OPPREISINING: Andre Bjerké, her på et sorthvitt foto av Dagbladets Odd Wentzel, er en av 17 forfattere som får sin oppreisning etter urettmessig nazidom høsten 1945. Dette bildet med Peter Normann Waage tatt i april i år i forbindelse med at Waage ga ut biografien «I kampens glede» om André Bjerke. Foto: Anders Grønneberg/Dagbladet.
OPPREISINING: Andre Bjerké, her på et sorthvitt foto av Dagbladets Odd Wentzel, er en av 17 forfattere som får sin oppreisning etter urettmessig nazidom høsten 1945. Dette bildet med Peter Normann Waage tatt i april i år i forbindelse med at Waage ga ut biografien «I kampens glede» om André Bjerke. Foto: Anders Grønneberg/Dagbladet.Vis mer

Forfatterforeningens 125 års-jubileum:

17 forfattere frikjent fra nazidom 73 år etter

Andre Bjerké, Herman Wildenwey og Johan Bojer blant dem som får unnskyldning.

17 medlemmer av Forfatterforeningen ble urettmessig dømt høsten 1945 av den såkalte æresretten etter 2. verdenskrig.

Torsdag kommer foreningen med en offentlig beklagelse.

- Det er virkelig på tide med en unnskyldning. Dette har vært diskutert på flere medlemsmøter, og under planleggingen av vårt jubileum kom dette raskt på blokka, sier leder Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening til NTB.

Unnskyldningen til de 17 kommer 73 år etter samtidig som Forfatterforeningen markerer sitt 125-årsjubileum.

- De 17 opplevde på urettmessig grunnlag å bli dømt for å ha sviktet under krigen. Straffen mot dem var ubegrunnet og basert på til dels uriktige opplysninger og skjønn, sier Kriznik.

Skulle rydde opp

Æresretten ble opprettet av kunstnerorganisasjonene etter krigen, men er ukjent for de fleste. Kriznik forteller at æresretten ble etablert etter sterk oppfordring fra Hjemmefronten om å rydde opp i egne rekker.

OPPREISNING: Herman Wildenvey fotografert I 1946 i sitt hjem "Hergisheim"
i Stavern. Foto: NTB Scanpix.
OPPREISNING: Herman Wildenvey fotografert I 1946 i sitt hjem "Hergisheim" i Stavern. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

- Hver kunstnerorganisasjon av en viss størrelse opprettet sin egen æresrett. Medlemmer som hadde vært medlem av Nasjonal Samling, ble ekskludert umiddelbart, sier Kriznik.

Andre havnet i æresretten anklaget for på en eller annen måte å ha innlatt seg på samarbeid med nazistene. Det kunne være nok å ha fått et stipend gjennom NS-myndighetene eller å ha oversatt en bok for et NS-styrt-forlag, forteller Dag Solhjell.

Sammen med Hans Fredrik Dahl ga han i 2013 ut boka «Men viktigst er æren», om oppgjøret blant kunstnerne etter 1945.

Kriznik sier at det er opplysninger som kom fram i denne boka, som danner grunnlaget for unnskyldningen Forfatterforeningen nå kommer med.

Solhjell forteller at blant dem som ble dømt, var André Bjerke og hans far Ejlert Bjerke. De ble dømt for å ha oversatt en bok utgitt av nazieide Stenersens forlag. Mer skulle det altså ikke til.

Ingen reell ankemulighet

Og straffen var hard. Noen ble ekskludert fra foreningen for en tidsperiode, andre fikk publiseringsforbud og mistet retten til tillitsverv.

- UNNSKYLD: Forfatterforeningen og leder Heidi Marie Kriznik kommer med oppreisning til 17 norske forfattere som ble straffet etter andre verdenskrig Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix.
- UNNSKYLD: Forfatterforeningen og leder Heidi Marie Kriznik kommer med oppreisning til 17 norske forfattere som ble straffet etter andre verdenskrig Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix. Vis mer

- De ble i realiteten ilagt yrkesforbud, og de færreste klagde. Det var da heller ingen reell ankemulighet.

Den daværende formannen i Forfatterforeningen, Alex Brinchmann, var leder for æresretten sammen med to andre styremedlemmer (Georg Brochmann og Nils Johan Rud) og tre utenfra, sier Kriznik. Blant dem utenfra var historiker Francis Bull og redaktør Einar Skavlan.

Seinere ble også advokat Winsnes og forfatter Sigurd Christiansen medlemmer. Norges Kunstnerråd var ankeinstans, og der satt Brinchmann også som formann, sier Kriznik. Dag Solhjell opplyser at ingen av de 17 som denne uka får unnskyldning, lever lenger.