DØDE: Hanne var så vidt fylt 18 år gammel da hun falt fra et vindu i sjuende etasje og døde. Hun var påvirket av narkotiske stoffer. Foto: Thommy Ellingsen
DØDE: Hanne var så vidt fylt 18 år gammel da hun falt fra et vindu i sjuende etasje og døde. Hun var påvirket av narkotiske stoffer. Foto: Thommy EllingsenVis mer

Ungdom ruset seg tungt på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen

15-åring ble sprøytenarkoman på statlig barnevernsinstitusjon

- Man kan ikke ha sprøytenarkomane inne på en statlig barneverninstitusjon og gi dem fritt leide. Det er sinnssykt.

BERGEN (Dagbladet): På Vestlundveien ungdomssenter i Bergen bodde to 15 år gamle jenter i 2015.

Under oppholdet ruset de seg på tunge narkotiske stoffer, og ansatte visste om det. I fjor høst døde de begge.

- Vestlundveien ungdomssenter er ei bule. Man kan ikke ha sprøytenarkomane inne på en statlig barneverninstitusjon og gi dem fritt leide. Det er helt sinnsykt, sier en av flere tidligere ansatte Dagbladet har snakket med.

15-åring ble sprøytenarkoman på statlig barnevernsinstitusjon

Siden 2013 har denne institusjonen huset 12 ungdommer fra hjem med så store problemer at de verken kunne bo hjemme eller i fosterhjem.

Vestlundveien er ikke en rusinstitusjon, men en såkalt «adferd høy»-institusjon, som eies og drives av staten.

Hanne og «Marie»

Hanne var 15 år da hun i april 2015 flyttet inn i Vestlundveien. To andre ungdommer bodde der sammen med henne, 15 år gamle «Marie» og 17 år gamle Patrik.

FØR: Dette bildet er tatt av Hanne hjemme i sofaen hos mor bare tre måneder før hun flyttet inn på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Privat
FØR: Dette bildet er tatt av Hanne hjemme i sofaen hos mor bare tre måneder før hun flyttet inn på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Privat Vis mer

Marie hadde allerede testet heroin da hun kom til det gule huset i bergensbydelen. Det var også kjent at Hanne hadde prøvd hasj og amfetamin før hun kom til denne barnevernsinstitusjonen, men både Fylkesmannen i Hordaland og to domstoler har slått fast at rusmisbruket hennes skjøt fart mens hun bodde på Vestlundveien ungdomssenter.

I løpet av de tre første av i alt sju måneder hun bodde der, rømte Hanne minst elleve ganger. Hun kom ruset tilbake, eller måtte hentes hjem fra narkomiljøet i Bergen eller Oslo.

SJOKK: Hannes mor fikk sjokk da den unge jenta postet dette bildet på sosiale medier mens hun bodde på Vestlundveien ungdomssenter.
SJOKK: Hannes mor fikk sjokk da den unge jenta postet dette bildet på sosiale medier mens hun bodde på Vestlundveien ungdomssenter. Vis mer

I juni 2015, drøyt to måneder etter at 15-åringen hadde flyttet inn i Vestlundveien, ble hun funnet i Oslo. Hun var ruset på heroin, bevæpnet med kniv og hadde ferske sprøytestikk i halsen.

Natta etter sekstenårsdagen hennes, i august 2015, ble hun funnet bevisstløs etter en overdose på en benk i Bergen sentrum. I nesten et døgn lå hun i koma på Haukeland sykehus, før hun ble sendt tilbake til Vestlundveien.

Dokumenter viser at Marie rømte 47 ganger i løpet av de knappe to åra hun bodde i Vestlundveien. Våren 2015 var hun borte i tre uker. Hele jula tilbrakte hun neddopet i en leilighet i Voss, sammen med ei venninne fra rusmiljøet.

