1905 og alt det

Det nasjonale kan fort bli for sterkt i 2005. Derfor fokuserer 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen på oss som «verdensborgere».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

EN SKILSMISSE

vil alltid oppleves forskjellig for den som river seg løs og den som blir forlatt. Så også med nasjoner som skiller lag, slik Norge og Sverige gjorde i 1905. Avisene fra den gang er fulle av eksempler på det. «Revolution i Norge. Konungen anmodas abdikera,» skrev svenske Aftonbladet. Verdens Gangs ekstrautgave slo enkelt fast: «Unionen erklæret oppløst. Stortinget har enstemmig overdraget Regjeringen Rigets styrelse.»

Også 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen vil oppleves og markeres forskjellig på hver side av Kjølen.

MEN I DEN GRAD

markeringen gjenoppliver motsetninger, vil det bli mellom tilhengere og motstandere av norsk EU-medlemskap. Nei-siden i Norge har i mange sammenhenger forskuttert effekten av denne markeringen. Argumenter for medlemskap i en ny union vil fenge mindre godt i et år som markerer jubileet for løsrivelsen fra en annen. Ja-siden er oppmerksom på faren for en slik Lillehammer-effekt og gleder seg trolig til festen er over. De som er satt til å bestyre markeringen, forsøker i det lengste å velge nøytrale og ikke altfor ladede begreper for å unngå skuddvekslinger.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer