16 år og ustemt

Hvis du er gammel nok til å settes i fengsel, bør du stenges ute fra valg? Spør Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er et sikkert tegn på at du er blitt voksen når du gleder deg mer til ribba på julaften enn til presangene. Det har selvfølgelig også sammenheng med at tilfanget av pakker er omvendt proporsjonal med alderen, og selv om boka du ønsket deg kommer i tre eksemplarer, var det unektelig mer stas å få dokkehus og kassettspiller. Men det er ikke noe du sier for høyt. Du gleder deg over å gi og se ungene motta.

Resten av jula tar de voksne hevn ved å dra med seg barna i endeløse familiesammenkomster, hvor de går for lut og kaldt vann, mens de voksne snakker over hodene på dem. I år foreslår barneombudet en alternativ selskapslek. Nei, det er ikke tegnestafett eller 20 spørsmål. Ombudet mener familiens ungdommer er modne for å diskutere senking av stemmerettsalderen og har laget et eget argumenthefte til formålet. Klarer du å rive 13-åringen løs fra PC-spillet og onkel fra TV-sporten, er det bare å kjøre debatt.

Debatt blir det hver gang noen vil gi stemmerett til nye grupper i samfunnet. Alder er riktignok ikke like kontroversielt som kjønn var i sin tid, men argumentene på begge sider er ikke så ulike som da kvinner fikk stemmerett. Det handler om demokratiske rettigheter og plikter på den ene siden og skepsis til at 16-åringer evner å se lenger enn sin egen navle. Siden 1920 er aldersgrensen senket fire ganger, sist i 1980 da alle som fyller 18 år i valgåret fikk stemmerett. Siden har SV og Venstre gått inn for å gi 16-åringer stemmerett, og nå vil barneombudet at kommunene skal kjøre et prøveprosjekt ved fylkes- og kommunevalget i 2011.

Ett hovedargument for å senke stemmeretten er faren for at eldrebølgen er i ferd med å skape en demokratisk ubalanse. Om kort tid vil det være dobbelt så mange gamle som unge her i landet. Det vil i seg selv påvirke politikernes prioriteringer. Når eldre velgere tipper kjøttvekta, kan det gå på bekostning av ungdommens interesser. Det berører også det grunnleggende argumentet om representasjon. Ungdom vet best selv hvor skoen trykker og når svømmebassenget er tomt. Barneombudet utroper like godt 16-åringer til eksperter på lokalmiljøet. Som storbrukere av offentlige tjenester, har de rett til å bli hørt, men ikke til å stemme. Da er de like langt når valgløftene deles ut.

Hvor gammel er egentlig en 16-åring? Da stemmeretten ble senket til 18 år ble det blant annet begrunnet med at utdannelse og generell samfunnsutvikling medførte at dagens 18-åringer er modnere og bedre orientert enn i tidligere generasjoner. Det kan diskuteres om utdanning gir bedre samfunnsforståelse enn å være i arbeid, men hvis det er en slik sammenheng, er dagens 16-åringer modnere enn sine foreldre på den alderen.

16-åringer er gamle nok til selv å bli foreldre, til å ta abort, settes i fengsel og velge trossamfunn. Det forventes med andre ord at de skal kunne lover og regler, og at de er voksne nok til å ta valg med alvorlige konsekvenser for egne liv. Er det da rimelig at de skal nektes retten til å påvirke lovgiverne? Men ut ifra en slik argumentasjon må en endring av stemmerettsalderen også gi 16-åringer rett til å kjøpe alkohol og til å kjøre bil. Er de gamle nok til det?

Deltakelsen ved skolevalgene de senere åra viser at de stemmeløse tenåringene er både engasjert og orientert. Resultatene viser dessuten, kanskje overraskende for noen, at de unge velgerne ikke skiller seg nevneverdig fra resten av befolkningen når det gjelder partivalg. Tvert imot brukes gjerne skolevalgene som en indikator på hvordan det vil gå i det offisielle valget. Det var for eksempel ikke bare meningsmålingene som varslet et elendig SV-valg i år, det gjorde også skolevalgene, hvor Arbeiderpartiet og Frp ble vinnerne – som i valget et par uker senere.

Men ungdom er naturligvis opptatt av andre problemstillinger enn de etablerte velgerne. Det er for eksempel fristende å tro at årets klimabølge hadde skyllet inn over landet lenge før, hvis 16-åringer hadde hatt stemmerett, mens spørsmålet om skattelette med fordel kunne ta en pause. Dermed kan de yngre velgerne tvinge politikerne til å tenke nytt i stedet for å snu bunken med valgløfter.

Flere land vurderer 16 års stemmerettsalder, deriblant USA og Storbritannia; Østerrike og flere delstater i Tyskland har allerede innført det, med suksess.

Valgdeltakelsen i denne gruppa er høyere enn i eldre aldersgrupper.

Norge vil til slutt følge etter. Vi kan starte med en prøveavstemning over juleribba.