Vinstra-drapet

17-åring kan slippe straff

Dersom gutten som drepte Laura Iris Haugen (16) blir funnet utilregnelig, blir han helsevesenets ansvar.

DREPT VED HJEMMET: Laura Iris Haugen (16) ble drept like ved hjemmet på Sorperoa. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
DREPT VED HJEMMET: Laura Iris Haugen (16) ble drept like ved hjemmet på Sorperoa. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Mandag starter rettssaken mot den 17-årige gutten som er tiltalt for å ha knivdrept Laura Iris Haugen (16) på Vinstra i fjor høst. Han er også tiltalt for å ha skadet en 57-årig mann som forsøkte å gripe inn under drapet.

Gutten har i avhør tilstått drapet. Han har sittet varetektsfengslet i mellomtida, men har tidvis vært innlagt på psykiatrisk sykehus, hvor han er blitt observert av rettens sakkyndige, psykologspesialist Alexander R. Flaata og psykatrispesialist Terje Tørrissen. De mener det er stor fare for at 17-åringen vil begå ny vold.

- Tiltaltes tilregnelighet blir et svært sentralt tema, sier statsadvokat Jo Christian Jordet til Dagbladet.

VINSTRA: Onsdag ble en 16 år gammel jente drept på Vinstra. En 16 år gammel gutt er pågrepet for drapet. Wenche Bøe var vitne til det hele. Reporter: Ralf Lofstad. Video: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Mye av rettssaken vil gå med til å drøfte hvorvidt 17-åringen var strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket eller ikke. Rettens konklusjon vil avgjøre hvorvidt han skal sone fengselsstraff eller bli helsevesenets ansvar, dvs. bli dømt til såkalt tvungent psykisk helsevern.

Familien uenige

Påtalemyndigheten går i tiltalen ut fra at 17-åringen var psykotisk på gjerningstidspunktet, og at han må idømmes tvungent psykisk helsevern. De tar likevel forbehold om at de kan snu og nedlegge påstand om fengselsstraff eller forvaring dersom det ettertrykkelig bevises at han var tilregnelig.

Flere av Haugens nærmeste pårørende var vitne til drapet.

- De er uenige i tiltalen, sier deres bistandsadvokat Nina Hjortdal til Dagbladet.

- Ved tvungent psykisk helsevern får ikke hånda som trykker på avtrekkeren noe ansvar. Offeret «bare døde». Jeg ønsker ikke å bure folk inne til evig tid, men ansvaret må plasseres, selv om man har en psykisk sykdom, sier Asgeir Knudsen (61) til Dagbladet.

61-åringen er pårørende i den såkalte halloween-drapssaken. I oktober 2011 ble Andreas Nilstad (22) knivdrept av sin jevnaldrende venn og romkamerat på Bislett i Oslo. Fordi retten kom til at den tiltalte var psykotisk i gjerningsøyeblikket, ble han dømt til tvungent psykisk helsevern, og fikk dermed medisinsk behandling istedenfor fengselsstraff.

DØMT TIL BEHANDLING: Mannen som drepte Andreas Nilstad (22) på Bislett i 2011, ble dømt til tvungent psykisk helsevern og ikke fengselsstraff. Faksimile: Dagbladet 31. oktober 2011
DØMT TIL BEHANDLING: Mannen som drepte Andreas Nilstad (22) på Bislett i 2011, ble dømt til tvungent psykisk helsevern og ikke fengselsstraff. Faksimile: Dagbladet 31. oktober 2011 Vis mer

- Kan komme unna

Knudsen, som er stefar til avdøde Nilstads kjæreste, understreker at han ikke er imot tvungent psykisk helsevern som sådan.

- Det er i orden dersom det følger med en ansvarsplassering, en straff. Men nå er det slik at dersom man gjør noe, blir konstatert syk og blir dømt til tvungent psykisk helsevern, kan man komme seg unna ansvaret hvis man er frisk som en fisk etterpå, sier han.

Domfelte i tvungent psykisk helsevern gjennomgår et behandlingsopplegg med ulik grad av bevegelsesfrihet, og det er behandlende lege som vurderer når vedkommende er frisk. I noen tilfeller er drapsmenn ute i samfunnet igjen etter relativt kort tid.

KRITISK: Asgeir Knudsen (61) mener en dom om tvungent psykisk helsevern ikke er tilfredsstillende for de etterlatte i drapssaker. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
KRITISK: Asgeir Knudsen (61) mener en dom om tvungent psykisk helsevern ikke er tilfredsstillende for de etterlatte i drapssaker. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Samfunnet må beskyttes mot mennesker som har gjort så grove ting - men det er mye lettere å skulle møte mennesket når vedkommende har tatt ansvar, sier Knudsen.

Kritisk til sakkyndige

Han etterlyser mer hensyn til de pårørende.

- Veldig mange etterlatte går og tenker mye på dette, og har følelsen inni seg. De mistet en person, for så å oppleve at gjerningsmannen ble frikjent for ansvaret. Det er ganske vanskelig å håndtere.

Knudsen mener også at de sakkyndige har for mye av regien under rettssaker.

- Retten er på defensiven overfor de sakkyndige. De styrer på en måte utfallet, er mye preget av skjønn, og jeg synes rettsvesenet burde vært tøffere der, og vurdert psykiatere og psykologer på lik linje med andre aktører, sier han.

