122 land forbyr landminer

OTTAWA (NTB): Aktivister og utenriksministre omfavnet hverandre da det internasjonale forbudet mot antipersonell-landminer ble undertegnet i Canadas hovedstad i dag. Et uvanlig brudd med diplomatenes uskrevne regelverk ble kronet med 122 underskrifter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksminister Knut Vollebæk var andremann til å sette signaturen i protokollen, etter kollega Lloyd Axworthy fra vertslandet og før Sør-Afrikas Alfred B. Nzo. Podiet var også prydet av FNs generalsekretær Kofi Annan og av fredsprisvinner Jody Williams, som for øvrig åpenbart ikke visste hvem Vollebæk var.

Norges utenriksminister sto lenge med labben fremstrakt før noen tilsynelatende introduserte ham og han ble belønnet med kampanjelederens håndtrykk. Dermed var det kanskje på sin plass at Vollebæk igjen nøyde seg med å ta Williams i lanken da underskriften var plassert. Av Axworthy fikk hun en stor klem.

Dristig

Ellers fikk Norge all den oppmerksomhet man måtte ønske. Det diplomatiske råkjøret som endte med overveldende oppslutning om landmineavtalen i dag, var ifølge fredsprisvinneren et resultat av tre faktorer: Canadas og Axworthys dristige beslutning for et år siden om å drive en avtale fram til signering i løpet av bare 12 måneder, Sør-Afrikas innsats for å få det minebefengte Afrika med på et forbud og Norges hjelp under Oslo-konferansen i september.

Konvensjonen er også en følge av iherdig agitasjon fra den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), som Williams leder, og et tusentalls andre frivillige organisasjoner. Både Axworthy og Annan roste fredsprisvinneren fra Vermont for å ha satt fart i de svarte dressene verden over.

Forsvarsløse

- Dette er en historisk seier for de svake og forsvarsløse, sa Annan i sin tale. - Det er de som har lidd, og de som vil høste fordelene av forbudet. En allianse har gjort verden skamfull, og samtidig opplyst den.

Canadas statsminister Jean Chretien velsignet kampen mot landminer med en gave på 500 millioner kroner, Vollebæk la 840 millioner over fem år i potten.

- Undertegnelsen markerer ikke slutten på Ottawa-prosessen, men bare avslutningen av første fase, sa Vollebæk. Han framholdt betydningen av at konvensjonen trer i kraft raskest mulig og at arbeidet for å fjerne miner og hjelpe ofrene nå trappes kraftig opp.

Supermakt

USA, Kina, Russland, Pakistan, India, Israel og Irak er blant landene som ikke undertegnet, selv om flere av dem stilte som observatører i Ottawa. Williams tror mineavtalens uventet raske suksess gir håp om at flere av dem vil komme om bord snart, selv om hun mener det viktigste alt er oppnådd. De fleste landene der minene nå tar mange liv, er med.

- For ett år siden regnet jeg med 35 land, sa Williams på pressekonferansen etter at protokollen var lagt ut. - Nå er vi sammen i ferd med å bli en supermakt.