ELSKET DYR: Hanne bodde i landlige omgivelser, og da hun var 12 spleiset foreldrene på ponnien «Star» til henne. Foto: Privat
ELSKET DYR: Hanne bodde i landlige omgivelser, og da hun var 12 spleiset foreldrene på ponnien «Star» til henne. Foto: Privat Vis mer

I helgas utgave av Magasinet kan du lese om Hanne, Marie og deres felles venninne Karina, som traff hverandre og ble venninner i barnevernet. Alle tre ble narkomane og prostituerte under barnevernets omsorg.

Sprøyte i speilet

Jentene ruset seg ikke bare med tunge narkotiske stoffer da de var på rømmen, men også på institusjonen.

- Det ble stadig observert brukte sprøyter på rommene og andre steder, så det var vi godt klar over, sier en tidligere ansatt til Dagbladet.

- Det var heller ikke vanskelig å se at det ble røyka cannabis på rommene, sier en annen.

Dagbladet har fått tilgang til et bilde Hanne postet på Instagram. På bildet poserer Hanne og Marie i speilet på et baderom med det som hevdes å være ei heroinsprøyte.

BARNEVERNINSTITUSJON: Vestlundveien ungdomssenter ligger i et boligområde i Fyllingsdalen i Bergen. Foto: Jørn H. Moen
BARNEVERNINSTITUSJON: Vestlundveien ungdomssenter ligger i et boligområde i Fyllingsdalen i Bergen. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Vi har også fått tilgang på en selfie av Patrik og Hanne som poserer med hver sin narkotikatablett på tunga.

Av ansatte har Dagbladet fått privatbilder som viser hvordan det så ut på rommene til jentene på institusjonen. Bildene viser rom som flyter over av søppel, klær, askebegre med sneiper og skitten oppvask.

- Helt sjukt

Jentenes medbeboer husker godt hvordan det var å bo sammen med Hanne og Marie på institusjonen i Fyllingsdalen.

- At de lot jentene bli som de ble, er helt sjukt. Vi hadde ingen regler. Vi bestemte reglene. Ingen urinprøver. Ingen innetider. Ingenting. «Hvor er jentene?» spurte personalet. De spurte meg. Meg! Jeg var fortvila. To unge jenter. De satt der og røyka heroin, sier Patrik, som til sommeren fyller 21 år.

KRITISK: Patrik bodde sammen med Hanne og Marie på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Jørn H. Moen
KRITISK: Patrik bodde sammen med Hanne og Marie på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Han forteller at han i en periode var litt «småkjæreste» med Hanne, og avviser at hun var rusavhengig da hun kom til institusjonen på vårparten i 2015.

- Det er ingen tvil om at det var Marie og jeg som fikk Hanne til å begynne å ruse seg. Jeg ga henne litt piller og sånn, og etter hvert tok det av. Det var snakk om rivotril, subutex, blåvalium, ja, det vi fikk tak i.

Han var litt eldre enn jentene, og klarte seg bedre enn dem, sier han. Han tok aldri heroin.

- Mens jeg bodde der, var jeg i full jobb som anleggsarbeider. Jeg rusa meg som et helvete, men kom meg alltid på jobb.

Dagbladet har tilgang på Patriks barnevernspapirer som omhandler Vestlundveien. De viser at han snakker sant, både når det gjelder jobb og den tunge rusbruken.

Da Dagbladet tok kontakt med Patrik, visste han ikke at Marie er død.

Han hadde sist snakket med henne i forbindelse med Hannes død, og trodde det gikk bra med Marie, som han visste hadde fått seg kjæreste.

- Jeg snakket med Hanne på snapchat samme natt som hun døde. Jeg spurte Marie: «Er Hanne død?» Hun svarte ja. Og nå forteller du meg at også Marie er død?

Han er stille en lang stund.

- Hva faen. Begge jentene jeg bodde lenge med der... alle i kullet mitt er døde, bortsett fra meg.

Patrik er sterkt kritisk til at jentene fikk bo på institusjonen i Fyllingsdalen.

- Jentene skulle aldri ha vært på Vestlundveien. De solgte seg mens de bodde der, og personalet visste at de brukte heroin. Likevel fikk de gå ut som de ville. Jeg husker at jeg en gang spylte fem eller ti gram heroin ned i do. Det var stoff som jentene hadde tenkt til å ruse seg på.

