15 år som ubestikkelig breiflabb

Bellona-leder Frederic Hauge samler på nedsettende karakteristikker av sine hovedfiender olje- og energiminister Olav Akselsen og miljøvernminister Siri Bjerke. Han er en vandrende breiflabb med ekstrem gjennomslagskraft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vet du hva Ap står for? Anonyme petroholikere, hæ, hæ, flirer Hauge, overtrøtt etter å ha arbeidet 18 til 20 timer i døgnet de siste ukene. Alt måtte være klart til jubileumskonferansen torsdag og fredag. Etterpå skulle det være fest. Bellonas fester er svært fuktige.

Men det er ikke bare de siste ukene han har stått på. I 15 år har Frederic Hauge og hans nærmeste krets arbeidet dag og natt for å holde miljøstiftelsen på beina. Det har gått opp og ned.

I dag er Bellona uten tvil Norges viktigste miljøorganisasjon. Staben er på om lag 30 personer. To av dem har doktorgrad, andre har mindre utdanning, men kunnskapsnivået er høyt.

PR-eksperter

Frederic Hauge og Bellona konsentrerer seg ofte om de store ting:

  • De vil rense Nordvest-Russland for atomavfall.
  • De vil erstatte olje og gass med hydrogen.
  • De vil stanse kulldriften på Svalbard.
  • De vil elektrifisere olje- og gassvirksomheten på sokkelen.

    Men de tar også mindre saker, bare det sikrer dem publisitet. For publisitet er et av stikkordene for Bellonas suksess. De vet hvilke knapper de skal trykke på og hvilke piper de skal klatre i. De siste åra er det blitt færre piper, men flere knapper.

    Frederic Hauge er talsmann og bulldoser. Mange oppfatter ham som en pompøs medieklovn. Det er ikke god tone å stemple sine motstandere slik Hauge gjorde med olje- og energiminister Olav Akselsen i fjor vår:

    «Akselsen er en sammenhengende kortslutning av logiske brister, og dermed ikke i stand til å uttale seg om saken... jeg er pisslei Akselsen, han er en bakstreversk fjott. Han har drivhuseffekt inni hodet sånn som det koker der...»

    Men andre liker det. Redermilliardær Fred. Olsen, en av Frederic Hauges mange venner i næringslivet, sier til Dagbladet at «Hauge gjør veldig mange morsomme ting».

    Politikere


    Til tross for en noe uvanlig stil har Frederic Hauge - og Bellona - brautet seg fram til stor politisk innflytelse her i landet. I 1997 ringte daværende statsminister Thorbjørn Jagland til Hauge for å be om råd i gasskraftsaken. Bellona ga ham løsningen. Jagland takket ja og fikk feid gasskraftstriden ut av valgkampen.

    Hauge ble også flittig brukt av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik da Høyre og Ap styrte mot regjeringskrise i gasskraftsaken. Miljøstiftelsen la premissene for sentrumsregjeringens gasskraftsyn, en regjering Hauge gjennomgående omtalte som «wash and go-regjeringen». Etter Bondeviks fall fortsatte Hauge kampen mot sterkt forurensende gasskraftverk.

    Et fullt så godt forhold har han ikke til Finlands statsminister Paavo Lipponen. Dagen før Lipponen kom på Norges-besøk tidligere i vår, karakteriserte han Bellona som en terroristorganisasjon. Etter to dagers press fra Bellona måtte en svett Lipponen be om unnskyldning.

    - Jag har kollat min ordbok, sa han og beklaget at han hadde forvekslet begrepene aktivisme og terrorisme.

    Stoler ikke på staten


    - Forskjellen på Bellona og de andre organisasjonene er at vi søker løsninger. Vi kan ikke plage statsråder eller løpe 32 ganger til Stortinget og skrike om atomforurensingen på Kola uten å bringe med oss forslag til løsninger. Det samme gjelder den skandaløse CO{-2}-forurensingen på norsk sokkel og de håpløse planene om å bygge gasskraftverk, eller «pølsekokere», i Norge.

    Men Bellona og Hauge liker ikke staten og stoler ikke på politikerne. Staten er landets verste forurenser, og politikerne tar gale standpunkter. Da er det mye mer hensiktsmessig å henvende seg direkte til næringslivet, mener Bellona-medarbeiderne.

    - Staten og politikerne gjør tingene på gal måte. De prioriterer feil. De bremser miljøutviklingen, og er ikke til å stole på i pengespørsmål, sier Frederic Hauge.

    Akkurat nå sitter han og venter i spenning på om Utenriksdepartementet skal utbetale årets støtte til miljøstiftelsen. De skulle hatt pengene for lengst.

    - Det er litt vanskelig å drive når vilkårene er så uforutsigbare, slår Hauge fast. Pengetrøbbel er en del av miljørabulistens hverdag.

    Foretrekker Røkke-støtte


    Han foretrekker å motta pengestøtte fra redermilliardær Fred. Olsen eller Aker RGI-eier Kjell Inge Røkke framfor statsstøtte. I løpet av Bellonas 15-årige eksistens har miljøstiftelsen i alt mottatt mindre enn 100000 kroner fra Miljøverndepartementet. Bellonas hovedsponsor gjennom alle år, Christian Ringnes i Eiendomsspar AS, har sponset Hauge & co. med millioner.

    - Konkurrerende miljøorganisasjoner beskylder dere for å løpe næringslivets ærend?

    - For noe vas. Støtte fra næringslivet stiller oss langt friere enn om vi skulle vært avhengig av statstilskudd eller medlemskontingent, slik de andre miljøorganisasjonene er. I løpet av 15 år i Bellona har jeg aldri opplevd at sponsorer har lagt press på oss. De som tror vi har solgt oss til næringslivet har ikke skjønt noen verdens ting, sier Hauge.

I KJETTING: Frederic Hauge (t.v.) og Bellona i «arbeidsklær» under en aksjon ved Romeriksporten i 1998.
SEIER: I april i fjor kunne Bellona feire at Aleksandr Nikitin ble frifunnet for spionanklagene i Russland.