20 år siden massakrene i Sabra og Shatila

Da to tusen sivile ble drept i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila i Beirut, tydet de første rapportene på at det skyldtes en feil i den israelske hæren, tilfeldigheter og spontane voldsutbrudd i libanesisk milits.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sannheten var at massakren var planlagt for å skremme de rundt 300.000 palestinske flyktningene i Libanon nordover og østover - så langt bort fra Israel som mulig.

Hendelsesforløpet beskrives i detalj i den offisielle israelske Kahan-rapporten, som førte til at Ariel Sharion måtte gå som forsvarsminister. Det som skjedde er også beskrevet i bøker av de israelske journalistene Zeev Schiff og Amnon Kapeliouk.

Løfter

Israel innledet krigen mot Libanon 6. juni 1982 for å ødelegge et brofeste for PLO.

I begynnelsen av september forhandlet USA fram en våpenhvile mellom palestinere og Israel: Den palestinske geriljaen ble transportert ut på skip, beskyttet av amerikanske soldater. De forlot sine familier.

Israel lovet ikke å okkupere Vest-Beirut, og USA garanterte sikkerheten for familiene som ble igjen. Siden forlot den internasjonale sikkerhetsstyrken Beirut.

Men den 15. september gikk Israel inn i Vest-Beirut. Stridsvogner ble plassert rundt de to gamle flyktningleirene Sabra og Shatila i sentrum av byen for å hindre palestinerne i å flykte.

Deretter slapp ledelsen i den israelske hæren kristne libanesiske soldater - falangister - inn i leirene. Innmarsjen ble organisert av den israelske hæren og begynte klokka 17 torsdag 16. september.

Massakren

Etter et par timer oppdager israelske soldater som er postert rundt leirene at en massakre pågår. De kommende 40 timene er absurde: Israelske menige soldater forsøker fortvilet å gjøre sine overordnede oppmerksomme på at kvinner blir voldtatt og drept med kniv, at familier utryddes og gravemaskiner forbereder massegraver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra høyhus tett ved leirene kan israelerne se alt som skjer og fange opp ordrene fra faltangistoffiserer om å drepe: En ordre går ut på å drepe 50 kvinner og barn, en annen på å drepe 45.

De opprørte menige blir avvist av sine offiserer: Ikke bry dere om det, det er ikke vår sak, pass deres egne saker og ti stille. Offiserene sender opp to lysgranater hvert minutt hele natten og hjelper falangistene når det trengs.

Til slutt når de israelske soldatenes fortvilelse fram til Israel. En telefon til utenriksminister Yitzhak Shamir med opplysninger om at det pågår en massakre blir ignorert. En annen til forsvarsminister Sharon avslører at han godt vet hva som skjer.

Fredag begynner Sharon og hærens øverstkommanderende Rafael Eytan å si til dem som spør at de har gitt falangistene ordre om å forlate leirene. I virkeligheten møter Eytan falangistledelsen i Beirut og gir klarsignal til at «aksjonen» kan fortsette i 17 timer til.

Endrer taktikk

Møtet gjør at falangistene endrer taktikk for å rekke å drepe så mange som mulig. Hittil har de brukt kniv og øks, nå begynner de å henrette hele familier ved skyting.

Lørdag slipper journalister inn. Av det de overlevende forteller, går det fram at soldatene har arbeidet metodisk, og spesielt har lett opp barn. I hver familie har en person fått leve for at det skal være vitner som sprer skrekk blant palestinerne i Libanon.

Reaksjonene fra omverdenen ble sterkere enn de skyldige hadde ventet. Fra opposisjonslederen i Israel, Shimon Peres, til USAs vanligvis Israel-vennlige president Ronald Reagan kom opprørte kommentarer og krav om Sharons avgang.

En offisiell etterforskning tvang seg fram, og Kahan-rapporten konkluderte med at Sharon var personlig ansvarlig. Han gikk av.

Antall drepte er uklart den dag i dag. Akadamikerne Baruch Kimmerling og Joel S. Migdal, som har skrevet bok om israelsk nasjonalisme, mener det kan ha vært så mange som tre tusen.

NTB

SÅRT JUBILEUM: Det er 20 år siden tusenvis av mennesker ble massakrert i flyktningeleirene Sabra og Shatila.