VARMT: + 17,5 grader fersk varmerekord i Antarktis, viser til en skummel utvikling ifølge Verdens Meteorologiorganisasjon. Video: CNN Vis mer

+ 17,5 grader fersk varmerekord  i Antarktis

Dersom hele isplatået rundt Sørpolen smelter, stiger havene over 60 meter. Meteorologer ser skummel utvikling siden 1950-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet): Ekspertene i Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) har nå fastslått alle tiders temperaturrekorder i Antarktis etter å ha gått gjennom et gigantisk tallmateriale helt opp til i dag:

Kaldest: - 89,2 grader celsius på det dominerende is- og fastlandsplatået over 2500 meters høyde: 21. juli 1983 på forskningsstasjonen Vostok - da sovjetisk, nå russisk.

Dette er laveste målte temperatur på kloden noen gang.

Varmest, over 2500 meter: - 7 grader, 28. desember 1989, på den internasjonale målestastasjonen D-80 på Adelekysten, i fransk/australsk sektor.

Varmest på fastlandet: + 17,5 grader, 24. mars 2015, i vest, ytterst på den antarktiske halvøya, målt på den argentinske forskningsbasen Esperanza.

Varmest på øyene: + 19,8 grader, 30. januar 1982, britisk forskningsstasjon på Signy Island i den ytre, «varme» randsonen i vest i 600 kilometer fastlandsrekorden, rett innenfor Antarktis' grense på 60 breddegrader.

VARMT OG ISFRITT: Allerede 9. mars 2008 da dette bildet ble tatt var det isfritt på den argentinske forskningstasjonen Esperanza på fastlands-Antarktis. Sju år seinere er det satt ny varmerekord. Foto: Enrique Marcarian, Reuters/NTB Scanpix.
VARMT OG ISFRITT: Allerede 9. mars 2008 da dette bildet ble tatt var det isfritt på den argentinske forskningstasjonen Esperanza på fastlands-Antarktis. Sju år seinere er det satt ny varmerekord. Foto: Enrique Marcarian, Reuters/NTB Scanpix. Vis mer

Norsk historie

Signy, som er en del av Sør-Orkney-øyene, rommer mye norsk fangsthistorie etter hvalfanger Petter Sørlle fra Sarpsborg og Tønsberg, som først kom i land der i 1911 og oppkalte øya etter kona.

Og det er vest i Antarktis, omlag 1300 kilometer utenfor Falklandsøynene og Argentina, at temperaturøkningen og issmeltingen har tiltatt de siste 20-30 årene.

KALDEST PÅ KLODEN: Minus 89,2 grader celsius ble målt på den sovjetrussiske forskningsstasjonen Vostok 21. juli 1983. Det er fortsatt langt til bunnen av isen. Her har russiske forskere målt 3769 meter isdybde 6. februar 2012. Foto: Reuters/NTB Scanpix.
KALDEST PÅ KLODEN: Minus 89,2 grader celsius ble målt på den sovjetrussiske forskningsstasjonen Vostok 21. juli 1983. Det er fortsatt langt til bunnen av isen. Her har russiske forskere målt 3769 meter isdybde 6. februar 2012. Foto: Reuters/NTB Scanpix. Vis mer

Dette er skrekkscenariet: dersom all isen i Antarktis smelter, vil verdenshavene stige med 60 - 62 meter.

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt forklarer og beroliger - inntil videre:

- Det kan ta flere tusen år før hele Antarktis er vann istedenfor is. Men nest etter Grønland, er det i Antarktis at det mest skremmende perspektivet ligger.

«Bare» åtte meter hvis Grønland smelter

Fram til neste hundreårsskifte i år 2100, vil verdenshavene stige mellom en halv og en meter. Mest på grunn av issmeltingen på Grønland og noe som følge av is som blir vann vest i Antarktis.

Dersom hele Grønlandsisen smelter, vil verdenshavene heve seg 7-8 meter.

Den største oppvarmingen er registrert på Faraday/Vernadsky-stasjonen på den vestlige delen av Antarktishalvøya. Der har er gjennomsnittstemperaturen økt med omlag +0.5 grader pr tiår siden 1950-tallet.

Larsen revner

En av de største isbremmene på Antarktishalvøya, heter Larsen C.

På en stor del av bremmen er det nå en stor voksende sprekk, ca 175 km lang, 100 meter bred og 500 meter dyp på langs.. Kalvingen omfatter trolig ca. 10 prosent.

+ 17,5 grader fersk varmerekord  i Antarktis

- Hvorfor skjer det endringer i dette området nå ?

- Rent meteorologisk har det vært stabile høytrykk over Antarktis og Sørpolen så lenge forskningen vet. Høytrykkene har effektivt bremset bevegelser av luftmasser. Men issmeltingen fører til varmere havtemperatur som stiger opp og forstyrrer den stabiliteten, svært enkelt forklart, sier klimaforsker Ketil Isaksen til Dagbladet.