120 dagers fengsel for pornofilmer

Gauldal herredsrett har dømt en 43 år gammel mann til 120 dagers fengsel for salg av filmer som viser barneporno, dyreporno, vold og sadisme. Mannen slipper å sone dommen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mannen ble dømt til 120 dagers fengsel. 90 dager ble gjort betinget, mens retten anså resten av straffen som sonet gjennom varetekt. Mannen er i tillegg dømt til å tåle 75.000 kroner i inndragning. Dette er penger som retten mener han har tjent på å selge pornofilmene. Også 32 videospillere og 3.266 filmer er inndratt.

Ulovlige filmer

Det var i fjor sommer at Dagbladet avslørte at mannen solgte barneporno. Da politiet slo til mot mannens hjem, ble det også funnet filmer som viser dyreporno og scener med vold og tvang. I tillegg ble det funnet en rekke filmer som viser vanlig pornografi. Mannen erkjente straffeskyld for filmer som inneholdt barneporno, dyreporno, vold og tvang, men forsvarer Christian Wiig mente likevel at han måtte frifinnes både for straff og inndragning. Retten fant det bevist at mannen hadde vært i besittelse av barnepornografi, noe som i seg selv er ulovlig. Ifølge domfelte var dette filmer som en annen hadde sendt ham som prøver på hva slags filmer han ønsket at domfelte skulle skaffe. Retten mener at domfelte var klar over innholdet av filmene, og dømte ham derfor for å ha vært i besittelse av barneporno.

Akseptert porno

Det er ikke ulovlig å ha filmer med dyreporno, vold, tvang eller sadisme, men det er ikke lovlig å utgi, selge eller leie dem ut. Retten fant det bevist at mannen hadde solgt 10 filmer med dyreporno, og gitt bort en. Men retten fant det ikke bevist at han hadde forsøkt å utbre filmer som viser vold, sadisme og tvang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Domfelte har ikke erkjent straffeskyld for filmer med vanlig pornografisk innhold, som også ble beslaglagt da politiet ransaket huset. Ifølge forsvarer Christian Wiig burde ikke disse filmene være straffbare, blant annet fordi folk med parabolantenner lett kan ta inn slike filmer fra utlandet.

Wiig viste også til at politiet under ransakelsen fikk tak i navnet til firmaet som mannen gjorde sine innkjøp hos, uten at noe tyder på at politiet kommer til å foreta seg noe overfor leverandøren. Wiig mente derfor at samfunnet har akseptert pornografi, og at den rettslige standard utuktig hadde endret seg vesentlig de siste årene. Retten er ikke enig med Wiig, og legger til grunn at sensurordningen i seg selv er et uttrykk for at samfunnet ikke har akseptert pornografi.

Kontaktet departementet

Forsvareren begrunnet sin påstand om frifinnelse, til tross for at domfelte innrømmet straffeskyld for noen av filmene. Wiig begrunnet dette med at hans klient hadde misforstått det vage begrepet utuktig. Han viste til at mannen trodde pornografiparagrafen i straffeloven var sovende, blant annet fordi han har sett andre omsette samme typer filmer uten å få straffereaksjoner.

Wiig viste også til at hans klient hadde kontaktet Justisdepartementet for å finne ut om filmene han solgte var lovlige. Retten tvilte på at domfelte ikke var klar over at filmene han solgte var ulovlige, og så derfor ingen grunn til å frifinne ham. Imidlertid så retten henvendelsen til departementet som en formildende omstendighet under straffeutmålingen.

(NTB)