Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

164 studenter saksøker staten

Mandag starter rettssaken i Oslo tingrett der 164 norske utenlandsstudenter krever å få godkjent psykologutdanningen sin fra ELTE-universitetet i Budapest.

SØKSMÅL: Oslo Tingrett skal avgjøre om norske psykologutdannede studenter i Ungarn har rett til autorisasjon i Norge. De norske ungdommene føler seg ført bak lyset av staten som endret godkjenningsordningen uten forvarsel. Foto: Maria Skarpaas Andersen
SØKSMÅL: Oslo Tingrett skal avgjøre om norske psykologutdannede studenter i Ungarn har rett til autorisasjon i Norge. De norske ungdommene føler seg ført bak lyset av staten som endret godkjenningsordningen uten forvarsel. Foto: Maria Skarpaas Andersen Vis mer

Advokat Per Andreas Bjørgan, som fører gruppesøksmålet mot staten, er sterkt kritisk til hvordan norske helsemyndigheter har håndtert Ungarn-psykologene.

Oslo tingrett har satt av åtte dager til saken. Dagbladet skrev første gang om situasjonen til utenlandsstudentene i Budapest 25. mai 2017.

Lyn fra klar himmel

Inger-Lise Bråthen (32) fra Lom i Gudbrandsdalen er en av de 164 norske studentene som saksøker staten etter å ha blitt nektet autorisasjon som psykolog i Norge.

SPENT: Inger-Lise Bråthen utdannet seg som psykolog i Budapest i 2016. Nå venter hun i spenning på utfallet av rettssaken. Foto: Privat
SPENT: Inger-Lise Bråthen utdannet seg som psykolog i Budapest i 2016. Nå venter hun i spenning på utfallet av rettssaken. Foto: Privat Vis mer

- Høsten 2013 startet jeg på psykologstudiet ved ELTE-universitetet i Budapest. Jeg sjekket studieplanen grundig, og visste at det var godkjent i Norge, forteller Inger-Lise Bråthen.

Tre år seinere kom sjokket.

- Jeg var ferdigutdannet, hadde flyttet til Ålesund, der jeg begynte i jobb i spesialhelsetjenesten. Gleden skulle bli kortvarig. Som lyn fra klar himmel fikk jeg beskjed om at Helsedirektoratet nektet oss lisensen de tidligere Ungarn-kullene hadde fått, opplyser Inger-Lise.

- Ekstremt belastende

Som først trodde det var en misforståelse som raskt ville bli oppklart.

- Men i stedet ble livet mitt satt på vent i tre år. Ekstremt belastende, sier hun.

I juni 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen finne «kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»

Høie grep inn

I februar 2018 besluttet helseminister Bent Høie å tilby Inger-Lise Bråthen og de øvrige psykologutdannede Ungarn-studentene fra 2016-kullet kompenserende tiltak – 12 måneders praksis og to måneder kurs.

- Jeg har det siste året vært i praksis ved spesialhelsetjenesten i Nordland. 17. januar er jeg ferdig og kan endelig bli godkjent.

- Nå tenker jeg masse på de andre ELTE-studentene som omfattes av søksmålet mot staten, og som ikke har fått tilbud om kompenserende tiltak. Jeg håper og tror at vi vil vinne, sier Inger-Lise Bråthen.

Ikke pasienter

Prosessfullmektig for staten, advokat Torje Sunde hos Regjeringsadvokaten, poengterer at Helsedirektoratet har gjort en grundig vurdering av ELTE-studentenes søknader.

FOR STATEN: Advokat Torje Sunde fører saken for staten på vegne av Regjeringsadvokaten i søksmålet fra Ungarn-studentene. Foto: Sturlason AS
FOR STATEN: Advokat Torje Sunde fører saken for staten på vegne av Regjeringsadvokaten i søksmålet fra Ungarn-studentene. Foto: Sturlason AS Vis mer

- De har en humanistisk master i psykologi som ikke gir dem rett til å arbeide med pasienter i Ungarn. Da har de ikke samme yrke som en norsk klinisk psykolog og kan da heller ikke få autorisasjon som psykolog i Norge, sier Torje Sunde.

- Det er også helt vesentlige forskjeller i utdanningen ELTE-studenten har tatt, sammenliknet med norsk profesjonsutdanning i psykologi. De kan derfor utøve mange ulike yrker i Norge, men kan ikke bli psykologer som behandler klinisk, sier Sunde.

Forsvarlig helsetilbud

Han påpeker at helsepersonelloven og autorisasjonsordningen for psykologer skal sikre et godt og forsvarlig helsetilbud, og ivareta hensynet til pasientsikkerhet.

- For å få autorisasjon som psykolog i Norge, må man ha en profesjonsutdannelse i psykologi fra et norsk universitet, eller en tilsvarende kompetanse, sier Torje Sunde.