Marianne Teigland, leder for Rettspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus, minner om at det er norsk straffelov som regulerer reaksjonene i enhver straffesak.

LILLEHAMMER: Den drapssiktede 16-åringen er på vei til en barnevernsinstitusjon, forteller hans forsvarer Lorentz Stavrum. Video: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- De sakkyndige gir råd til påtalemyndigheten om hvorvidt tiltalte var psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på gjerningstidspunktet. Hvis de konkluderer med at det var tilfellet, kan ikke vedkommende stilles til ansvar, sier Teigland til Dagbladet.

Skille

Hun utdyper:

- Dette er fordi de var i en tilstand der de ikke kunne forstå sine omgivelser eller handlinger - enten fordi de var for syke eller hadde for lav intelligens, og dermed ikke skyldevne. Man kan heller ikke straffe personer under 15 år.

Teigland opplyser at det skilles mellom psykisk utviklingshemning, som utløser «overføring til tvungen omsorg»; og psykose, som leder til «overføring til tvungent psykisk helsevern».

- Har du forståelse for at pårørende reagerer når drapsmenn ikke får straff på grunn av disse bestemmelsene?

- Det er ikke vanskelig å forstå ut fra et menneskelig ståsted, men ifølge norsk straffelov skal den som var psykotisk og så syk at han eller hun ikke forsto sine omgivelser, ikke straffes.

Lite brukt i Norge

Teigland framholder at dette likevel er et system som sikrer samfunnet, i tråd med lovverkets hensikt.

- Norge skiller seg dessuten ut på internasjonal basis; det er ganske strenge kriterier for ikke å tillegge folk skyldevne, sammenliknet med for eksempel Danmark, hvor mange flere blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Få blir straffri her til lands.

- Har de sakkyndige for stor makt i retten?

- Det er en veldig stor diskusjon. Men det er slik at de sakkyndiges råd er ett av mange beviser i en sak, og mitt inntrykk er at dommerne i økende grad blir mer bevisste på dette.

I sterk tvil

De sakkyndige i Vinstra-saken har vært i sterk tvil i spørsmålet om tilregnelighet, og har i sin hoved- og tilleggserklæring landet på henholdsvis utilregnelighet og tilregnelighet.

Hovedforhandlingen går over ti dager i Nord-Gudbrandsdal tingrett - av praktiske årsaker i Sør-Gudbrandsdal tingretts lokaler på Lillehammer.

Over 30 vitner skal forklare seg, og en rekke bevis vil bli lagt fram. Blant påtalemaktens materiale fins et «voldtektsmanus» tegnet av gutten, samt en historie han har skrevet, om ei jente som blør i hjel.

Rettssaken er besluttet å gå for lukkede dører, etter begjæring fra den tiltalte guttens forsvarer Nora Hallén ved Advokatfirmaet Elden og bistandsadvokatene, Nina Hjortdal og Øystein Skurdal. Pressen får imidlertid være til stede, men får referatforbud under vitneforklaringer som anses som særlig sensitive, blant annet de sakkyndiges.

AKTOR: Statsadvokat Jo Christian Jordet fører saken for påtalemakten. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
AKTOR: Statsadvokat Jo Christian Jordet fører saken for påtalemakten. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer

På rettssakens første dag skal 57-åringen som ble skadd, forklare seg. Han var sykmeldt i to måneder etter hendelsen.

- Han er forberedt på å møte og forklare seg, opplyser mannens bistandsadvokat Skurdal til Dagbladet.

Forsvarer Hallén sier hun ikke vil uttale seg om saken før hovedforhandlingen starter.

- Bygda preget

Ordfører i Vinstra, Rune Støstad (Ap), sier drapssaken har preget bygda.

- Jeg tenker mye på de familiene som er berørt. Når rettsaken starter, blir det betydelig økt fokus og oppmerksomhet på den den tragiske hendelsen på nytt. Det vil trolig utløse både reaksjoner og vanskelige følelser, sier han til Dagbladet.

Han legger til:

- Gjennom rettssaken vil vi også få mer informasjon og fakta om saken. Jeg tror det er viktig, slik at vi unngår rykter og spekulasjoner om det som skjedde.

FORBEREDT: Ordfører Rune Støstad er forberedt på rettssaken som nå kommer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FORBEREDT: Ordfører Rune Støstad er forberedt på rettssaken som nå kommer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Hva er ditt inntrykk av stemningen blant innbyggerne?

- Etter en slik hendelse vil folk kjenne på ulike følelser. Både sjokk, sorg, sinne og fortvilelse. Det må være rom for at folk reagerer ulikt.

Roser ungdommene

Støstad roser bygdas unge.

- Rett etter hendelsen så vi hvordan ungdommene støttet hverandre. De var forbilder for oss alle - tok vare på hverandre. Jeg opplevde også at folk i lokalsamfunnet viste omsorg og støttet dem som hadde det vanskelig, sier ordføreren.

- Når rettsaken starter, blir det økt fokus på hendelsen. Jeg tror det er viktig at vi alle støtter opp om dem som har det vanskelig. At vi er sjenerøse med hverandre og viser forståelse for at folk reagerer ulikt på det som kommer fram. Som kommune har vi forsøkt å forberede elever, lærere og foreldre på rettssaken, forteller han.

- Vi kommer også til å ha åpen helsestasjon og en omsorgstelefon dersom noen har behov for å snakke med helsepersonell, opplyser Rune Støstad.