TILBAKE I HØYESTERETT: Snøkrabbebossene Peteris Pildegovics og Kirill Levanidov i Sia North Star og Seagourmet i Båtsfjord er tilbake i Høyesterett i dag. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet
TILBAKE I HØYESTERETT: Snøkrabbebossene Peteris Pildegovics og Kirill Levanidov i Sia North Star og Seagourmet i Båtsfjord er tilbake i Høyesterett i dag. Foto: Christian Roth Christensen/DagbladetVis mer

Ber om å bli frifunnet:

11 dommere skal avgjøre hvem som har rett til snøkrabba

Høyesterett har i dag startet ny behandling av spørsmålet om hvem som har rett til å drive fangst etter snøkrabbe i fiskevernsonen ved Svalbard.

Rederiet SIA North Star Ltd. fra Latvia ble i februar i fjor dømt av Hålogaland lagmannsrett til å betale til sammen 1 350 000 kroner til den norske stat i bot, inndragning og saksomkostninger, blant annet for overtredelse av havressursloven. Kapteinen på fangstfartøyet «Senator» ble dømt til å betale en bot på 40 000 kroner.

Eier og styreleder Peteris Pildegovics i rederiet og daglig leder Kirill Levanidov i Seagourmet i Båtsfjord er tilbake i Høyesterett og følger rettsforhandlingene fra tilhørerplass. De håper retten vil frifinne rederiet.

Selskapets advokat Hallvard Østgård anket dommen til Høyesterett. Saken var til behandling i Høyesterett i oktober i fjor, men etter at forhandlingene var avsluttet kom retten til at hele saken må behandles på nytt. Denne gangen skal forhandlingene foregå i storkammer med 11 dommere.

DELIKATESSE: Snøkrabbe fra Barentshavet regnes som en delikatesse som fiskeriselskaper fra flere land ønsker å drive fangst på. Foto: Havforskningsinstituttet
DELIKATESSE: Snøkrabbe fra Barentshavet regnes som en delikatesse som fiskeriselskaper fra flere land ønsker å drive fangst på. Foto: Havforskningsinstituttet Vis mer

Det er første gang i historien at en høyere domstol noe sted i verden skal behandle artikkel 77 i FNs havrettskonvensjon, blant annet om kyststatens suverene rettighet over kontinentalsokkelen for å undersøke og utnytte dens naturforekomster.

Opprinnelsen til denne straffesaken startet søndag 15. januar 2017 da fangstfartøyet «Senator» gikk ut fra Båtsfjord havn mot krabbefiskefeltet på Sentralbanken, nordøst for det såkalte Smutthullet. Det ligger innenfor norsk 200 mils økonomisk sone og innenfor det som kalles fiskevernsonen rundt Svalbard.

Ble bordet

Kystvakta hadde «Senator» under oppsikt og et kystvaktskip gikk like etter ut til området hvor «Senator» befant seg.

16. januar bordet Kystvakta fartøyet fra Latvia for å gjennomføre kontroll. Det viste seg at mannskapet om bord hadde satt ut til sammen 13 lenker med totalt 2594 teiner for fangst av den attraktive snøkrabba.

I oktober 2018 var forhandlingene i Høyesterett avgrenset til å gjelde spørsmål om snøkrabba er en sedentær art, om den er en del av havbunnen eller ikke. Dette reguleres i Havrettstraktatens artikkel 77, og kan være avgjørende for om Norge har en eksklusiv rett til å utnytte den. I tillegg kommer spørsmålet om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten gyldig dispensasjon er straffbart, uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området.

Det samme er tema for forhandlingene denne uka.

Advokat Hallvard Østgård påstår i Høyesterett at snøkrabba ikke er en sedentær art etter havrettstraktatens artikkel 77, nr. 4.

PROSEDERER: Forsvarsadvokat Hallvard Østgård prosederer på at snøkrabba ikke er en sedentær art og dermed ikke er å regne som en del av kontinentalsokkelen. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet
PROSEDERER: Forsvarsadvokat Hallvard Østgård prosederer på at snøkrabba ikke er en sedentær art og dermed ikke er å regne som en del av kontinentalsokkelen. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet Vis mer

- Min påstand er at snøkrabba ikke er en sedentær art. Dermed er den heller ikke en del av kontinentalsokkelen og følgelig ikke regulert av den norske forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe. Da kan heller ikke de tiltalte bli straffet, sier Østgård.

Han forklarer dette med at en krabbe ikke er stasjonær på havbunnen som korall, svamp og østers.

- Snøkrabba kan bruke føttene til å løfte seg opp fra havbunnen og deretter slippe seg ned. Krabba kan krype på utsida av en teine og de kan krype opp på hverandre slik at hver enkelt ikke er i kontakt med bunnen. Likeledes kan krabba klatre opp på en stein og falle ned. I den tida det tar, vil den være i bevegelse uten å ha konstant fysisk kontakt med havbunnen, forklarer Østgård.

- Har rett til å fiske

Han viser også til russisk forskning som har fastslår at krabba kan bevege seg over store områder mellom norsk og russisk kontinentalsokkel eller økonomisk sone. Rent språklig betyr sedentær at en art bor på samme sted hele livet.

Hvis Høyesterett kommer til at snøkrabba ikke er en sedentær art, vil rederiet og den russiske kapteinen kunne bli frifunnet.

Det andre spørsmålet Høyesterett må ta stilling til er om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel er straffbart når fartøyet ikke har gyldig dispensasjon fra forbudet, uavhengig av om forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe, eller praktiseringen av den, strider mot likebehandlingsprinsippet.

Advokat Hallvard Østgård framhever i retten at rederiet har rett til å fiske snøkrabbe og at retten ikke kan begrenses med grunnlag i nasjonalitet. Han viser til prinsippet om likebehandling i Svalbardtraktaten, og påstår at en stat ikke kan påberope sin nasjonale lovgivning som forsvar for å bryte folkerettslige prinsipper.

Aktoratet er forsterket

Østgård avsluttet dagens rettsforhandlinger med å påstå at snøkrabba ikke er sedentær og derfor ikke er en del av kontinentalsokkelen, at snøkrabbeforskriften ikke gjelder i fiskevernsonen og at rederiet og kapteinen skal frifinnes.

Aktoratet er denne gangen forsterket med assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell. Han skal prosedere det andre spørsmålet mens statsadvokat Lars Fause skal prosedere det første spørsmålet om sedentær art.

Rettsforhandlingene fortsetter med aktoratets prosedyrer onsdag og torsdag. Forhandlingene i storkammeret ledes av justitiarius Toril Marie Øie.

Krabbekrigen
Dagbladet har i en serie artikler avdekket omfattende sosial dumping og mulig menneskehandel på latviske, litauiske og russiske båter som kom til Norge for å fiske snøkrabbe. Mange nordmenn har tjent gode penger på virksomheten, basert på slavekontrakter i strid med EUs minstekrav. Les alle sakene her