Fattigdom:

105 538 fattige barn i Norge

Flere og flere barn lever under lavinntektsgrensa. - Uakseptabelt med slike forskjeller, sier Unicef.

BARNEFATTIGDOM: Over 100 000 norske barn lever i familier som ligger under lavinntektsgrensa. Tallene øker i de aller fleste norske kommuner. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
BARNEFATTIGDOM: Over 100 000 norske barn lever i familier som ligger under lavinntektsgrensa. Tallene øker i de aller fleste norske kommuner. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Tall fra Barne -, ungdoms - og familiedirektoratet (Bufdir) viser at fra 2013 til 2017 har over 60 prosent av norske kommuner fått flere barn som lever i familier med såkalt vedvarende lavinntekt. Dette blir beskrevet av NAV som fattigdom.

Verst i klassen er Drammen der over 18 prosent av barna i kommunen lever under grensen for lavinntekt.

Tallene er hentet fra SSB og viser en jevn stigning de siste åra. I 2017, som er de seineste tilgjengelige tallene, levde 105 538 norske barn under denne grensen.

Det er 4.213 flere enn 2016.

Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne, skriver direktoratet selv.

- Lar de rike dra ifra

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, retter pekefingeren mot det hun sier er en prioritering av dem som har mest fra regjeringens side.

- GÅR UT OVER HELSA: Hadia Tajik om barnefattigdom. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
- GÅR UT OVER HELSA: Hadia Tajik om barnefattigdom. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

- Tre av ti husholdninger har fått dårligere råd siden 2013, og det gjelder de som hadde minst fra før. I tillegg har inntekten til de som hadde mest, økt betydelig, sier hun

Hun sier bedret sysselsetting er en viktig vei å gå for å bøte på barnefattigdom, men viser til at en stor del av familiene er allerede i arbeid.

- Fire av ti barn som lever i fattigdom har foreldre som er i jobb. De må få en lønn de kan leve av, sier hun.

Hun sier regjeringen lar de rike dra ifra.

- De gir åtte milliarder kroner samlet i skattekutt til de med mest fra før, samtidig som vi har dette problemet, sier Hajik.

Hun understreker viktigheten av sterkt fokus på temaet.

- Å leve i familier med dårlig råd går utover helsa til ungene, det går utover skoleresultater og hvordan de har det på fritida, sier hun.

- Flere må i jobb

Barne - og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har tidligere flagget barnefattigdom som en høyt prioriterte sak for Kristelig Folkeparti i regjering.

- Dette har vært en utvikling over lang tid og årsakene er sammensatte. En stor del av barna kommer fra familier med innvandrerbakgrunn og det viktigste vi kan gjøre for dem er å få foreldrene så raskt som mulig ut i jobb, sier Ropstad.

Han sier regjeringens fokus er å skape nye arbeidsplasser og sørge for god sysselsetting som et viktig tiltak.

Statsråden viser til at ledigheten har gått ned under Erna Solbergs regjeringstid.

- Vi forsøker å jobbe langsiktig med å få folk i jobb. Inkluderingsdugnaden er et viktig tiltak vi har iverksatt, og vi har gått ut med oppfordring om å ansatte folk med hull i CV-en. Kjernen i dette er at vi skal kunne skape nye arbeidsplasser, sier han.

Han svarer på Hadia Tajiks kritikk ved å vise til Arbeiderpartiets forslag om gratis skolemat.

VIL HA FLERE PÅ JOBB: Barne - og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad (Krf).
Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
VIL HA FLERE PÅ JOBB: Barne - og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix Vis mer

- Dette vet vi er svært kostbart og lite treffsikkert, spesielt når vi vet at 97 prosent av foreldrene smører matpakker til barna sine. Regjeringen har økt barnetrygden med 1000 kroner i året og skal øke den kraftig fremover. Mens Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett kutter i barnetrygden, sier han.

- Ikke optimalt

Ropstad viser også tilskuddsordningen som kommunene kan søke på støtte til blant annet ferie- og fritidstiltak for inkludering av barn i lavinntektsfamilier.

- Utviklingen bekymrer meg. Barn i Norge skal ha lik mulighet til å delta og lykkes. Tilskuddsordningen for fritids- og ferieaktiviteter er rundt tredoblet fra 2014, og er nå på rundt 300 millioner kroner, Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for at barn opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet.

Han vedkjenner at denne ikke har fungert optimalt.

- Det er heldigvis stadig flere kommuner som søker. Barnefattigdom.no gir den enkelte kommune anledning til å forstå bedre hvordan utfordringen med barnefattigdom er i deres kommune, sier statsråden.

- Barna er taperne

Marthe Engedahl er prosjektleder for Unicefs årlige kommunerapport. I sin versjon for 2019 konkluderer de med at mange barn i norske kommuner ender opp som tapere fordi de mangler helt nødvendig oppfølging.

- Vi ser helt tydelig at det er store ulikheter i hvordan vanskeligstilte barn følges opp basert på hvilke kommune de bor i. Vi kan ikke konkludere med at barns oppvekstvilkår i Norge blir dårligere, men så lenge vi har kartlagt kommunenes tjenester til barna ser det ikke ut til at forskjellene reduseres, sier hun.

Hun påpeker at med en økende andel som vokser opp i fattigdom er det avgjørende med et solid støtteapparat i det offentlige.

- Kapasiteten til dette støtteapparatet væreier fra kommune til kommune. Den oppfølgingen du får avhenger av hvor på kartet du er født. Det er uakseptabelt, sier hun.