- Vi brydde oss

Ledelsen i Vestlundveien avviser at beboerne ikke hadde regler og at de ansatte ikke brydde seg om at beboerne ruset seg.

- Klart vi brydde oss om det, men når ruset ungdom får samarbeide rundt egen behandling, kan de oppleve at de får gjøre som de vil. Det får de ikke. De får være med og påvirke eget liv og egen behandling, sier leder Birthe Augestad Nilsen.

- Jentene skrev på sosiale medier at de elsket å være i Vestlundveien for der fikk de ruse seg?

- Det er viktig å bli ivaretatt hvis du ruser deg, på lik linje som hvis du kutter deg, eller rømmer, sier Nilsen.

SVARER: Leder Birthe Augestad Nilsen og veileder, psykolog Lars Broch ved Vestlundveien ungdomssenter avviser at de ikke tok på alvor at ungdom ruset seg på institusjonen. Foto: Jørn H. Moen
SVARER: Leder Birthe Augestad Nilsen og veileder, psykolog Lars Broch ved Vestlundveien ungdomssenter avviser at de ikke tok på alvor at ungdom ruset seg på institusjonen. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

- Men rus er en ekstern faktor som kan føre til overdose og tap av liv?

- Det kan også skje ved selvskading. Vi hiver ikke ut noen fordi de ikke slutter å skade seg, påpeker psykolog Lars Broch, som er veileder for institusjonen.

- Visste dere at Hanne satte sprøyter med heroin på institusjonen?

- Vi fant sprøyter, men vi regnet med at de ble brukt til å ta amfetamin, siden det var amfetamin hun brukte mest, og hun brukte sprøyter til å injisere det med, sier Nilsen. Hun tilføyer at det viktigste ikke er hva ungdommen ruser seg på, men hvorfor og hvilke strategier de trenger for å unngå å ruse seg.

- Burde dere slått alarm når en femtenåring satte sprøyter med narkotika?

- Vi hadde løpende dialog med barneverntjenesten om situasjonen. Hadde vi opplevd at Hanne ikke var mottakelig for behandling, hadde vi meldt fra. Men vi opplevde at hun over tid valgte vekk rusen, bygde relasjoner og ville bo her. Etter vårt syn hadde hun en positiv utvikling, sier Nilsen, og hevder Hanne var rusfri i en og to uker av gangen.

- Da var hun det fordi hun ville det, ikke fordi hun ble tvunget til å være det.

- Sa hun til dere at hun ruset seg på heroin?

- Nei, det sa hun først i ettertid, men hun sa at rusen ikke var hennes hovedproblem. Hun trengte hjelp til det som lå bak rusen.

- Et sentralt prinsipp innenfor barnevern er «barnets beste». Var det til barnets beste at de fikk sette sprøyter med narkotika?

- Vi har verken sett på eller tenkt at det var greit. Vi satte inn tiltak for disse barna hver eneste dag, sier Nilsen.

- Hvilke tiltak?

- Det kunne være forbud mot besøk av annen beboer på rommet sitt, ransaking av rommet, fjerning av brukerutstyr eller stoff, i tillegg til samtaler, fotfølging, strengere innetider og mindre utetid alene.

- Tok overhånd

Tidligere ansatte Dagbladet har snakket med forteller at de ikke var komfortable med hvordan rusmisbruket til beboerne ble håndtert.

- Vi ble pålagt å gjøre ting som strider mot hva vi står for og hva som er lovlig. Det gikk spesielt på dette med rus. De ruset seg på huset. Det var venner og bekjente som kom og ruset seg på institusjonen, og det ble verre og verre, sier en tidligere ansatt.

