150 sivile er drept av NATOs klasebomber

Kosovo er forpestet av rester etter NATOs klasebomber som ligger igjen på markene etter luftkrigen i fjor. Og NATO greier ikke å rydde opp etter seg, skriver Aftenposten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klasebomber er en våpentype som har langtidsvirkninger og rammer uskyldige sivile. Denne bombetype rammer de vilkårlig, og konsekvensene er vanskelig å påvise og å uskadeliggjøre.

Barn er spesielt utsatt for klasebombene, fordi de ikke kan demonteres, fjernes med maskiner eller oppspores med hunder, men fordi de sprenges ved berøring.

Røde Kors som står bak rapporten som fastslår at 150 sivile ble drept etter at de serbiske styrkene trakk seg ut av Kosovo, kritiserer NATO fordi de ikke har tatt ansvar for rydding av klasebombene.

I store områder på bakken ligger et høyt antall enkeltbomber. Peter Herby, leder for mine- og våpenavdelingen i Røde Kors sier til Aftenposten at det det lå rundt 30 000 udetonerte enkeltbomber i terrenget i Kosovo fra klasebombeangrepet.

Røde Kors går inn for det lages en traktak som forbyr bruk av klasebomber. De vil også sette ut forslag om at klasebombene utstyres med en mekanisme som setter dem automatisk ut av spill dersom de ikke eksploderer umiddelbart. I tillegg foreslår Røde Kors at det etableres en protokoll om "eksplosive etterlatenskaper etter krig", skriver Aftenposten.

Klasebombene har også blitt brukt i andre kriger som bl.a. Tsjetsjenia, Afghanistan, Eritrea og under Golfkrigen og Laos.