12 timer i helvete

I en hjørnesofa i den tyrkiske foreningens forsamlingslokale i Oslo sitter Baris Akin (21) med mobiltelefonen i hånda, ufattelig glad etter 12 timers venting på kjente stemmer. Familien bor i Izmit, der jordskjelvet som natt til i går krevde minst 2000 menneskeliv, hadde sitt sentrum. Men de lever.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klokka tre natt til i går ringte telefonen en eneste gang. Baris Akin rakk aldri å ta den. Han kunne se på displayet at det var faren som hadde ringt fra Izmit, men han prøvde ikke å ringe tilbake.

Ikke da.

To timer seinere ringte telefonen igjen, og en kamerat i Oslo fortalte om ulykken som hadde rammet hjembyen. Baris Akin er en av de ytterst få tyrkerne i Norge som kommer fra industribyen Izmit. Og sjansene var selvfølgelig store for at familie eller venner var blant de mange tusen døde, sårede eller savnede.

Hele gårsdagen forsøkte han å ringe.

Men det var opptatt, opptatt, opptatt, opptatt.

I brann

Via TV-skjermen i forsamlingslokalet kunne han hele dagen følge et halvdusin tyrkiske kanaler som sendte direkte fra jordskjelvområdene. Med oppdaterte tall over døde og savnede nederst i ruta, begge etter hvert med fire siffer.

Plutselig fylles TV-ruta av et oljeraffineri i brann.

- Der jobber faren min, sier Baris Akin.

- Det gjorde jeg også, før jeg kom til Norge i fjor.

Han svelger, holder seg til hodet, og ser bildene av bygninger i ruiner. TV-sendingene veksler mellom intervjuer med skadde på sykehus, og gatebilder der hjelpemannskaper til applaus henter levende ut av sammenraste bygninger.

Litt over klokka 17 i går ettermiddag kom Baris Akin endelig igjennom på telefonen.

- Jeg snakket med moren min, med søsteren min og broren min, sier han, nesten vantro etter en dag fylt med de frykteligste tankene.

- De fortalte at de var samlet ute i hagen, og prøvde å rekapitulere alt som var skjedd. Men fortsatt leter de etter en tante, sier Baris Akin.

Noen meter unna ham står Saban Celen, også han med mobiltelefonen i hånda. Hjemme i Bursa, et annet jordskjelvområde, har han en søster og en svoger som han ikke får fatt i.

Ingen vet.

Og TV-bildene er ikke egnet til å berolige noen.

Hjem søndag


Fedai Ucarli kom tilbake til Norge fra Tyrkia søndag kveld, i god tid til den fotballkampen mellom Norge og Tyrkia som skulle vært spilt i kveld.

- Det er ikke til å tro. TV-bildene fra ruinene er fra akkurat de stedene vi befant oss. Hadde vi reist hjem litt seinere, så kunne det vært oss som lå der, sier Fedai Ucarli.

«Fortsatt leter de etter tante»norsk-tyrkeren Baris Akin (21)

IKKE TIL Å TRO: Etter 12 timers ulidelig venting fikk Baris Akin og hans kone Heidi Morken omsider beskjed fra den jordskjelvrammede byen Izmit: Familien lever.