NETTPIRATER: Nordmenn laster ned enorme mengder film og tv-serier ulovlig. «Trygve» driver daglig med ulovlig fildeling. Video: Øistein Monsen / DagbladetVis mer Vis mer

Ulovlig nedlasting

106 607 nettpirater: Her bor de, dette laster de ned, slik vil filmbransjen ta dem

Til tross for strømmetjenester som Netflix og Viaplay laster nordmenn fremdeles ned enorme mengder filmer og tv-serier ulovlig, viser Dagbladets avsløring.

AUST-AGDER/KØBENHAVN (Dagbladet): I ei lita bygd midt i Aust-Agder har sommeren slått inn for fullt. Ved et hus noen hundre meter fra hovedveien synger fuglene om kapp. En katt har funnet seg en etterlengtet skyggeflekk og halvsover på verandaen. Mens sola steiker og Bygde-Norges stillhet råder utenfor, foregår noe av landets minst lysskye kriminalitet inne i huset.

- Ulovlig fildeling er i min omgangskrets omtrent like utbredt som å spise frokost; nesten alle gjør det. Jeg anser kort og godt faren for å bli tatt som null, sier «Trygve».

Mannen i slutten av 20-åra ønsker å være anonym, men forteller åpent om hverdagskriminaliteten han har bedrevet siden han var åtte-ni år. På pc-skjermen foran ham lyser et titall søyler grønt i programmet som står og kjører. De indikerer at nedlastingen og delingen av filmer og tv-serier pågår for fullt, også i dag.

NETTPIRAT: «Trygve» har drevet med ulovlig fildeling i årevis. Han frykter på ingen måte å bli tatt. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet
NETTPIRAT: «Trygve» har drevet med ulovlig fildeling i årevis. Han frykter på ingen måte å bli tatt. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet Vis mer

Filene på skjermen er imidlertid ingenting sammenlignet med hva han har liggende på harddisker rundt omkring i boligen. Selv estimerer han, i løpet av de siste 20 åra, å ha lastet ned tusenvis av filmer, tv-serier, spill og dataprogrammer uten å betale for det. Den potensielle salgsverdien er flere millioner kroner. Han er langt ifra den eneste.

Da strømmetjenesten Netflix inntok Norge i 2012, uttalte selskapets sjef, Reed Hastings, at Norge er et fantastisk marked. Året etter fulgte selskapets Ted Sarandos opp med å si at der Netflix lanseres, minker piratkopiering. Seks år etter lanseringen i Norge har imidlertid drømmen om en brå slutt på ulovlig nedlasting på ingen måte blitt en realitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet kartla i løpet av en periode på 39 dager i mars og april nettpirater i hele Norge. Fildelernes IP-adresser avslørte 106 607 nettpirater, hvor de bor, og hva de laster ned. Kostnaden for å spore dem opp var på i underkant av 5000 kroner.

- Jeg oppdaget fildeling på et datatreff med noen kamerater i 1999. Siden den gang har det gått i ett. Jeg har aldri vært bekymret for å bli tatt eller hatt det minste problem med å laste ned. Det er heller ikke sånn at jeg hadde kjøpt alle disse filmene, tv-seriene og spillene hvis jeg ikke hadde lastet dem ned gratis. Sånn sett er det jo ikke tapte inntekter for rettighetshaverne, forklarer «Trygve».

DAGLIGDAGS: For «Trygve» er ulovlig fildeling en dagligdags aktivitet. Selv om han vet at det er i strid med norsk lov, ser han ikke på det han gjør som kriminelt. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet
DAGLIGDAGS: For «Trygve» er ulovlig fildeling en dagligdags aktivitet. Selv om han vet at det er i strid med norsk lov, ser han ikke på det han gjør som kriminelt. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet Vis mer

Det ulovlige aspektet ved fildelingen er han likevel fullt klar over, og han har reflektert mye rundt temaet. Han er abonnent på flere lovlige strømmetjenester, men opplever at mye av det han ønsker å se, ikke er tilgjengelig på disse. Han sverger derfor raskt til ulovlige alternativer, dersom en film eller tv-serie ikke er mulig å oppdrive på andre måter.

