I DYP GJELD: Italias statsgjeld på 15 000 milliarder kroner ligger som en bombe under eurosamarbeidet. Den galopperende renta på italiensk statsgjeld de siste dagene, fører EU og euroen ut i en ny krise, samtidig kommer meldingene om null-vekst i 2012. Foto: Francois Lenoir/Reuters/Scanpix
I DYP GJELD: Italias statsgjeld på 15 000 milliarder kroner ligger som en bombe under eurosamarbeidet. Den galopperende renta på italiensk statsgjeld de siste dagene, fører EU og euroen ut i en ny krise, samtidig kommer meldingene om null-vekst i 2012. Foto: Francois Lenoir/Reuters/ScanpixVis mer

15 000 milliarder i gjeld truer euroen

Italias gigantgjeld er nå rammet av «Hellas-syndromet». Det kan være begynnelsen på slutten for euroen slik vi kjenner den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Økonomer har lenge advart mot katastrofe hvis «Hellas-syndromet» sprer seg til Italia.

Det har nå skjedd.

- Akkurat da alle begynte å se lys i enden av tunnelen, ser den europeiske krisen ut til å ha forverret seg kraftig over natten, sier IG Markets' analytiker Stan Shamu til AFP.

Torsdag ble det lagt fram tall som bidrar til ny pessimisme. EU-kommisjonen anslår at eurosonen bare ser ut til å vokse med 0,5 prosent i 2012.

- Veksten har bremset opp i Europa, og det er fare for en ny resesjon, sier økonomikommissær Olli Rehn.

- Ikke nok penger Italias statsminister Silvio Berlusconi sier han skal gå av. Han ser nå ut å ha snudd til å støtte tidligere EU-kommissær Mario Monti som leder for en samlingsregjering fram til valget i 2013. Men tilliten til landet fordufter nærmest time for time.

Det akutte problemet er en statsgjeld på nesten 15.000 milliarder kroner. Verken EUs redningsfond eller Det internasjonale pengefondet (IMF) har nok penger til å berge Italia.

- Det finnes ikke noe sikkerhetsnett som er tilstrekkelig stort og klarer et land som Italia, sier SEBs sjeføkonom Robert Bergqvist til TT.

Dermed må enten Italia håndtere krisen selv, noe som virker stadig mindre sannsynlig, eller Den europeiske sentralbanken (ECB) kan gå inn og kjøpe italiensk gjeld. Det siste betyr i praksis at Italias europartnere indirekte garanterer for landets gjeld.

Men situasjonen i Italia kan bli et alvorlig problem for eurosamarbeidet, mener Bergqvist.

ECB siste redning? Dersom ikke eurosonen får kapital utenfra, er det bare en livbøye igjen, nemlig at ECB viser muskler, mener sjeføkonomen.

- For at det skal bli troverdig, er det påkrevd at ECB går inn og kjøper opp statsobligasjoner for inntil 4.000 milliarder kroner. ECB må spille en aktiv rolle og se forbi Italia, sier han.

Hvert euroland utsteder fortsatt sine egne obligasjoner, eller gjeldsbrev.

Motstand fra Tyskland og banken selv hindrer ECB i å utvide sin rolle, men eksperter tror reglene kan bli endret ettersom krisen tiltar.

Likevel kommer det ingen forsonende toner fra ECBs avtroppende sjeføkonom Jürgen Stark. Sentralbanken kommer ikke til å gå inn med ubegrensede midler for å redde land.

- Vi er ikke en siste låneinstans, og jeg råder europeiske regjeringer til ikke å be ECB om å være siste låneinstans, sier han.

- Dette betyr at ECB umiddelbart vil miste sin uavhengighet.

Betegnelsen «siste låneinstans» viser til sentralbankers funksjon som utlåner til banker og finansinstitusjoner.

Det knytter seg stor spenning til hvilken kurs ECBs nye sjef Mario Draghi vil velge. Han skal være mer åpen for å la banken innta en mer aktiv rolle.

Kan bli splittet Kaoset i Italia og Hellas har ført til nye spekulasjonene om eurosamarbeidet kan bryte sammen, eller føre til et «Europa i flere hastigheter».

- EUs strategi for å møte gjeldskrisen i euroområdet er i ferd med å kollapse, skriver Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng i dag.

Hvis Italia går konkurs, kan «eurosamarbeidet slik vi kjenner det i dag, gå med i dragsuget», mener han.

Financial Times' kommentator Martin Wolf mener det eneste som nå holder eurogruppen sammen, er frykten for at den skal falle fra hverandre.

- Spørsmålet er om det er nok. Jeg mistenker at svaret er nei, skriver han.

Men EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso advarer på det sterkeste mot en slik splittelse.

- Det blir ikke fred og velstand i Nord- eller Vest-Europa uten fred og velstand i sør og øst, sa han i en tale i Berlin ifølge Reuters.

(NTB)