1905 og alt det

Det nasjonale kan fort bli for sterkt i 2005. Derfor fokuserer 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen på oss som «verdensborgere».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN SKILSMISSE

vil alltid oppleves forskjellig for den som river seg løs og den som blir forlatt. Så også med nasjoner som skiller lag, slik Norge og Sverige gjorde i 1905. Avisene fra den gang er fulle av eksempler på det. «Revolution i Norge. Konungen anmodas abdikera,» skrev svenske Aftonbladet. Verdens Gangs ekstrautgave slo enkelt fast: «Unionen erklæret oppløst. Stortinget har enstemmig overdraget Regjeringen Rigets styrelse.»

Også 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen vil oppleves og markeres forskjellig på hver side av Kjølen.

MEN I DEN GRAD

markeringen gjenoppliver motsetninger, vil det bli mellom tilhengere og motstandere av norsk EU-medlemskap. Nei-siden i Norge har i mange sammenhenger forskuttert effekten av denne markeringen. Argumenter for medlemskap i en ny union vil fenge mindre godt i et år som markerer jubileet for løsrivelsen fra en annen. Ja-siden er oppmerksom på faren for en slik Lillehammer-effekt og gleder seg trolig til festen er over. De som er satt til å bestyre markeringen, forsøker i det lengste å velge nøytrale og ikke altfor ladede begreper for å unngå skuddvekslinger.

PROGRAMLANSERINGEN

i går gikk imidlertid smertefritt. Ingen av talerne tok bokstavene EU i sin munn. Arrangørene hadde valgt overskriften «Verdensborger i 100 år», som i seg selv er et omhyggelig diplomatisk valg i forhold til varianter som «Norsk selvstendighet» eller «Nasjonal råderett». Det ville gitt jubileet en bismak av EU-motstand. «Verdensborger» signaliserer at vi er borgere av noe langt større enn en nasjon. Nei-folk vil kanskje innvende at det er ei tid for alt, og at det nå er «nasjonen» og ikke «verden» som er hundre år. Da vil arrangørene raskt kunne berolige med at Norge fra 1905 fikk sin egen utenrikspolitikk og dermed sin egen stemme på den internasjonale arena, altså ble «verdensborger».

NEI-MANNEN

statsminister Kjell Magne Bondevik sendte en forsiktig hilsen til sin leir ved å si at markeringen «gir oss en sjanse til å se på vårt lands historie, verdier og fremtidsmuligheter med nye øyne. Nasjonalt kan dette bidra til å gi oss et nytt og åpnere perspektiv på oss selv. Internasjonalt vil det være et ledd i arbeidet med en tydeligere posisjonering av Norge».

JA-MANNEN

Jan Petersen sendte en like kryptert hilsen til sine: «Vi skal markere 100 års nære forbindelser med sentrale samarbeidsland og vise et land som aktivt møter dagens globale utfordringer. 2005-markeringen skal synliggjøre Norge som en engasjert deltaker i det internasjonale samfunnet, både i 2005 og i årene fremover.»

MER DIREKTE

gikk skuespiller Iren Reppen til verks. Hun leste diktet «Pornografi» av Tage Danielsson, med Norge og Sverige i rollene som pornostjerner:

-  Du är underbart mjuk på Hardangervidda, viskade Sverige ömt.

-  Vær stille, min elskede, sa hon och smekte honom över Gävle.