Sannheten var at massakren var planlagt for å skremme de rundt 300.000 palestinske flyktningene i Libanon nordover og østover - så langt bort fra Israel som mulig.
Hendelsesforløpet beskrives i detalj i den offisielle israelske Kahan-rapporten, som førte til at Ariel Sharion måtte gå som forsvarsminister. Det som skjedde er også beskrevet i bøker av de israelske journalistene Zeev Schiff og Amnon Kapeliouk.
Løfter
Israel innledet krigen mot Libanon 6. juni 1982 for å ødelegge et brofeste for PLO.
I begynnelsen av september forhandlet USA fram en våpenhvile mellom palestinere og Israel: Den palestinske geriljaen ble transportert ut på skip, beskyttet av amerikanske soldater. De forlot sine familier.
Israel lovet ikke å okkupere Vest-Beirut, og USA garanterte sikkerheten for familiene som ble igjen. Siden forlot den internasjonale sikkerhetsstyrken Beirut.
Men den 15. september gikk Israel inn i Vest-Beirut. Stridsvogner ble plassert rundt de to gamle flyktningleirene Sabra og Shatila i sentrum av byen for å hindre palestinerne i å flykte.
Deretter slapp ledelsen i den israelske hæren kristne libanesiske soldater - falangister - inn i leirene. Innmarsjen ble organisert av den israelske hæren og begynte klokka 17 torsdag 16. september.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