- Helsedirektoratet godkjenner yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-stater, forutsatt at søkeren er utdannet til samme yrke som en norsk psykolog. I Norge kan psykologer behandle og diagnostisere pasienter på selvstendig basis. I mange andre EU-land, blant annet i Ungarn, er det ikke slik, sier Sunde.

Fem år og 500.000 kr

Alexander Flottorp Lundgreen har gått i bresjen for å løse floken for Ungarn-studentene. Selv har han brukt fem år og 500.000 kroner på psykologutdanningen sin i Budapest.

- Jeg skjønner ikke at Helsedirektoratet kan mene at vi ikke oppfyller de faglige kravene.

- I en årrekke har det jobbet psykologer i Norge med utdanning fra det samme universitetet som oss. Samtlige er blitt vurdert til å oppfylle de norske kravene til autorisasjon etter fullført lisensperiode.

FRONTMANN: Alexander Flottorp Lundgreen har brukte mye av sin tid de siste årene for at ELTE-studentene skal bli godkjent som psykologer i Norge. Foto: Maria Skarpaas Andersen
FRONTMANN: Alexander Flottorp Lundgreen har brukte mye av sin tid de siste årene for at ELTE-studentene skal bli godkjent som psykologer i Norge. Foto: Maria Skarpaas Andersen Vis mer

- Det er derfor ingenting som tyder på at de som har den utdanningen ikke er gode nok, sier Alexander Flottorp Lundgreen.

Han viser til brevutveksling mellom Norge og Ungarn på departementsnivå.

- Der opplyser ungarske myndigheter at vi med vår utdanning er klare til å gå direkte inn i helsevesenet og jobbe med pasienter som psykolog, forutsatt at vi tar fatt på spesialistutdanningen vår relativt tidlig i yrkeskarrieren, slik så å si alle norske psykologer også gjør, sier Lundgreen.

Uten forvarsel

Prosessfullmektig for Ungarn-studentene, advokat Per Andreas Bjørgan i Advokatfirmaet Lund & Co, er sterkt kritisk til hvordan norske helsemyndigheter har håndtert utenlandsstudentene.

De 164 saksøkerne har mastergrad i psykologi med fordypning i «clinical and health psychology» fra universitet i Ungarn, opplyser advokaten.

FOR STUDENTENE: Per Andreas Bjørgan fører saken for de 164 psykologstudentene, sammen med sine advokatkolleger Hilde Kristin Ellingsen (t.v.) og Chirsti Erichsen Hurlen. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
FOR STUDENTENE: Per Andreas Bjørgan fører saken for de 164 psykologstudentene, sammen med sine advokatkolleger Hilde Kristin Ellingsen (t.v.) og Chirsti Erichsen Hurlen. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

- I september 2016 endret norske myndigheter sin godkjenningspraksis gjennom 13 år. Praksisendringen kom uten forvarsel, uten noen overgangsordning og rammet et stort antall unge mennesker som i tillit til tidligere godkjenningspraksis hadde reist til Ungarn for å utdanne seg til psykologer. Helt uforståelig, sier Per Andreas Bjørgan.

Jevngodhet

Helsedirektoratet begrunnet praksisendringen med at de hadde mottatt ny informasjon fra ungarske myndigheter om at psykologyrket ikke var regulert i Ungarn.

- De vedtak som ble fattet før praksisendringen var imidlertid forankret i en vurdering av utdannelsens jevngodhet og søkerens kyndighet, og ikke i yrkeskvalifikasjonsdirektivets bestemmelser, sier Per Andreas Bjørgan.

Krever erstatning

Advokaten mener at hvorvidt yrket er regulert i Ungarn dermed ikke har hatt avgjørende betydning etter den tidligere praksisen.

- Da ESA konfronterte norske myndigheter med at saksøkerne hadde en regulert utdanning, begrunnet norske myndigheter avslagene med at ungarske psykologer er utdannet til et annet yrke enn norske psykologer, sier han.

Saksøkerne mener at avslagene er ugyldige fordi norske helsemyndigheter har tolket og anvendt EØS-regelverket feil, basert vedtakene på feil faktum og utsatt saksøkerne for usaklig forskjellsbehandling.

- Saksøkerne krever erstatning for det tap de har lidt som følge av de ugyldige vedtakene, opplyser advokat Per Andreas Bjørgan.

ESA-kritikk

Ifølge EFTAs overvåkingsorgan ESA har norske myndigheter brutt EØS-reglene ved å nekte autorisasjon av psykologistudenter med utdanning i Ungarn.

- ESA slår fast at Helsedirektoratet og Helseklage har bommet ettertrykkelig på sin tolkning av EØS-regelverket, samt at saksbehandlingen er i strid med EØS-direktivets regler for tidsfrister og klageadgang over manglende svar, sier Per Andreas Bjørgan.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media