- Vi fikk beskjed om at Vestlundveien var en adferdsinstitusjon, og den «lille rusingen» som foregikk skulle håndteres på samme måte som adferd. Det skulle snakkes om. Vi etterspurte bedre håndtering av rusbruken, men fikk til svar at her skal vi behandle adferd. Men vi så jo hvordan rusen tok overhånd, sier en annen og legger til:

REAGERER: Assisterende Bufdir-direktør Kjetil Ostling. Foto: Jørn H Moen
REAGERER: Assisterende Bufdir-direktør Kjetil Ostling. Foto: Jørn H Moen Vis mer

- Vi stoppet dem ikke når de skulle ut å ruse seg. Fylkesmannen trekker Vestlundveien fram som godt eksempel på en institusjon med få tvangsprotokoller. Det handler om å la ungdommene få gjøre som de vil, få kjøpt seg litt fri, ha dem der på oppbevaring og unngå tvang. Da ser det bra ut på papiret. Man kan trygt si at rusbruken ikke ble tatt på alvor. Vi visste at de rusa seg, og ja, det er brudd på regelverket når ungdom ukritisk kan putte i seg alt de finner av dop og være i et rusmiljø i byen.

De tidligere ansatte sier Hanne var rusa nesten til enhver tid mens hun bodde i Vestlundveien.

- Jentene byttet sex mot dop i rusmiljøet. Hanne hadde ikke vært mange ukene hos oss før det begynte å gå synlig nedover med henne.

De tenker det kunne ha gått bedre med jentene om institusjonen hadde tatt rusmisbruket på alvor.

- I hvert fall Hanne kunne ha vært reddet hvis hun hadde holdt seg rusfri, slik at hun kunne nytt godt av den hjelpen hun fikk. Marie hadde et annet utgangspunkt, men så viste det seg at det faktisk var Marie det begynte å gå bedre med, før det endte dårlig også for henne, sier en tidligere ansatt.

Dette er Bufetat vest og barnevernsinstitusjonen svært uenig i.

Ledelsen på Vestlundveien avviser at Hanne var ruset til enhver tid mens hun bodde der, og understreker at de jobbet med jentenes totale problemer. Når det gjaldt Hannes rusproblem, var hun innelåst i 65 døgn i løpet av de seks månedene hun bodde der.

- Og vi fotfulgte henne. Vi hadde samtaler for å få henne til å forstå situasjonen og agere annerledes, sier psykolog Lars Broch.

Vestlundveien og Bufetat vest er forelagt påstandene fra de tidligere ansatte.

- Vi har aldri akseptert rusbruk på Vestlundveien, og rusbruken ble i høyeste grad tatt på alvor. Hvis noen ansatte har observert rusbruk uten å gripe inn, så har de ikke gjort jobben sin. Institusjonen jobber etter rettighetsforskriften som regulerer muligheten til å gripe inn overfor barn og unge når de setter eget liv og helse i fare. Dette gjelder også bruk og oppbevaring av rusmidler på institusjonen, sier Birthe Augestad Nilsen.

Lederen påpeker at institusjonen er åpen, og ungdommene kan komme og gå, slik det er på alle institusjoner i Norge.

- Vi kan og har, overfor jentene som omtales, begrenset bevegelsesfrihet, ransaket rom og forsøke å hindre at rusmidler kommer inn i institusjonen, men det er likevel slik at det kan skje. Selv i fengsler, med betydelig større kontrollmuligheter enn på institusjoner for ungdom, er det mye rusbruk, påpeker Nilsen.

Hun viser til at både kvalitetsteamet i Bufetat og fylkesmannen har fulgt opp institusjonen og de plasseringene Dagbladet omtaler.

«Heroinsprøyte i halsen»

Mora og faren til Hanne kjempet for å få Hanne ut av Vestlundveien ungdomssenter, som de mente hadde vist seg ikke å være i stand til å ta vare på datteren. Hanne selv ønsket å bli boende på institusjonen i Fyllingsdalen.

Dalane tingrett tok saken til behandling på forsommeren 2015.

«Videre vurderes Hannes rusmisbruk å ha eskalert og blitt alvorligere i etterkant av flyttingen til Vestlundveien. Hanne har selv opplyst å ha ruset seg på amfetamin. Det er i den forbindelse også opplyst at Hanne under oppholdet ved Vestlundveien har publisert et bilde av seg selv på sosiale medier hvor hun var avbildet med en heroinsprøyte i halsen», skriver tingretten i sin gjennomgang av sakens bakgrunn, i dommen som falt 26. juni 2015.