Selv om han vet at det han gjør er et brudd på norsk lov, og at han legger igjen digitale spor underveis, har han verken frykt eller skyldfølelse. Ifølge statistikk utarbeidet av svenske Medievision, som jobber med analyser for mediebransjen, deles den oppfatningen av mange i Norge.

Ferske tall fra det svenske selskapet viser at 14 prosent av alle filmer og tv-serier som ble sett her til lands i 2017, kom fra ulovlig fildeling. Det gjør Norge til det landet i Norden hvor fildeling skjer nest mest, bare slått av Island.

- Det er så mye som lastes ned, og jeg er bare en bitteliten del av det. Det er ikke noe politi eller overvåkning av dette. Det blir som å ta med mopeden oppi skogen her og kjøre i 70 kilometer i timen. Ingen tar deg for det. Jeg får heller ikke dårlig samvittighet, for dette er noe helt annet enn når man stjeler noe fysisk. Man kan lage så mange kopier man vil av en digital fil, uten at det koster noe. Det er ikke det samme som å stjele en genser eller en boks cola, mener fildeleren, som beskriver den ulovlige aktiviteten som allment akseptert.

Han illustrerer problemstillingen med et eksempel:

- Hvis jeg sier til venner eller kjæresten min at «jeg laster ned en film, så ser vi den i kveld», så er det ingen som reagerer. Men hadde jeg sagt «her er to kasser vin jeg har stjålet, skal vi drikke dem i kveld» - da hadde det blitt noe helt annet.

Selv om den oppdaterte åndsverkloven, også kalt «piratloven» på grunn av hensikten med lovendringen, trådte i kraft i 2013, er svært få saker med ulovlig fildeling behandlet i rettssystemet.

Strengest straff fikk en 21 år gammel mann i 2016, for omfattende brudd på loven. I Tønsberg tingrett ble han dømt til seks måneders betinget fengsel, inndragning av datautstyr og 250 000 kroner i bot for å ha delt og tilgjengeliggjort nærmere 2000 filmer og tv-serier.

Ifølge Kripos er det lokalt politi som i Norge har ansvar for å etterforske saker der det er mistanke om ulovlig fildeling. I en e-post skriver de også at deres oppgave er å bistå i etterforskningen, dersom de får anmodning om dette fra lokalt politi.

Dagbladet har kontaktet flere av politidistriktene for å høre hvor stort omfang de har av saker med ulovlig fildeling, og hvordan disse etterforskes. Svarene som gis, tyder på at «Trygve»s manglende frykt for å bli tatt stemmer med virkeligheten. Politiet i Oslo opplyser at de bare etterforsker saker hvor det foreligger en anmeldelse. Den eneste anmeldelsen de har funnet i sitt register, er en sak fra 2014. I løpet av kartleggingen fant Dagbladet på sin side 25 000 nettpirater i hovedstaden.

Hos politiet i Agder er det Tone Ribe som leder avsnittet som bistår i arbeidet med saker som omfatter ulovlig fildeling. Hun forteller at de hittil i 2018 bare har mottatt én forespørsel om bistand.

- I den aktuelle saken måtte vi se oss nødt til å avslå bistand. Vi har ikke nok ressurser og må prioritere hardt innen saker med overgrep mot barn og øvrige sedelighetssaker, samt drapssaker, sier Ribe.

Sør-Vest politidistrikt skriver i en e-post til Dagbladet at de er klar over omfanget av ulovlig fildeling av piratkopierte filmer og tv-serier, men at de ikke har mulighet til å prioritere denne typen kriminalitet.

