«100 000 er en drittsum. Det er ingenting mot det han har gjort mot meg.»

Han ble frikjent for voldtekt, men må betale henne 100 000 kroner i oppreisning. Hun tør knapt gå ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den ferske dommen var et sjokk for kvinnen.

-  Hundre tusen kroner er en «drittsum». Pengene er ingenting mot det han har gjort mot meg, sier Oppland-kvinnen (36).

Natt til 23. juni i 2003 ble hun voldtatt av en fremmed mann. Han truet med å drepe henne. I dag sliter hun med angst, depresjoner, søvnproblemer og har mistet jobben sin.

-  Jeg er livredd for å møte han på butikken. Jeg tør nesten ikke gå alene ut, sier hun. I 2001 fastsatte Høyesterett 100 000 kroner som norm for oppreisning i voldtektssaker.

-  Mange kvinner kan og bør oppnå langt større erstatningssummer gjennom sivile søksmål, sier bistandsadvokat Odd Kristian Johanssen.

Bør få mye mer

I januar fikk en Oslo-kvinne, som er advokat Odd Kristian Johansens klient, en rekorderstatning på 1,2 millioner kroner etter familievold. Dommen betegnes som sensasjonell. Normalerstatningen i familievoldsaker er ofte rundt 30-40 000 og i alvorlige saker opp mot 70-80 000.

-  100 000 kroner er lite for kvinner som sover med kniv under hodeputa og ikke tør bevege seg ute i det offentlige rom i redsel for overgriperen, sier Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet.

Ble trodd i retten

I voldtektssaker blir det enkelte ganger frifinnelse i straffesaken, samtidig som den frikjente dømmes til erstatning i den sivile saken. For å få oppreisning må det foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for at personen har utført handlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Det føles i alle fall godt at retten trodde på meg, sier kvinnen i Oppland.Hun hadde vært ute på byen. Venninna ordnet med skyss med en tilfeldig mann. Bare venninna kom trygt hjem. 36-åringen,

som har barn og samboer, har fått psykiske plager, må spise beroligende piller og går til psykolog.

-  Jeg var nær tvangsinnleggelse en periode i vinter og har hatt selvmordstanker.

Manglet bevis

Hver fjerde voldtekt av de få anmeldelsene som kommer til rettssalen, ender med frifinnelse. Det var Riksadvokaten som anket frifinnelsen i tingretten. Men nylig ble mannen igjen frifunnet i Eidsivating lagmannsrett, på grunn av mangel på DNA- eller sædbevis eller vitner.

-  For å vinne fram bør man vel være slått gul og blå og nesten ha blitt drept, sier hun.Etter anmeldelsen truet overgriperen henne på mobiltelefon. I dag har hun voldsalarm. Han har besøksforbud, og hun har måttet si fra seg jobben sin.

-  Jeg føler at han har ødelagt livet mitt. Jeg klarer ikke å bli ferdig med dette, sier hun. -  Det er viktig at bistandsadvokater bidrar til å få kartlagt kvinnens skader, behandlingsbehov og tapte inntekter på lang sikt. Og kvinner må få bedre informasjon om mulighetene i rettssystemet, sier advokat Johansen.

- Feil i systemet

Harald Stabell er leder for Advokatforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess, og ser gode argumenter for å øke dagens oppreisningsbeløp.

- Men det er ingen ideell løsning at flere får høyere summer samtidig som sakene ender med frifinnelser. Når hver fjerde sak ender med frifinnelse er det misforhold i rettssystemet som ikke er akseptabelt, sier Stabell.