170 000 tonn nervegassbomber

170 000 tonn granater med nervegass ruster sakte på havbunnen utenfor Arendal. Det kan være en miljøbombe som snart eksploderer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her havnet brorparten av Nazi-Tysklands kjemiske våpen. For første gang på 13 år undersøker Forsvaret og SFT vrakene for å få svar.

Mellom 1945 og 1947 ble om lag 40 krigsskip, fullastet med kjemiske våpen, senket av de allierte utenfor Arendal. Den dødelige lasten besto av Nazi-Tysklands mest skremmende våpen. Bomber og granater med sennepsgass, tabun, sarin, fosgen og lewisitt. Ammunisjon som selv Adolf Hitler ikke torde ta i bruk.

Det er anslått at om lag 170000 tonn kjemisk ammunisjon ligger på dumpingsplassene i Skagerrak. Sakte, men sikkert rustes det hull i granatene slik at giften slippes ut. Ingen vet hvilke konsekvenser det får.

Staten har lenge høstet kritikk fra miljøorganisasjoner og forskere for ikke å ta problemene på alvor. Ingen har undersøkt vrakene siden 1989.

Fjernstyrt ubåt

Nå, 13 år seinere, har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) endelig fått i oppdrag å undersøke giftvrakene. Spesialskipet KNM «Tyr» har startet toktet og har for tida base i Arendal. Rapporten forventes å være klar i løpet av høsten.

- Vi har vært nede på to vrak allerede og skal undersøke ytterligere tre vrak. Dette er de samme som vi undersøkte i 1989, forteller forsker og prosjektleder John Aasulf Tørnes ved FFI. Instituttet er innleid av Statens forurensningstilsyn (SFT) til å lede undersøkelsene på grunn av sin ekspertise på kjemiske stridsmidler.

- Vrakene ligger på 600- 700 meters dyp, om lag 25 nautiske mil sør for Arendal. Vi bruker en fjernstyrt miniubåt som tar detaljerte bilder, sedimentsprøver og vannprøver ved vrakene, forteller Tørnes. De første prøvene er ikke analysert ennå. Det knytter seg stor spenning til hva de vil vise.

Skader fiskere

De fem vrakene er blant 15 vrak som ble lokalisert med sonar i 1989. Selv om de allierte førte protokoller over dumpingen av kjemisk ammunisjon, er opplysningene mangelfulle. Ingen har full oversikt over hvor mange skip med gassammunisjon som ble dumpet, eller hvor de alle er.

Mens de som er funnet i Skagerrak, ligger svært dypt, har man dumpingssteder i Østersjøen som er langt grunnere. Der har flere svenske fiskere fått alvorlige skader etter å ha fått dødelige sennepsgassklumper i redskapene.

- Det er sennepsgassen som er det største problemet. Den er tyngre enn vann og legger seg på bunnen som en væske. Det tar svært lang tid før sjøvannet bryter ned stoffet. Stoffet viser seg å danne en skorpe med frisk væske inni. Det er slike klumper fiskere i Østersjøen har fått med seg opp fra dypet, sier Tørnes.

Han kjenner ikke til skader på norske fiskere og tror vrakene ligger for dypt til å representere et akutt problem.

Miljøbombe

Nervegassene er ifølge Tørnes et mindre problem for mennesker enn sennepsgass. De fleste løser seg opp og brytes ned i løpet av få timer i sjøvann. Men enkelte stoffer kan tas opp i næringskjeden. De ferske bildene fra ubåten viser et yrende fisk- og skalldyrliv rundt giftvrakene på bunnen.

- Vi vet rett og slett ikke nok om hvilken innvirkning dette kan ha på livet i havet. Hvis det viser seg at lekkasjene er store, er det tiltak vi vil anbefale å utføre. Men å dekke til eller tømme disse vrakene vil bli uhyre kostbart.

HENTER OPP PRØVER: Det blir tatt prøver av bunnen rundt vrakene for å finne ut om den er forurenset av sennepsgass. Den dødelige stridsgassen holder seg frisk svært lenge på havets dyp.
I DYPET:Vrakene ligger på mellom 600 og 700 meters dyp. En fjernstyrt miniubåt brukes for å ta bilder og prøver av området rundt vrakene.
GIFTVRAK: Vrakene ligger på mellom 600 og 700 meters dyp. En fjernstyrt miniubåt vbrukes for å ta bilder og prøver av området rundt vrakene.
SENNEPSGASS: Det er anslått at om lag 170 000 tonn kjemisk ammunisjon ligger på dumpingsplassene utenfor sørlandskysten.