- Vi følger Riksadvokatens pålegg for prioritering av saker. Dette er derfor sakstyper med laveste prioritet, og ender sjelden eller aldri på vårt bord, skriver fungerende seksjonsleder for digitalt politiarbeid i politidistriktet, Odd Frode Torbjørnsen.

De siste ti åra har de bare hatt et par saker til behandling. Resultatet ble inndragning av utstyr og et mindre forelegg.

- Vi har pågående etterforskning av ulovlig fildeling, men dette handler om dokumenterte seksuelle overgrep mot barn. Det er denne typen saker som har høyest prioritet, skriver Torbjørnsen.

Krever brukervennlighet

«Trygve» er ikke overrasket over at få saker har havnet i retten, selv om det har gått fem år siden «piratloven» kom.

- Lover har vi nok av, men det er ikke alle som følges. Det er også en del lover som brytes svært ofte, men som sjelden blir slått ned på. Sånn er det bare, sier fildeleren.

På spørsmålet om han noen gang ser for seg at han kommer til å slutte å laste ned piratkopierte filmer og tv-serier, kommer et raskt og kontant svar: Aldri. Men at det kan komme tjenester som begrenser omfanget for hans del, er han åpen for.

- Fortsatt er det sånn at det er så enkelt å laste ned ulovlig sammenlignet med alle andre måter å få tak i innholdet på. Klarer bransjen å lage én plattform for spill, én plattform for musikk og én plattform for film og tv-serier, og alle faktisk fungerer godt, hadde jeg kanskje brukt dem. Men når du må ha så mange forskjellige tjenester og leverandører som i dag, blir det svært store summer for å få tilgang til alt. Da fortsetter jeg heller som i dag, sier sørlendingen.

Mens filmer og tv-serier sakte, men sikkert fyller opp harddisken hos mannen i Aust-Agder og titusenvis av andre nordmenn, har et advokatfirma i København startet en omfattende kamp mot de norske fildelerne.

Fra 7. etasje har advokat Jeppe Brogaard Clausen i Njord Lawfirm utsikt over hele Danmarks hovedstad. Siden 2012 har han på vegne av rettighetshavere i film- og tv-bransjen jaktet på nettpirater i hele Norden.

PIRATJEGER: Siden 2012 har advokat Jeppe Brogaard Clausen jobbet for rettighetshavere i film- og tv-bransjen. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet
PIRATJEGER: Siden 2012 har advokat Jeppe Brogaard Clausen jobbet for rettighetshavere i film- og tv-bransjen. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet Vis mer

Advokatfirmaet fikk massiv omtale i Norge i 2016, etter å vunnet fram med sitt krav i Oslo tingrett. Rettssaken førte til at internettleverandøren Get måtte gi ut personinformasjonen bak 3239 IP-adresser som Njord ønsket å kontakte. Årsaken var ulovlig spredning av filmen «London Has Fallen».

1000 av Gets kunder fikk i 2017 et brev med en faktura, sammen med en spørreundersøkelse om nettaktivitet og -bruk. Det var imidlertid ikke første gang nordiske fildelere fikk økonomiske krav i posten.

- I 2014 laget vi en testpilot for filmen «Dallas Buyers Club». Vi gikk til retten på vegne av rettighetshaverne bak filmen. Med oss hadde vi ei liste med IP-adresser, og vi fikk medhold i å få utlevert personopplysningene bak disse. Deretter sendte vi ut brev til 1000 av dem i Danmark, hvor vi ga beskjed om at personene var avslørt. Responsen var god, derfor ønsket man å gjøre dette i større omfang i Danmark, og startet parallelt opp i Finland, forteller Clausen.

Ifølge advokaten så man resultatene komme i løpet av kort tid. De to påfølgende åra falt den ulovlige fildelingen med bortimot 20 prosent i både Danmark og Finland.

Samtidig så man at aktiviteten i Norge og Sverige bare fortsatte å øke. Derfor besluttet man å gå inn også i disse landene, for å forsøke å få bukt med problemet.

