101 er ute

Tysk fagbevegelse snakker med tydeligere språk enn den norske: «Nei til rasering av velferdsstaten.» Yngve Hågensen advarer i stedet mot pessimisme og oppfordrer sine medlemmer til å gå inn i sin tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tyske parolen kommer ikke ut av tomme lufta. Høy arbeidsledighet, kostbare velferdsordninger og truende konkurranse fra EU-kandidater i øst og EU-land i sør, forklarer tonen og engstelsen. LOs storsatsing og valg av tema for sitt hundreårsjubileum, «Det 21. århundres velferdssamfunn», er selvsagt heller ikke tilfeldig.

  • Arbeiderbevegelsens strateger har lenge sett hvordan velferdssamfunnets mange ordninger kommer under stadig sterkere press som følge av teknologisk utvikling og en internasjonal markedsøkonomi i akselererende tempo. Det gjelder pensjonsordninger, sykelønn, barnetrygd, sosiale ytelser og arbeidslivsbestemmelser. De nasjonale og kollektive løsningenes hundreår ebber ut. Nå står mer egoistiske individualister klare til å prøve seg i det neste. Og de er mer opptatt av nytelse, rikdom, spenning og utfordringer enn av sikkerhetsnett. Universelle ordninger blir for dyre for bedrifter og lokalsamfunn.
  • Folk vil ha valgfrihet og skreddersøm, ikke fellesskap og konfeksjonsvarer. Da tåler de litt større forskjeller i samme slengen. Statsbedrifter som Telenor må frigjøre seg fra staten og privatiseres for å bli store, for deretter å inngå i et større multinasjonalt konsern som kan slåss om størst mulig andeler på verdensmarkedet innenfor sitt område. Dessuten blir vi så mange som skal ha omsorg i neste århundre at det kanskje er best vi tar vare på oss selv? Skal velferdsordninger og de verdier LO har bygd på i hundre år berges, må de forandres. På Youngstorget ergrer de seg grønne over at Høyre har tatt patent på slagordet «forandre for å bevare». For det er jo nettopp det Hågensen vil.
  • Arbeiderbevegelsens ledere motsetter seg ikke forandringene. De har i stedet utviklet en strategi for å gjøre folk oppmerksomme på hva som kommer. Helt siden høsten 1996, samme høst som Thorbjørn Jagland ble statsminister, har LO og Ap forberedt overgangen til et nytt hundreår. Et gedigent forskningsprosjekt i FAFO-regi har resultert i 36 delrapporter og to bøker. Meningen var at disse skulle bringe lys i dunkle framtidspessimister og vilje til forandring og framtidstro i de brede lag av folket. Det var jo Hågensen og Jagland som skulle lede oss inn i den nye tida. Kanskje så de for seg nyttårsaften som et sosialdemokratisk fyrverkeri på Rådhusplassen i Oslo, med god utsikt til et Telenor-nybygg på Fornebu og kraftige salutthilsener fra den ønskede telefusjonens nye mobilenhet og det nye IT-senteret. For arbeidet med dette burde vært godt i gang hvis de visjonære hadde fått bestemme tempoet. Dette kunne gjort svært mange religiøse og ikke så få beruset. Nå ble det ikke slik. I hvert fall ikke foreløpig. Og FAFO-bøkene står ikke på bestselgerlistene.
  • Nå er det Bondevik som mest sannsynlig leder landet inn i det neste årtusen. Og han trenger, ifølge sosiologiprofessor Rune Slagstad, omvendelse for å bli sterkere i troen på fellesskapet. Mon tro om ikke også Jagland og Hågensen kunne hente fram noe av sin barnetro.

For på avslutningen av LOs hundreårsjubileum forleden var nok Hågensen litt bleikere enn vi er vant med. I stedet var det den inviterte Berlin-korrespondent Jahn Otto Johansen som holdt oss våkne ved indirekte å si som Øverland: «Du må ikke sove - Europa brenner.» Han etterlyste en klarere kritikk av kapitalismen fra fagbevegelsens side, og han manet kraftfullt til forsvar av velferdsordningene: «Dersom vi lar velferdsstatens sosiale ansvar og solidaritet markspise av nyliberalistiske ideer, så åpner det for en bekymringsfull utvikling. Det skaper frustrasjon og frykt, som igjen utnyttes av høyreekstremister og rasister.»

  • Kanskje var det en slags symbolikk i at det var en journalist og ikke en fagforeningsleder som ser skriften på veggen og leser oss teksten på tampen av århundret. «Reformer som fører til tomme offentlige kasser, reformer som lønnsmottakerne må betale hovedregningen for, reformer som tar fra de fattige og gir til de rike, skaper et kaldt og umenneskelig samfunn. En slik utvikling bør sosialdemokratiet og fagbevegelsen aldri være med på.» Sa NRK-korrespondent Jahn Otto Johansen under avslutningen av LOs hundreårsmarkering i Folkets Hus.