RYSTET: Stortingsrepresentant Per Sandberg (t.h.) er rystet over den behandlingen den 20-årige kvinnen (med ryggen til) har fått av myndighetene. Foto: Stein Wilhelmsen/Nordlys.
RYSTET: Stortingsrepresentant Per Sandberg (t.h.) er rystet over den behandlingen den 20-årige kvinnen (med ryggen til) har fått av myndighetene. Foto: Stein Wilhelmsen/Nordlys.Vis mer

19-årig jente søkte hjelp hos psykolog - ble fratatt førerkortet

- Dette er hinsides all fornuft, sier Per Sandberg (Frp).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun hadde aldri vært i klammeri med politiet, og er heller aldri blitt tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Likevell fikk hun beskjed om at førerkortet var beslaglagt.

- Jeg var enig i intensjonen for loven da den i sin tid ble lagt fram. Men det var beregnet for rusmisbrukere, ikke for å ramme de som ikke var rusmisbrukere og som søkte hjelp for å holde seg unna slike miljøer. Jeg har aldri opplevd maken til praksis. Her blir man straffet før man har gjort noe galt, sier Per Sandberg til Dagbladet.

Han er en bekjent av familien til den 20 år gamle jenta fra Senja i Troms. Han ble rystet over at hun ble fratatt førerkortet etter psykologbesøket og at Helsedirektoratet opprettholder vedtaket.

- Jeg føler meg helt trygg på at de som sto bak innskjerpingen av disse forskriftene hadde en annen intensjon. Denne kvinnen har frivillig levert urinprøver, og med dette vedtaket settes livet hennes nå på vent. Hun fortjener et raskt svar, sier en opprørt Sandberg.

Mistet førerkortet Tenåringen fra Finnsnes hadde nylig kjørt opp til førerkort, da hun havnet i en vanskelig livssituasjon. Hun var bekymret å søkte hjelp hos legen for å komme seg ut av et miljø som tildels var belastet med rus.

Det resulterte i at hun ble fratatt førerkortet. Tapet av førerretten har skapt store problemer for den unge kvinnen som var i ferd med å utdanne seg til en jobb i transportnæringa.

- Det kom som et fullstendig sjokk. I møtet med psykologen var jeg ærlig. Jeg fortalte om fester der jeg hadde drukket mer enn jeg burde, og at jeg tidligere hadde prøvd hasj og amfetamin. Jeg ønsket å få orden på livet mitt, sier den nå 20 år gamle kvinnen til Dagbladet.

For noen dager siden kom avslaget fra Helsedirektoratet. Heller ikke de ga henne medhold i å få tilbake førerkortet. Dette til tross for at hun har levert urinprøver i over et år som viser at hun ikke har misbrukt noe som helst.

Reine prøver - Før møtene med helsevesenet hadde jeg ikke drømt om at dette i seg selv kunne føre til at jeg skulle miste førerkortet. Jeg ble bedt om å levere urinprøver. Det gjorde jeg, og prøvene var helt reine, sier kvinnen.

Hun er svært kritisk til praksisen og tror dette kan føre til at unge vegrer seg mot å søke hjelp.

- Jeg angrer på at jeg tok kontakt med psykologen. Det jeg søkte hjelp for var ikke rusproblemer, men det var for å snu en negativ tankegang. Det skulle jeg aldri har gjort. Jeg har ikke fått hjelp, men de har snudd mitt liv på hodet, sier den 20-årige kvinnen som nå er gravid og ikke har ruset seg på svært lang tid.

Moren til den 20-årige kvinnen sliter også med å forstå vedtaket.

- Det står at hun ikke oppfyller helsekravene for å ha førerkort. Jeg har spurt hva de mener med det, men får ikke noe skikkelig svar. Dette er for meg komplett uforståelig, og det virker som det har gått prestisje i saken, sier hun.
Helsedirektoratet vil ikke gå inn å kommentere pågående enkeltsaker, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- Man har et ansvar selv for ikke å kjøre i ruspåvirket ansvar, og helsepersonell har også en plikt til å melde inn til fylkesmannen hvis de har mistanke om et rusproblem. Vi vet at rundt tjue prosent av alle dødsulykkene på norske veier skylles rus, sier Svein Lie divisjonsdirektør i avdelingen for primærhelsetjeneste i Helsedirektoratet.

Han sier at graden av rusavhengighet og hvor lenge man har hatt problemet vil være avgjørende for hvor lenge man ikke er skikket til å kjøre.

- Det avhenger også av hvilke type kjøretillatelse man skal ha, det er strengere regler for å kjøre lastebil og buss enn det er for personbiler. Hvis kjøretillatelsen har blitt inndratt, kan man få den tilbake ved hjelp v en dispensasjon hvis kravene er oppfylt, sier han.

- Flere har utrykt bekymring for reglene er for strenge, og at personer med økende rusproblemer ikke tar kontakt med helsepersonel for å få hjelp, av redsel for å miste førerkortet. Kjenner dere til denne kritikken?

- Ja, det gjør vi, og grunnlaget for å inndra førerkortet må være saklig og kriteriene for inndragning må være til stede. Dette må kunne sannsynliggjøres fra den som melder inn forholdet, og det må være påvist og dokumentert at man har et rusproblem. Hvis disse kriteriene er til stede må helsepersonel reagere. At det er personer som vegrer seg for å ta kontakt kjenner vi til, men det er forbundet med stor fare å kjøre i ruspåvirket tilstand, så man bør ta kontakt, sier Svein Lie til Dagbladet.

- Hva med tvilstilfeller, tror du det er mange som ikke tar kontakt med lege i redsel for å miste førerkortet?

- Vi vet ikke hvor mange som ikke tar rusproblemet opp med lege eller psykolog, men det sentrale er at alle har eget ansvar for å være skikket til å være i trafikken, i tillegg til at legen har plikt til å melde fra i de tilfellene der hun/han blir kjent med at en pasient er avhengig av rusmidler.

- Noen føler at det blir utdelt straff før de faktisk begår en forbrytelse. Hva er din reaksjon på det?

- Det å kjøre i ruspåvirket tilstand er så farlig, både for seg selv og medtrafikanter, at personer med et erkjent rusproblem må la være å kjøre bil, sier Lie.