20 feller som venter på president Bush

George W. Bush spiller et høyt spill ved å gå til krig mot Irak. Her er noen av problemkompleksene som kan ta nattesøvnen fra den amerikanske presidenten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

UNDER KRIGEN

1 De amerikanske soldatene er overlegne både når det gjelder våpen, teknologi og soldater. Men Saddam kan bruke kjemiske våpen, om han har det. Amerikanske og britiske soldater kan også komme til å lide store tap om de må krige fra hus til hus inne i Irak, spesielt i Bagdad. Blir for mange irakiske sivile drept under amerikanske bombeangrep, vil verdensopinionen fort reagere.

2 George W. Bush går med ønske om at hans soldater skal bli tatt imot som frigjørere av irakerne. De fleste Midtøsten-eksperter tror at den irakiske befolkningen vil holde nasjonalismens fane høyt, ikke fordi de liker Saddam Hussein, men fordi arabere flest ikke liker å bli okkupert. Etter å ha levd under beinharde sanksjoner i tolv år, har de heller ikke mye å takke amerikanerne for.

ETTER KRIGEN

3 Amerikanske soldater kan bli utsatt for irakernes mistillit, men det er også fare for væpnet motstand. Selvmordsaksjoner, bilbomber og andre former for attentater kan ikke utelukkes. Det er millioner av våpen i irakiske hjem. Amerikanerne kan ikke klare å få kontroll over alle disse med det første.

STYRESETT ETTER SADDAM

4 Amerikanerne har sagt at de vil styre Irak etter en krig, i hvert fall i en toårsperiode. Det blir neppe tatt godt imot i Irak eller i Midtøsten for øvrig. Et av forslagene går ut på å sette en kvinnelig amerikansk ambassadør til å styre Bagdad. Det kan vise seg uklokt å gjøre «Det nye Irak» til et eksperimentelt laboratorium for arabisk kvinnefrigjøring.

5 Amerikanerne har sagt de vil regjere sammen med irakere. Men hvem skal disse irakerne være? Hvis USA skifter ut hele Saddams maktapparat, vil det ikke være kompetente folk igjen til å lede landet. Hvis president Bush beholder for mange av Saddams menn, vil den irakiske opposisjonen slå i bordet.

6 Den irakiske opposisjonen i eksil er splittet i et utall forskjellige grupper basert på geografiske, etniske og politiske skillelinjer. Disse vil etter Saddams fall vende tilbake til Irak, der amerikanerne har lovet dem stor innflytelse i det nye maktapparatet. De har kranglet på opposisjonskonferanser og vil krangle om maktposisjoner i «Det nye Irak». Problemet er også at disse gruppene, bortsett fra de kurdiske organisasjonene, mangler støtte blant vanlige irakere.

7 USA ønsker et samlet Irak med regionalt selvstyre i det sørlige, sentrale og nordlige Irak. Graden av selvstyre vil føre til hard politisk kamp, ikke minst når det gjelder kurderne. USA ønsker å avvæpne den kurdiske militsen, som består av 70000 mann. Det kan bli like vanskelig som å ta våpnene fra afghanske krigsherrer.

NORD-IRAK

8 Tyrkia frykter mer kurdisk selvstyre i Nord-Irak etter en krig. Noe slikt kan få ringvirkninger blant tyrkiske kurdere. Derfor vil Tyrkia sende soldater inn i Nord-Irak for å følge utviklingen, men det aksepterer ikke de kurdiske lederne. Kurdiske geriljasoldater er klare til å stoppe tyrkiske soldater. George W. Bush kan få en krig mellom tyrkere og kurdere samtidig som han slåss mot Saddam Hussein.

OLJE

9 Spørsmålet om hva som skal skje med de irakiske oljefeltene under og etter en krig, har opptatt amerikanerne i ukevis. USA-soldater skal etter planen okkupere oljefeltene for å hindre Saddam i å sette fyr på dem. Men hvem skal ha kontrollen etterpå? En del amerikanere ønsker at irakiske oljeinntekter skal brukes til å bygge opp igjen landet. Det kan ikke George W. Bush bestemme, for da blir han sett på som en imperialist.

Et forslag som nylig er drøftet i USA, går ut på å privatisere den irakiske oljeindustrien. Det er kanskje det Bush mener med at oljen tilhører det irakiske folket?

10 Kurderne i Nord-Irak mener de bør få sin del av irakiske oljeinntekter fra oljekildene ved Mosul og Kirkuk etter Saddam Husseins fall. Også Tyrkia mener de har historiske krav på oljefelter i Irak på grunn av Det osmanske riket. Det USA minst av alt ønsker, er et kappløp for å få kontroll over de viktige oljefeltene.

