14 av 100 saker blir gjenopptatt

14 av 100 straffedømte, som begjærer sin sak gjenopptatt fordi de mener de er uskyldig dømt, får medhold. Dette er fersk statistikk, som kommer fram i et høringsnotat Høyesterett har sendt Justisdepartementet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De norske tallene er vesentlig høyere enn de tilsvarende for Danmark og England.

Bakgrunnen for notatet, utarbeidet etter et fellesmøte for dommerne i Høyesterett, er et forslag fra departementet om å endre reglene for hvem som skal behandle begjæringer om gjenopptagelse av straffesaker.

I Norge skal en slik begjæringen etter gjeldende rett behandles av den domstolen som felte vedkommende, kort sagt.

Dette er en ordning som har vært sterkt kritisert, særlig fordi den angivelig kan åpne for at dommerne tar kollegiale hensyn, slik det gjentatte ganger blitt hevdet fra forsvarerhold.

Det var daværende justisminister Aud-Inger Aure som tok initiativet for en norsk reform på dette omstridte området. Hun var som kjent spesielt engssjert i Sveinung Rødseth-saken.

I Danmark er det en uavhengig rett, Den særlige Klageret, som behandler begjæringer om gjenopptagelse. Statistikken for godtatte begjæringer for denne retten i perioden 1992-1998, er på 8,8 prosent.

England har en Kommisjon. Den begynte sitt arbeid i 1997. Fram til oktober 1999 hadde Kommisjonen behandlet 1200 saker. Gjenopptagelsesprosenten var på det tidspunkt 5,1.

Etter det Dagbladet forstår, er det løsningen med en kommisjon som har bredest støtte i Norge, særlig fra politi og påtalemyndighet.

At en sak blir gjenopptatt, betyr imidlertid ikke automatisk at den dømte blir frifunnet, men som oftest. Påtalemyndighetens bevis svekkes med årene, f.eks. ved at sentrale vitner dør.