Hannes far argumenterte for at oppholdet på Vestlundveien siden april 2015 hadde ført til «en dramatisk forverring av Hannes rusmisbruk og utagerende adferd». Faren var også kritisk til at Vestlundveien ikke hadde ført riktig oversikt over datterens rømninger.

«Dette viser med all tydelighet at institusjonen ikke er i stand til å tilby Hanne, verken faglig eller materielt, tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med plasseringen...», anførte han.

Hannes mor sa seg helt enig med sin tidligere ektemann, og ga uttrykk for å være svært bekymret over datterens stadige rømninger fra institusjonen og hva hun ble utsatt for mens hun var på rømmen.

Mora påpekte at fra 19. mai til 19. juni 2015 hadde Hanne vært borte fra institusjonen i hele 15 dager.

Hannes mor argumenterte også for at retten ikke skulle legge vekt på datterens ønske om å få bli boende på Vestlundveien.

- Grunnen til at Hanne ville bli på Vestlundveien var rusmiljøet i byen, ikke fordi hun ble ivaretatt der. Rusen var hennes motivasjon, sier mora til Dagbladet.

Til tross for at Dalane tingrett var bekymret for Hannes stadige rømninger og eskalerende og omfattende rusmisbruk, falt retten ned på at hun fikk forsvarlig behandling på institusjonen og at det var til Hannes beste å bli boende der.

Retten viste til at Vestlundveien har en kontinuerlig tilnærming i form av traumebevisst omsorg, la vekt på at Hanne selv ønsket å bli boende der og at lederen for institusjonen fortalte at personalet hadde kommet i en behandlingsposisjon overfor 15-åringen.

- Vanskelig å forstå

6. oktober 2015 bestemte fylkesnemnda at Hanne skulle tvangsplasseres ved Humana Birkeland, Hol gård i Nannestad. Der satte de inn tiltak som førte til at Hanne ble rusfri, og det hadde ikke vært mange rusepisoder da hun brakte tvangsplasseringen på Hol gård inn for Øvre Romerike tingrett 14. mars 2016.

- De var flinke på Hol gård. Hadde Hanne blitt sendt direkte dit etter oppholdet på Sunnmørsheimen, istedenfor å bli plassert på Vestlundveien, er jeg sikker på at hun ville ha klart seg, at hun hadde levd i dag, sier Hannes mor.

Tingretten stadfestet fylkesnemndas vedtak. Hanne skulle bli værende på Hol gård.

I dommen tok tingretten et knusende oppgjør med hvordan det offentlige hadde tatt vare på Hanne.

For det første slo domstolen fast at Hanne var blitt narkoman under barnevernets omsorg.

For det andre gikk Øvre Romerike tingrett til frontalangrep mot Vestlundveien ungdomssenter og den behandlingen jenta hadde fått der.

«Det er videre vanskelig å forstå at Vestlundveien i tidligere avgjørelser kan ha vært oppfattet som et positivt tiltak for Hanne, fordi hun skal ha klart å ha tillit til personalet, når dette sammenholdes med det store antall rømninger, voldsbruk mot personalet ved at hun blant annet har brukt mobiltelefonen som slagvåpen samt eskalerende rusbruk, også ved bruk av heroin, som endte i overdose», heter det i dommen.

Retten påpekte også at flere av personalet ved Vestlundveien ikke hadde nødvendig kunnskap om når, eller i hvilke tilfeller de kunne benytte tvangsmidler.

«Etter rettens syn hjelper det lite med tillit mellom barn og miljøterapeuter hvis barnet samtidig utsetter seg for livsfare, fordi institusjonen gir barnet for vide rammer og ikke klarer å skjerme henne tilstrekkelig.»

- Det er tidligere ansatte som har ønsket å benytte mer tvang, og det utover det som forskriften gir oss tillatelse til. Ledelsen ved institusjonen var tydelige på at tvang skulle være hjemlet i lov og rettighetsforskrift, sier Nilsen.

