NYE REGLER FOR ASYLBARN:  Trine Skei Grande (V),  Knut Arild Hareide (KrF), Siv Jensen (Frp) og Høyre-leder Erna Solberg var i harde forhandlinger om innvandringspolitikken, men etter endringer i regelverket for lengeværende asylbarn, har 185 barn fått opphold i Norge. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
NYE REGLER FOR ASYLBARN: Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF), Siv Jensen (Frp) og Høyre-leder Erna Solberg var i harde forhandlinger om innvandringspolitikken, men etter endringer i regelverket for lengeværende asylbarn, har 185 barn fått opphold i Norge. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

185 lengeværende asylbarn har fått opphold i Norge

På grunn av avtalen mellom KrF, Venstre og regjeringa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

185 lengeværende barn og deres familier har fått opphold som følge av regelendringen og engangsløsningen som KrF og Venstre ble enige med regjeringen om.

Tallene er hentet fra Utlendingsdirektoratet og ble gjort kjent av Venstre lørdag.

Regelendring Totalt dreier det seg om 311 personer, hvorav 185 er lengeværende barn. 99 av barna har fått opphold gjennom regelendringen som kom på plass før jul.

I tillegg har 86 barn og deres familier fått opphold som følge av engangsløsningen.

- Dette er gledelige tall. Langt flere lengeværende asylbarn og deres familier får nå opphold som et resultat av at Venstre og KrF har fått gjennomslag for en oppmykning i asylbarn-politikken med regjeringen, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

- Dette handler om enkeltmennesker og betyr mye for hvert enkelt barn som får bli i Norge. Jeg er glad for å se at politikkendringen virker, sier KrF-nestleder Dagrun Eriksen.

Kluss i asylbarnavtalen Virkningen av den nye asylbarnavtalen med Høyre og Frp, er imidlertid ikke klar ennå. Det var en avtale for å få vurdert sakene til de barna som ble sendt ut i fjor, da justisministeren egentlig ikke skulle prioritert å sende dem ut.

På asylbarnavtalen er de fire partiene fremdeles ikke enige om hva de ble enige om.

Striden står om hvem som skal søke om familiegjenforening. Er det familiemedlemmet som har fått opphold i Norge, eller familien som er igjen i hjemlandet? En liten detalj med stor innvirkning for familier som vil søke seg til Norge.

Du kan lese mer om striden rundt familiegjenforening her.

 (NTB)