(Dagbladet): Tre mennesker ble drept og 264 skadd da de to bombene gikk av i målområdet ved Boylston Street i Boston for nøyaktig et år siden.
Den første bomben drepte 29 år gamle Krystle Marie Campell og 23 år gamle Lu Lingzi. Campell var daglig leder i en restaurant, mens kinesiske Lu var utenlandsstudent ved universitetet i Boston. Den andre bomben drepte åtte år gamle Martin William Richard. Han ville gi pappa en klem når han krysset mållinjen. Det rakk han akkurat å gjøre.
18. april, Tre dager etter bombeterroren, ble også den 27 år gamle politimannen Sean A. Collier drept av flere skudd da han satt i sin politibil. Etterforskerne tror han ble overfalt av de to mistenkte under den svært dramatiske flukten som endte dagen etter.
Dype sår I bildeserien over ser du noen av de svært dramatiske scenene fra Boston 15. april i fjor. Og samme stedet fotografert denne måneden, et år senere. Det er få spor etter bombene. Men det er fremdeles mange sår.
Av de 264 skadde, måtte 16 amputere en eller flere lemmer. Bombene inneholdt små stålkuler og spiker som rev i stykker alt på sin ferd. Fordi bombene trolig var plassert i hver sin sekk, liggende på bakken, fikk mange store skader i beina.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Marc Fucarile var den siste skadde som ble utskrevet fra sykehuset, 24. juli 2013. Han mistet den ene foten og fikk alvorlige splint- og brannskader i ansiktet. Fremdeles sliter mange av ofrene med traumer og sterke fysiske plager etter terrorbombene.
Terrorbrødre En mann sitter fengslet for terrorbombene. Politiet er overbevist om at Dzjokhar Tsarnajev (20) sammen med storebror Tamerlan Tsarnajev (27) planla og utførte bombeaksjonen.
Jakten på brødrene pågikk i fire dager. De ble innhentet i Watertown og havnet i en intens skuddveksling med politiet natt til 19. april. Tamerlan, som ble truffet av flere skudd, hadde selv gått tom for ammunisjon og ble overmannet av politiet. Lillebror Dzjokhar, som hadde forskanset seg i en Mercedes SUV, ga full gass og kjørte over sin egen bror i det desperate fluktforsøket.
Tamerlan døde av skuddskadene og påkjørselen, mens broren kom seg midlertidig unna. Men påfølgende kveld, ikke langt unna, oppdaget en i nabolaget at noen hadde kneppet opp presenningen på båten han hadde i opplag i hagen. I båten oppdaget han en blodig kropp. Minutter senere var politiet på plass.
De tok ingen sjanser, og åpnet ild så snart de merket bevegelse fra innsiden av båten. Da politisjefen beordret ildopphør, kom lillebror Dzjokhar vaklende ut. Han var truffet flere ganger i hodet, nakken, beina og hånda. Og han var ubevæpnet. Han overlevde og sitter nå i isolasjon i Federal Medical Center, Devens i Ayers i Massachusetts.
Radikalisert I et år har føderale myndigheter i USA etterforsket terroren. Brødreparet, med familiebakgrunn fra Tsjetsjenia, Dagestan og Kirgisistan, kom til Massachusetts i 2004 ved at foreldrene fikk innvilget familiegjenforening. Foreldrene flyktet til USA to år tidligere, der far oppga forfølgelse på grunn av sin bakgrunn som tsjetsjener som bakgrunn for asylsøknaden.
Både mor og far er dypt religiøse muslimer. Også Tamerlan, som etterhvert droppet ut av skolen, ble mer og mer religiøs. Hans amerikanske kjæreste konverterte til islam, og begynte å bære hijab i 2008. Han gjorde seg bemerket som bokser, samtidig som han skal ha blitt mer og mer radikalisert. I et intervju med Boston universitetets tidsskrift Thecomment, innrømte det lovende boksetalentet at han ikke forstod amerikanere, og ikke hadde en eneste amerikansk venn.
I 2011 skal russisk etterretningstjeneste ha advart FBI om Tamerlan, etter å ha avhørt en annen radikalisert bokser, russisk-kanadiske William Plotnikov, i Dagestan. Myndighetene kan i dag også knytte Tamerlan til de svært brutale drapene på Brendan Mess (25), Erik Weissman (31) og Raphael Teken (37) i Waltham 11. september 2011.
Vinteren 2012 reiste Tamelan og kona til Russland, Dagestan og Tsjetsjenia. Tamelan kom hjem med tykt skjegg og enda mer radikalisert.
Lillebror Mens storebror tidlig viste klassiske tegn til radikalisering, beskrives lillebror Dzjokhar som en helt utenkelig terrorist blant de som vokste opp med ham. Han var kaptein på skolens brytelag, populær blant medelevene, viste liten eller ingen interesse for politikk, og drømte om å bli tannlege og tjene penger.
Men på universitetet begynte han å streve, og hadde før terrorbombene en ubetalt regning på 20 000 dollar, flere dårlige karakterer, og skal angivelig ha drevet med salg av marijuana for å tjene penger. Om han virkelig var radikalisert, og levde et dobbeltliv, eller ble presset eller påvirket av storebror til å delta, er fremdeles uklart.
I båten der han til slutt overga seg, skal etterforskerne ha funnet en lapp. På den skal det ifølge CBS-korrespondent John Miller ha stått følgende:
«Bombingen var en hevnaksjon for USAs forbrytelser på steder som Irak og Afghanistan. Ofrene for Boston-bombene er utilsiktet tap, på samme måte som uskyldige ofre har blitt utilsiktet tap i amerikanske kriger rundt om i verden»
Risikerer dødsstraff Det var usikkert om Dzjokhar ville overleve skadene han hadde da han ble pågrepet. Og det var usikkert om han noen sinne ville være i stand til å snakke. Men nå er moren og hans forsvarerteam de eneste han får snakke med, utenom personalet i fengselsinstitusjonen i Ayers, der han har sittet isolert siden han ble utskrevet fra sykehus.
20-åringen står overfor 30 tiltalepunkter, der 17 av dem kan medføre dødsstraff. Påtalemyndigheten har for lengst signalisert om at de vil forsøke å få ham dømt til døden. Det alvorligste tiltalepunktet er selve bombene - eller bruk av masseødleggelsesvåpen. I fengslingsmøter har den terrortiltalte broren hevdet sin uskyld.
Forsvarerne har fått frist til 7. mai å avgjøre om de vil hevde at Dzjokhar Tsarnajev var utilregnelig ved gjerningsøyeblikket. Foreløpige rettssakskyndige rapporter har konkludert med at han var tilregnelig. Det er derfor grunn til å tro at forsvarerne heller vil hevde at storebroren utøvde stor fysisk og sykisk makt over lillebroren, og presset ham til å være med på terroraksjonen.
Rettssaken er berammet å starte 3. november i år, med en varighet på opptil 12 uker.