JENTEROM: Tidligere ansatte har tatt bilder av hvordan det så ut på rommene til Hanne og Marie på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Privat
JENTEROM: Tidligere ansatte har tatt bilder av hvordan det så ut på rommene til Hanne og Marie på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Privat Vis mer

Fylkesmannen i Hordaland uttrykte også bekymring for rømninger og rus. Likevel kom tilsynsmyndigheten 25. november 2016 til at både valget av institusjon og omsorgen og behandlingen Hanne hadde fått på Vestlundveien var forsvarlig.

JENTEROM: Tidligere ansatte har tatt bilder av hvordan det så ut på rommene til Hanne og Marie på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Privat
JENTEROM: Tidligere ansatte har tatt bilder av hvordan det så ut på rommene til Hanne og Marie på Vestlundveien ungdomssenter. Foto: Privat Vis mer

Fylkesmannen la stor vekt på Hannes medvirkning, og jenta var krystallklar på at hun ønsket å være på Vestlundveien. Avgjørende for valg av institusjon er hensynet til barnets beste, og hun mente det var det første stedet hun følte seg sett og forstått. Hun mente også at hun hadde gjennomgått en forbedring mens hun bodde der.

- Det kan være mange ulike meninger om hva som er et barns beste, men når et barn trenger hjelp fra barnevernet er det viktig å lytte til hva barnet selv mener, sier seksjonsleder for sosial- og barnevernsseksjonen, Øystein Breirem Jacobsen hos Fylkesmannen.

Han påpeker at det blant annet var kjent at Hanne reagerte svært negativt på bruk av tvang, og at Vestlundveiens opplegg derfor passet godt for henne.

- Visste dere at Hanne og de andre ungdommene som bodde i Vestlundveien ruset seg inne på institusjonen?

- Nei, vi finner ikke spor av den informasjonen i dokumentasjonen rundt tilsynet, sier Jacobsen. I løpet av tida Hanne bodde i Vestlundveien, var fylkesmannen også på to ordinære besøk, henholdsvis i juni og i august. Jacobsen har heller ikke funnet dokumentasjon fra disse tilsynene om at de ble informert om funn av brukerutstyr eller at betjeningen visste at ungdommene ruset seg på institusjonen. Det framgår ikke om Hanne var hjemme da fylkesmannen var på besøk.

- Ville denne kunnskapen hatt innvirkning på hvordan dere konkluderte?

- Hva utfallet da hadde blitt, kan jeg ikke spekulere i, sier Jacobsen.

Døde

Hanne hadde akkurat fylt 18 og hadde vært ute av barnevernet i knapt en måned da hun ble funnet død i Bergen 8. september 2017, trolig etter fall fra et vindu.

Da Marie ble funnet død i en leilighet 28. oktober 2017, var 17-åringen fremdeles under barnevernets omsorg.

Begge jentene hadde narkotiske stoffer i blodet da de ble funnet døde.

- Hvilke tanker har Bufetat, region vest om at svært unge jenter ble narkomane i barnevernets omsorg - og at den ene av de to jentene døde mens hun fremdeles var i barnevernets omsorg og den andre like etterpå?

- Det er alltid svært trist når slike tragedier skjer. Vi vet at det gikk sterkt inn på dem som jobbet med jentene, selv om de ikke lenger var i tiltak hos oss da de døde. Barneverntjenesten i kommunene og statlig barnevern hjelper et stort antall barn og unge hvert år, sier regiondirektør i Bufetat, region vest, Øistein Søvik og legger til:

- Mange greier vi å hjelpe, men vi lykkes ikke alltid. Noen barn og unge har også så alvorlige sammensatte vansker når de kommer til oss. Det kan ta lang tid før disse ungdommene blir så trygge at de greier å ta imot hjelp. De to jentene begynte med rusmidler før de kom til oss. Våre ansatte gjorde sitt beste for å hjelpe dem. Begge jentene ga ofte uttrykk for at de fikk gode relasjoner til ansatte, følte seg trygge og derfor hadde det bra i Vestlundveien.