18 mill. i statlige fallskjermer

Staten gir sine næringstopper lukrative fallskjermavtaler. Lederne for fire av landets statsdominerte selskaper har fallskjermer verdt til sammen 17,8 millioner kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Staten er norsk næringslivs mektigste eier. Gjennom Folketrygdfondet, Statens Bankinvesteringsfond, direkte investeringer og krysseierskap er staten blitt storeier i landets største selskaper. Og staten vet å verdsette sine direktører.

Skjermet jobb

For samtidig som de store statsdominerte selskapene det siste året har vært svært så ivrige etter å øke direktørlønningene, har de også sikret toppsjefene store, gode fallskjermer.

Opplysningene Dagbladet har samlet inn viser at fire administrerende direktører og konsernsjefer har fallskjermer for svimlende 17,8 millioner kroner. Da er verdien av pensjonsavtalene holdt utenfor.
Fallskjermene varierer i størrelse. De største tilsvarer tre årslønner, den minste en halv årslønn. Også betingelsene varierer. Noen avkortes hvis den avgåtte direktøren får seg nye inntekter rett etter oppsigelsen, andre avtaler sørger for at pengene havner urørt rett i lomma - ny jobb eller ikke.

  • Størst er fallskjermen for Hydros generaldirektør Egil Myklebust. Tre årslønner, til sammen 7,5 millioner kroner, får han utbetalt dersom han må gå fra jobben. Myklebust får i tillegg pensjonsopptjening i treårsperioden, men eventuelle inntekter fra nye arbeidsforhold trekkes fra avtalen.
  • Påtroppende DnB-sjef Svein Aaser er en god nummer to. Hans avtale om tre års etterlønn er verdt seks millioner kroner.
  • Statoils konsernsjef Harald Norvik må nøye seg med to årslønner dersom han blir bedt om å finne seg noe annet å gjøre. Til gjengjeld får han beholde hver krone han tjener hos andre arbeidsgivere. Fallskjermen er verdt 3,6 millioner kroner.
  • Telenor-sjef Tormod Hermansen må ta til takke med om lag 700000 i etterlønn dersom han avsettes.

Etterlønn

Direktørene i Luftfartsverket, Ove Liavaag, Jernbanetilsynet, Gro Seim, Post- og Teletilsynet, Roald Ekholdt og Vegdirektoratet, Olav Søfteland, har de etterlønnsordninger som gjelder for personer som er plassert i statens lederlønnssystem.

Dersom de blir overført til en annen stilling, får de beholde basislønnen i den lønnskategorien de er blitt innplassert i. Det individuelle tillegget faller bort.

Ikke alle har skjermer som demper for fallet. Kreditkassens Tom Ruud har ikke etterlønnsavtale. Det har heller ikke Odd Håkon Hoelsæter i Statnett, Anders Renolen i Posten eller Osmund Ueland i NSB.