||| (Dagbladet): - Mange politikere har et nonchalant syn på privatskoler og familiene som velger dem. Se dere rundt, de aller fleste foreldrene med barn her må prioritere for å få det til, det er ikke snobben, sier Ingebjørg Thorp i skolegården på St. Sunniva skole i Oslo, der hun selv har to barn.
144 år
Midt under valgkampens siste dager, der politikerne lover «verdens beste skole», fikk 535 barn i går brev i posten om at flere av dem står uten skoleplass til høsten neste år.
Oslos 144-årige katolske skole, der elevene snakker 40 språk, får topp- karakterer i norsk og følger de fleste verdensreligioner, må sette 52 elever som nå går i 7. klasse på porten fra neste år.
- Det kan unngås om privatskolene gis samme støtte som de offentlige til lovpålagt rehabilitering. Foreldrebetaling er jo ikke noe vi ønsker, men må gjøres av hensyn til økonomien i skolen. Vi ber ikke om almisser, bare likebehandling, sier Thorp til Dagbladet.
Å ta opp 52 nye elever til 1. klassene neste år er også avlyst. Avgjørelsen er fattet av skolen styre.
- Lever på nåde
Årsaken
er en lovpålagt rehabilitering som vil koste minimum 58 millioner
kroner. I første omgang må det frigjøres to klasserom og ombygging eller
midlertidige brakker er det ikke penger til, ifølge skoleledelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dersom resten av arbeidet skal fullføres må skolen ta opp et lån de med dagens økonomi ikke engang har mulighet til å betale rentene på.
Den rødgrønne regjeringen vil ikke bidra med et øre, verken i form av rentefrie lån eller tilskudd, slik offentlige skoler får.
- Vi lever på nåde nå, men vi kan ikke kaste 535 elever ut i kulden, sier rektor Geir Erik Moen til Dagbladet
Han ikke er uenig i påbudet om rehabilitering.
- Jeg forstår at bydelsoverlegen krever det basert på lovverket. Men når regjeringen setter av flere milliarder i rentefrie lån til kommunene for oppussing av skolebygg, så er det urettferdig at vi ikke får være med. Vi har de samme pliktene som offentlige skoler, sier Moen.
Kutt i støtten
- Privatskoler får driftstilskudd fra staten på 85 prosent av
kostnaden per elev i den offentlige skolen. Arbeidene må dekkes på
andre måter, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Lisbet
Rugtvedt (SV) til Dagbladet.
I år regner rektor med at skolen får 29,7 millioner kroner, 600 000 mindre enn i 2008. Moen mener store skoler kommer dårligere ut med myndighetenes støttemodell.
- Driftstøtten synker merkbart og i tillegg klarer den ikke å følge gode lønnsoppgjør og inflasjon.
Foreldrene betaler en skoleavgift på 16 000 i året.
- Vi har økt foreldrebetalingen med 30 prosent det siste året, sier Moen, som er skeptisk til å ta i mot store beløp til drift av skolen fra private.
- Gjerne til oppussing, men driften må vi klare uten, fordi store gaver til daglig aktivitet kan lage vanskelige situasjoner vi ikke vil havne i. St. Josephsøstrene som grunnla skolen vil ikke sette pris på det heller, sier Moe.
Revurdere støtte
Statssekretæren mener på sin side at skolen har fått økt tilskuddet de siste årene.
Statssekretær Rugtvedt sier at driftsstøtten bør revurderes.
- Vi er usikre på om den reflekterer de faktiske utgiftene i den offentlige skolen godt nok. En del privatskoler i Norge får et stadig større vedlikeholdsetterslep, sier Rugtvedt.
Viktigst med skole
De fire vennene Dagbladet møter i skolegården, er ikke så opptatte av hvem som betaler
for at de går på skole - bare at skolen holder åpent.
- Det beste her er at alle lærer å respektere hverandre og er hyggelige selv om andre er annerledes, sier Sigrid (8) til Dagbladet.
De andre nikker. Selv er de gode eksempler på bredden.
Fra hele byen og Europa
Celine (9) sin familie bor Tveita og foreldrene har bakgrunn fra Peru og Polen. Sigrid (8) bor på Torshov og foreldrene har bakgrunn fra Spania og Norge. Nikolai (8) bor på Sollerud og faren har kroatisk bakgrunn, moren er fra Norge. Ida (9) bor på Ullern og foreldrene er fra Island og Norge.
Så mange bakgrunner er ikke uvanlig blant venner på skolen, sier de. Det gjør at mange får se hele byen og mange kulturer når de er hjemme hos hverandre.
- Det er ikke viktig hvor alle på skolen kommer fra, men regelen på skolen er at alle skal få være med å leke, sier de i kor.
Planene er å bli på skolen så lenge som mulig.
- Jeg vil gjerne gå her ut ungdomsskolen. Og da skal jeg bli danser og synge, sier Ida.
