Rundt 100 intensivsykepleiere går av med pensjon hvert år. Etter pandemiåret 2020 vil det også være flere enn vanlig som velger å gi seg etter fylte 62.

- Det vet vi, og det har mange gitt uttrykk for, sier Paula Lykke.

Hun er leder for faggruppen intensivsykepleierne i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Dagbladet skrev onsdag at norske intensivavdelinger sliter kraftig med å få hjulene til å gå rundt. Mangelen på personell er nå så stor, at leder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen, mener at «mange holder på å jobbe seg i hjel».

At mange intensivsykepleiere nå står på trappene til pensjonslader, gjør bemanningssituasjonen verre.

- Det gjør situasjonen alvorlig. Vi må sørge for at de får fri innimellom og gi dem lønn i forhold til arbeidsbelastningen, som kan gjøre at de kanskje orker å stå i jobben utover vanlig pensjonsalder, sier Sverresdatter Larsen.

- Helt kritisk

På norske intensivavdelinger er det ikke uvanlig at ansatte må jobbe doble vakter for å dekke hullene i turnusen, forteller NSF. At pandemien har gjort det vanskeligere å få tak i utenlandske vikarer, som norsk helsevesen i stor grad er avhengig av, har heller ikke gjort situasjonen bedre.

- Det er en ond sirkel, fordi du må være din egen vikar. Vi har jobbet overtid i lang tid, og det blir man sliten av, sier Lykke.

- Den generelle intensivkapasiteten er pressa. Mange steder helt kritisk, fordi det mangler intensivsykepleiere.

- Sykepleiere vil bli traumatisert

- Vi har visst om denne mangelen i stor til, og på mindre sykehus er situasjonen enda verre. For dem høyt oppe i departementet kan det kanskje se ut som det er god dekning på de store sykehusene og at det har fungert, men ute i distriktene har det vært stor lekkasje og vi er gamle, sier Lykke.

Mange sykepleiere tar videreutdanningen i intensivsykepleie seint. Etter fullført bachelor i sykepleie må man stå to år i yrket før videreutdanningen på to år kan starte. Den tar 1,5 år og mastergrad to år.

- Det er nesten et like langt løp som for å bli lege, og gjennomsnittsalderen for intensivsykepleiere er 48 år, sier Lykke.

- Vanskelig

En av dem som kommer til å gå av med pensjon de neste fem åra er 61 år gamle Turid Hilde Petersen. Hun har stått 35 år i yrket - de siste 30 ved Sykehuset Østfold Kalnes.

Hun forteller til Dagbladet at norske intensivavdelinger har fått mer avanserte behandlingsmetoder, og at flere har en sjanse til å overleve, i løpet av hennes karriere.

- Men det krever god opplæring av ansatte og flere med intensivutdanning for å ha bra kompetanse. For å opprettholde beredskapen og kompetansen er det viktig med nok erfarne intensivsykepleiere på vakt. Det er et vanskelig arbeid å få kabalen til å gå opp.

På innsiden av covid-19-avdelingene

Etter fylte 60 år har hun sluppet nattevaktene og er også 20 prosent ufør. Hun har derfor ikke muligheten til å jobbe ekstra, men kan forskyve vakter og få fri seinere.

- Men mange av mine kolleger jobber svært mye ekstra og doble vakter. Særlig nå det siste året.

- Krevende og tungt

Også i løpet av en vanlig arbeidsdag er det vanskelig å få hjulene til å gå rundt.

- Pasienter skal ha medisiner og stell, og det skal utføres mange prosedyrer og legevisitter. Mottak av nye, kritisk dårlige pasienter. Oppi det hele skal man klare å avvikle pauser og kanskje noen møter. Det er vanskelig å få tiden til å strekke til og komme i mål, men vi hjelper hverandre og gjør så godt vi kan.

På innsiden av corona-avdelingene: - Ikke et virus man bare kan røske av seg

Hun forteller også om en arbeidshverdag som, i tillegg til at man blir fysisk sliten, også er slitsom psykisk.

- Jeg synes det har vært krevende å jobbe på en avdeling med så syke pasienter, og jeg har sett mange tunge skjebner gjennom mange år i yrket. Det gjør deg sliten og er kanskje mer krevende enn det fysiske, sier hun.

Mister kompetanse

Petersen mener sykehusene mister mye viktig kompetanse til å lære opp nye når intensivsykepleiere med mange år i yrket går av pensjon.

- Det er viktig å ta vare å den kompetansen vi sitter med slik at vi kan styrke dem som kommer etter oss, sier hun.

Inntrykket Petersen sitter med er imidlertid at helseforetakene er lite på tilbudssiden når gjelder å holde de eldste i jobb.

- De kunne spurt om det var noe de kunne gjøre for å holde oss i jobb. Jeg ser jo at det er flere veldig dyktige kolleger som har valgt å pensjonere seg akkurat ved fylte 62, som vi gjerne skulle beholdt.

- Om det hadde vært flere ressurser på jobb, så hadde heller ikke belastningen på hvert enkelt vært så tung. Å kunne få avlastning med andre arbeidsoppgaver enn pasientarbeid, kunne kanskje også fått ansatte til å orke lenger.

- Når tenker du å gi deg?

- Jeg tenker jo at jeg har lyst til å fortsette å jobbe etter fylte 62, men ser an ett år av gangen. 65 år er I hvert fall en grense.

Hevdet at hurtigtester var validert av FHI – stemte ikke

- Må ha langsiktig plan

På intensivavdelingene er det omtrent lik bemanning hele døgnet, noe som krever en stor stab og en stor andel arbeid på kveld og natt, forteller Paula Lykke.

- Det er ingenting på en intensivavdeling som er planlagt. Man planlegger jo ikke at noen holder på å dø.

- Problemet er at det er nå er mange som skal gå av med pensjon. Det holder ikke bare å trappe opp utdanningskapasiteten heller. Vi har ikke nok lærere eller praksisplasser, så vi kan ikke utdannet et stort volum for å bedre intensivkapasiteten umiddelbart. Derfor må vi ha en langsiktig plan for å utdanne flere, sier Lykke.

Også hun mener mange av de eldre intensivsykepleierne kunne hatt nyutdannede og studenter i opplæring, og at man mister personer med omfattende kompetanse når den generasjonen gir seg.

Satsingsområde

Regjeringen har i revidert budsjett for 2020 bevilget 250 nye studieplasser til bachelor i sykepleie. Det er også bevilget 200 nye studieplasser for videreutdanning av sykepleiere, opplyser statssekretær Frøydis Høyem i Helsedepartementet til Dagbladet.

I 2019 ble det også lansert en plan for 80 nye spesialsykepleiere i året. Dette inkluderer også intensivsykepleiere.

- Regjeringen har jobbet med utfordringene knyttet til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere over tid. I stortingsmeldingen Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 som ble lansert i fjor, er sykepleiere og helsefagarbeidere pekt på de personellgruppene det skal satses på framover. Coronapandemien har vist oss enda tydeligere hvor viktig dette er, sier Høyem.