Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

2 av 3 lærerstudenter klarte ikke prosentregning

To av tre lærerstudenter skjønte ikke prosentstykket. Halvparten har gjort det dårlig på skolen selv. Departementet vil skjerpe kravene til framtidas lærere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To av tre lærerstudenter klarte ikke å regne seg fram til riktig svar på et enkelt prosentstykke, viser en undersøkelse Norsk matematikkråd laget for lærerstudenter i 2001. Lærerstudent Eirik Soltvedt (25) er blant de tretti prosentene som fikset oppgaven. Han går andre året på lærerutdanninga på Høgskolen i Oslo, og er ikke veldig glad i matte. Men enkel prosentregning går greit.

Feil svar

- Den første oppgaven der er grei. Den andre er jeg litt mer usikker på, sier Eirik og kikker på regnestykket sitt.

Han kom fram til at svaret er 23 prosent, noe som ikke er riktig.

Det er heller ikke veldig mange av hans medstudenter som har klart regnestykket. Over 95 prosent av lærerstudentene som startet studiet for to år siden, svarte feil på oppgaven. - For mange sliter med et for tynt kunnskapsgrunnlag i matematikk. Det er for store huller i lappeteppet, og på lærerutdanningen er det ikke tid til å få lappet alt, sier høyskolelektor Anne Rasch-Halvorsen ved Høgskolen i Telemark. Hun er styrerepresentant i Norsk matematikkråd og beskriver lærerstudentene som krumtappen i det norske utdanningssystemet.

Vil kreve mer

Utdanningsminister Kristin Clemet har også varslet økt fokus på matematikk.

- Strengere minimumskrav med krav om bedre karakterer eller bruk av opptaksprøver er tiltak vi vil vurdere for å bedre kvaliteten på lærerstudentene, sier Clemet til Dagbladet. I dag har halvparten av lærerstudentene dårligere enn fire i karaktersnitt fra videregående, og enda verre er det blant førskolelærerstudentene. Tre fjerdedeler av dem er under middels. Departementet mener dette er for dårlig og leter etter måter å heve nivået på. Det kan for eksempel komme et krav om at alle som skal bli lærere eller førskolelærere, må ha fordypning i matte fra videregående. Det ville ikke Vebjørn (28) Rud likt. Han skal bli førskolelærer, og misliker matte. - Det er matten som har stoppet meg og ødelagt for meg i alle år. Jeg strøk i matte på videregående og kunne derfor ikke studere videre. Nå har jeg endelig kommet inn på høyskolen, og jeg tror jeg kan gjøre en god jobb som førskolelærer. Alle trenger vel ikke å være flinke i matte, sier Vebjørn Rud.

Mer drama i mattetimene

- Lærerutdanninga er blitt veldig god, da må vi også kreve at studentene skal være det, sier leder i Unge Høyre, Ine Marie Eriksen.

Færre enn 30 prosent av lærerstudentene har fordypning i matematikk ut over minstekravet. Et av målene til regjeringen er at norske elever skal bli flinkere i matte.

- Jeg skal ha fordypning i matte nå, og gleder meg. Matte er et morsomt fag, men det blir ikke gjort spennende nok for elevene. Man må bruke mer drama og mindre tavleteori i mattetimene, mener lærerstudent Kathrine Knutsen. Hun tar fjerde og siste året i lærerutdannelsen sin. Nesten halvparten av de som underviser i matematikk i skolen, har ingen utdannelse i faget.

- Jeg synes det er overraskende at så mange studenter svarte feil på den første oppgaven, sier Eirik fornøyd.

Den siste skjønner han godt at mange bommet på.

VRIEN: Den ene oppgaven som Norsk matematikkråd laget til lærerstudentene i 2001, er litt vrien, mener Eirik Soltvedt. Kathrine Knutsen nøyer seg med å se på regnestykket utenfor Høgskolen i Oslo. Foto: Ole C.H. Thomassen<!--/BTEK0-->
Svar nederst på siden.