir underlagt et sikkerhetsregime som kalles kode 6 og 7.

268 nordmenn er bærere av folkeregisterets kode 6, noe som betyr at deres liv og helse er i fare. Om lag 200 av de 268 personene er fosterbarn, mens de resterende er kvinner.

Koden betyr at de er sperret fra alle offentlige registre. Dersom en offentlig tjenestemann ber om informasjon om en person under kode 6, får de beskjed om at opplysningene er sperret. I hovedsak er det bare lederen ved de kommunale folkeregisterne som har tilgang til opplysninger om truede personer.

For å bli underlagt kode 6, må den truede personen søke til folkeregisteret om å bli sperret. Da må de sannsynliggjøre at truslene er alvorlige.

913 nordmenn er bærere av kode 7. Dette er en mildere form for beskyttelse, der personopplysninger ikke er sperret i registrene, men strengt taushetsbelagte.