13 år i husarrest

Aung San Suu Kyi har betalt en umenneskelig pris for kampen sin: Hun har tilbrakt 13 år i husarrest og fikk ikke treffe mannen sin før han døde av kreft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nesten 13 år har Aung San Suu Kyi tilbrakt i husarrest, eller med forbud mot å forlate hovedstaden. Overvåket og trakassert av militærjuntaen, som likevel ikke har våget å «eliminere» den populære demokratiforkjemperen.

Aung San Suu Kyi har stått i spissen for kampen mot militærjuntaen helt siden hun kom tilbake til hjemlandet Burma i 1988 for å pleie sin syke mor. Hun kom til et land preget av kraftige protester og demonstrasjoner mot militærjuntaen, som hadde sittet med makten siden 1962. Flere tusen ble drept da juntaens soldater åpnet ild mot demonstrantene.

Men protestene vokste i styrke. Den karismatiske og meget taleføre Aung San Suu Kyi, datter av Burmas frigjøringshelt Aung San, ble valgt til leder for Nasjonalligaen for demokrati, en allianse av over 100 opposisjonsparter.

Satt i husarrest - vant valget

Juntaen plasserte henne i husarrest allerede i juli 1989. Likevel klarte hun å lede Nasjonalligaen (NLD) til en overveldende valgseier året etter. Juntaen nektet å godta valget, og har siden da tviholdt på makten. NLD-tilhengerne ble trakassert, forfulgt og fengslet.

Aung San Suu Kyis berømmelse og symbolkraft er trolig en vesentlig årsak til at bevegelsen har overlevd undertrykkingen uten å gå fullstendig i oppløsning.

Aung San Suu Kyi har fått en rekke internasjonale priser for sin innsats: Raftoprisen, Europaparlamentets menneskerettighetspris, Sakharovprisen, og i 1991 Nobels fredspris.

Ikke i eksil

Hun har aldri fått sjansen til å holde sitt Nobelforedrag. Selv om hun hadde fått reise fra landet, ville hun aldri slippe inn igjen. Selv kunne hun sikkert fått et behagelig liv i eksil, men demokratibevegelsen i Burma ville mistet sitt fremste samlingssymbol.

Aung San Suu Kyi ble født 19. juni 1945. Hennes far ble drept noen måneder før Burma vant uavhengighet fra Storbritannia i 1948.

På 1960-tallet studerte hun ved Oxford, og giftet seg i 1972 med den britiske akademikeren Michael Aris. Paret fikk to sønner, Alexander og Kim.

Militærjuntaen har vist til hennes ekteskap med en brite som «bevis» for at hun egentlig ikke brydde seg særlig om Burma, og har forsøkt å fornærme henne ved å omtale henne som «fru Aris» i statlig presse.

Aris døde av kreft i mars 1999. Juntaen nektet ham visum for å besøke sin kone i Burma en siste gang før han døde, trolig i et håp om at Aung San Suu Kyi ville reise til Oxford, slik at de kunne bli kvitt henne.

Aung San Suu Kyi ble værende, og satte dermed nok en gang kampen for frihet og demokrati i hjemlandet over sine egne, personlige behov.

- For meg er virkelig frihet en frihet fra frykt, og dersom du ikke kan leve uten frykt kan du ikke leve et verdig liv, har hun skrevet.

(NTB)