I høst ble det kjent at 24 konsulenter går til sak mot sin arbeidsgiver Aleris Ungplan & BOI, med støtte fra Fagforbundet. Konsulentene har stått som selvstendig næringsdrivende, men Fagforbundet mener at de skulle ha vært ansatt.
Derfor krever de 24 fast jobb, og til sammen 35 millioner kroner i erstatning for manglende overtidstillegg, feriepenger og pensjon.
Flere av konsulentene har tidligere stått fram i Dagbladet og fortalt om fryktkultur, underbemanning og flere døgn lange vakter uten søvn.
Nå har Dagbladet fått oversikt over vaktene som saksøkerne har jobbet.
Massesøksmål mot Aleris
Dersom Fagforbundet vinner fram med sitt syn, betyr det at Aleris har begått nesten 20 000 brudd på arbeidsmiljøloven bare for disse 24 konsulentene.
Aleris mener derimot at konsulentbruken har vært lovlig. Hvis de vinner fram i retten, betyr det at arbeidsmiljøloven ikke gjelder for konsulentene.
- Fagforbundet mener at konsulentene egentlig var ansatte. Om det er grunnlag for det, er nettopp det retten skal ta stilling til, ikke Fagforbundet, sier administrerende direktør Erik Sandøy i Aleris Omsorg i en e-post til Dagbladet.
Fagforbundet: - Skremmende
Fagforbundet mener at arbeidsmiljøloven gjelder for konsulentene.
- Vi forholder oss til bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven fordi det er det som er gjeldende lovverk. Hadde disse vært ansatte, så hadde Aleris hatt mulighet til å avtale andre rammer, men det kan man ikke gjøre på etterskudd, sier Trude Stavheim til Dagbladet.
Stavheim er rådgiver i Fagforbundet, og har hatt ansvar for Aleris-saken der.
Det vil si at Fagforbundet regner en vanlig arbeidsdag som ni timer, og en arbeidsuke som 40 timer. Alt over dette er overtid, og mer enn ti overtidstimer per uke er et lovbrudd. Fagforbundet regner det også som lovbrudd når konsulentene har jobbet overtid uten å få overtidstillegg.
Tidligere konsulent: - Jeg synes synd på beboerne
Mindre enn elleve timer fri mellom to arbeidsøkter, og mindre enn elleve timer hvile i løpet av et døgn, enten det er fri eller hvile på jobb, regnes også som brudd.
Konsulenten som har blitt utsatt for flest lovbrudd, dersom Fagforbundet får rett, har totalt 1693 brudd over en periode på fire og et halvt år.
Totalt har konsulentene blitt utsatt for 19 867 mulige brudd, dersom Fagforbundet får rett.
- Jeg synes at det er skremmende. Det overrasker meg ikke at tallet er så høyt, men jeg lurer på hvordan kvaliteten på tjenestene blir, og hvordan man kan være en god kollega under slike forhold, sier Stavheim.
Uenige om premissene
Aleris-saken: - Det er nok nå
Aleris er imidlertid ikke enig i at man kan telle lovbrudd på denne måten.
- Premisset er at saksøkerne skal omdefineres til arbeidstakere og har krav på kompensasjon for det som ligger bakover i tid. Det er premisser vi ikke er enige i, og som retten skal ta stilling til, skriver Sandøy.
Selskapet oppgir likevel at de ser til medleverforskriften for å sørge for at arbeidstidene er forsvarlige, også for konsulentene.
I en medleverordning kan arbeidstakere stå flere døgn sammenhengende på jobb når arbeidet er slik at man bor og lever sammen med brukerne i en omsorgsbolig.
Da har man også krav på ti timer hvile i løpet av et døgn på jobb, og man kan ikke jobbe mer enn 360 timer i løpet av seks uker, såkalt gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Aleris: - Uryddig
Selv om Aleris hevder å ha sett til medleverordningen, har konsulentene ofte gått hele døgn på jobb uten å ha minst ti timer hvile. For de 24 konsulentene, har dette skjedd 3119 ganger. Det har også skjedd 71 ganger at konsulentene har jobbet mer enn 360 timer i løpet av seks uker.
Det blir totalt 3190 mulige brudd, dersom reglene for medleverturnus legges til grunn.
Denne måten å regne på forutsetter at arbeidstakerne har samtykket til gjennomsnittsberegning og 60 timers arbeidsuker. Det mener Fagforbundet at konsulentene ikke har gjort.
- Avtalene de har signert, sier ingenting om at de skal jobbe denne typen arbeidstid, sier Stavheim.
En av konsulentene som saksøker, har tidligere sagt til Dagbladet at han følte de ikke hadde noe valg.
- Hvis man klager så får man ikke flere vakter. Da sier bolederne at «du trenger kanskje ikke flere vakter her», hevdet han.
Aleris mener på sin side at konsulentene har stått fritt til å takke ja eller nei til vakter, og dermed gitt samtykke. Utover det, ønsker de ikke å kommentere tallene.
- Fagforbundet har som den ene parten i en kommende rettssak, sendt inn omfattende informasjon til Dagbladet for å søke forhåndsomtale av sin agenda i saken, skriver Sandøy.
- Vi mener det er uryddig å skulle føre en parallell medierettssak i Dagbladet basert på tallmateriale som er kommet fra den ene parten. Vi vil derfor ikke kommentere Dagbladets tall ut over å bemerke at det ikke gir et korrekt og dekkende bilde, fortsetter han.
Tre uker i strekk på jobb
I arbeidsmiljøloven heter det at arbeidstida skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige belastninger, og at det ikke går ut over sikkerheten. Men det er ingen konkrete grenser for hva som regnes som forsvarlig.
Dagbladet har spurt Aleris om de mener eksemplene under, hentet fra konsulentenes timeoversikt, er forsvarlige:
- Sju døgn sammenhengende på jobb med bare to netter hvile à ti timer.
- Elleve døgn sammenhengende på jobb med ti timer hvile hver natt.
- 14 dager på jobb, hvor de første elleve dagene var vakter fra 08 til 23, og de tre siste var døgnvakter med ti timer hvile hver natt.
- Vakter fra 8-22 hver dag i 21 dager i strekk, bortsett fra siste vakta, som var et våkent døgn.
- Én har ofte jobbet kombinasjoner av ulike typer turnus, for eksempel enkle sjutimersvakter flere dager i strekk, og så rett på tre døgnvakter i strekk.
- Én har jevnlig jobbet to døgn i strekk uten hvile.
- Én har som regel bare hatt fem timer hvile ved døgnvakt, ofte flere dager i strekk.
En av konsulentene har tidligere fortalt Dagbladet hvordan han opplevde å stå på jobb så lenge av gangen.
- Man begynner frisk og optimistisk og har lyst å gjøre en forskjell for beboerne, men så tar det ikke lang tid før man blir gående rundt som en zombie, sa han.
Aleris ønsker ikke å kommentere de konkrete tilfellene, men uttaler seg bare på generell basis.
- Innenfor gjeldende regelverk forsøker vi å legge opp til arbeidstidsordninger som gjør det mulig å lykkes med omsorgen rundt hver bruker, samtidig som medarbeidernes rettigheter og ønsker ivaretas, skriver Sandøy.
Stavheim mener de lange øktene er uforsvarlige.
- Det skremmende er at det er mer regelen enn unntaket at de går lange økter uten hvile. Det ser ut som det er gjennomgående, og det gjør at jeg setter spørsmålstegn ved hvordan man kan si at dette er forsvarlig drift, sier hun.
Rettssaken begynner i Oslo tingrett den 14. januar.