Brevene med krav som ble sendt ut i fjor, er bare starten på danskenes piratjakt i Norge. I februar i år skapte Njord nok en gang avisoverskrifter her til lands. De hadde nok en gang vunnet fram med sine krav i Oslo tingrett.

Men denne gangen var kravet langt høyere. Advokatfirmaet ba om å få utlevert navn og adresse til 23 375 internettkunder hos Telenor, Get, NextGenTel og Altibox. Begrunnelsen var ulovlig spredning av seks filmer.

I dommen datert 15. januar er blant annet omfanget av fildelingen vurdert, og om flere filmer er lastet ned og delt. Avgjørelsen er anket til lagmannsretten av de fire teleselskapene.

- Selv om det er ulovlig å laste ned og dele én film, er dette arbeidet rettet mot en gruppe som driver med ulovlig fildeling i større omfang og jevnlig. Når man regner ut hvor mye man skal kreve i økonomisk kompensasjon, må man også se på mer enn hva det ville kostet å se filmen på kino. Det er svært mange elementer som vurderes når dét skal avgjøres, men vi holder oss i all hovedsak på et beløp som ligger på et par tusen kroner, sier advokaten.

Clausen mener funnene Dagbladet har gjort i sine undersøkelser, bekrefter omfanget av fildelingsproblematikken i Norge. Han lar seg ikke overraske av antallet fildelere som er sporet opp, men synes likevel det er oppsiktsvekkende at ellers lovlydige skandinaver har en slik holdning til åndsverkloven.

- Det er ikke én sosial gruppe som gjør dette. Det er alt fra godt betalte personer med lang utdannelse og god økonomi til dem i den helt andre enden av skalaen, sier advokaten.

Mens Clausen venter på at ankesaken skal komme opp for lagmannsretten i Norge, pågår piratjakten i nabolandene for fullt i mellomtida. Fire år etter oppstarten har både danske og finske fildelere fått tilsendt mer enn 50 000 brev med økonomiske krav. I Sverige har tallet oversteget 30 000.

Samtidig har 300 saker passert det danske rettsvesenet, mens omkring 100 pågår. Samtlige av de ferdigbehandlede er vunnet av advokatselskapet og rettighetshaverne.

- Som regel har kravene ligget på noen tusen kroner, men vi har også hatt to saker hvor det har endt med betalingskrav på henholdsvis 35 000 og 70 000 kroner (45 000 og 90 000 norske kroner, red.anm.). Filmbransjens ønskescenario er at man gjør dette i to-tre år, og at det skal ha en så god effekt at det ikke lenger er nødvendig. Men det er viktig med en intens periode for at man skal få en atferdsendring, mener Clausen.

ADVOKATMAT: Flere hundre nettpirater i Danmark har møtt advokat Clausen i retten. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet
ADVOKATMAT: Flere hundre nettpirater i Danmark har møtt advokat Clausen i retten. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet Vis mer

Det at nedlasteren Dagbladet har vært i kontakt med, opererer i et så stort omfang som han gjør, anser advokaten som svært ødeleggende både for arbeidsplasser og næringen til en hel bransje. At det ikke er snakk om å stjele en fysisk vare, mener han han på ingen måte er noen unnskyldning.

- Hvem skal betale for originalen? Det kreves mange mennesker for å produsere og distribuere en film. Han viser fingeren til hele den bransjen, sier Clausen, som til tross for kampen mot fildelerne ikke har tro på at de noen gang klarer å bekjempe nettpiratene for godt.

- Målet vårt er å begrense problemet så mye som mulig, og det er en del av dette med å finne balansen. Dette er et område man ikke kan kontrollere 100 prosent, på samme måte som man ikke kan fjerne at folk kjører for fort eller parkerer ulovlig. Vårt vestlige demokrati er ikke skapt for en overvåkning der alle lovbrudd fjernes, og det tror jeg heller ikke vi ønsker, sier advokaten.