KAMPEN MOT TERROR

11 Om Irak har masseødeleggelsesvåpen, er det slett ikke sikkert at USA får tak i alle. I en kaotisk situasjon under en krig kan slike våpen komme på avveie og bli solgt til internasjonale terrorister til høystbydende.

12 USA mener at et Irak uten Saddam Hussein vil være et langt skritt i retning av å vinne krigen mot internasjonal terrorisme. Andre tror konsekvensen av et Irak-felttog blir det motsatte. Islamske fundamentalister vil trolig utnytte en okkupasjon av Irak til å skaffe seg nye rekrutter som kan bekjempe vestlig «vantro».

UTENFOR IRAK

13 Restene av de afghanske Talibanstyrkene og krigsherrer som motarbeider det amerikanskstøttede regimet i Afghanistan har sagt de vil øke sine militæraksjoner mot amerikanske soldater i landet, dersom USA angriper Irak. Det kan føre USA inn i en afghansk hengemyr det kan bli vanskelig å komme ut av.

14 President Bush er som god kristen opptatt av at han fører en kamp for det gode og mot det onde. Men den amerikanske presidenten har brukt sin kristne tro så ofte og så bevisst den siste tida at selv moderate grupper i Midtøsten begynner å tro at USA egentlig fører en krig mot islam. Kristne korstog fikk araberne nok av for ett tusen år siden.

15 USA ønsker å bruke en Irak-krig til å innføre demokrati i Midtøsten. Intensjonene er gode, men ikke gjennomførbare. Amerikanerne kan ikke engang innføre demokrati i Irak. For hvis flertallet skal bestemme, vil sjiamuslimene som utgjør 60 prosent av befolkningen, få makten. I og med at mange sjiamuslimer har et godt forhold til Iran, er det et skrekkscenario for Det hvite hus i Washington.

16 George W. Bush ønsker å hjelpe Israel til fred ved å styrte Saddam Hussein. Fredsutspillet han kom med i forrige uke, imponerte ingen palestinere og førte heller ikke til at folk tok bølgen i resten av den arabiske verden. En krig mot Irak vil trolig bare føre til større splittelse mellom israelere og palestinere, i hvert fall på kort sikt.

GJENOPPBYGGING

17 USA ønsker at det internasjonale samfunn skal bære store økonomiske byrder når Irak skal gjenoppbygges. USA har jo bidratt til krigen. EU truer med å lukke pengesekken om USA går til krig uten FNs godkjennelse. Statsminister Kjell Magne Bondevik har lovet president Bush at Norge skal bidra humanitært, men Bush trenger større summer enn som så.

FORHOLDET TIL EUROPA

18 Sentrale europeiske land reagerer med harme på at USA kjører over FN og kjører sitt eget løp i Irak. Bush gambler med gamle allierte, og selv ihuga USA-venner reagerer på amerikansk egenrådighet. Det kan koste dyrt i lengden.

MEDIA

19 500 journalister, de fleste amerikanske, skal være med amerikanske invasjonsstyrker inn i Irak. De får i utgangspunktet bare se det amerikanerne vil, men reportere fra tv, radio og aviser vil trolig skape store problemer for Bush, når krigens brutalitet kommer for en dag.

I USA

20 Amerikanerne slutter helhjertet opp om sin president i krig, men det kan bli verre å holde entusiasmen oppe hvis for mange amerikanske soldater kommer hjem i likposer. George W. Bush fører også en økonomisk politikk der budsjettunderskuddet stiger faretruende fra måned til måned. En krig vil i beste fall koste 700 milliarder kroner ifølge amerikanske eksperter. Økonomiske nedgangstider i USA kan koste Bush gjenvalg om halvannet år.

STARS AND STRIPES: Det amerikanske flagget skal etter planen snart vaie over Bagdad. Det gjenstår å se hvor populære de amerikanske soldatene vil bli.
MÅLBEVISST SJEF: President George W. Bush er klar til å lede sine tropper i krig. Hvis han tror det blir en parademarsj til Bagdad, tar han trolig feil.
SADDAM-STØTTE: Den ytterliggående palestinske gruppa Den arabiske frigjøringsfront demonstrerte i Gaza i helga for Saddam Hussein. USAs krig mot Irak vil trolig ikke gjøre det lettere å skape fred mellom israelere og palestinere.
KLARE: Kurdiske soldater forbereder seg til kamp mot Saddams menn, men kan også møte tyrkiske soldater. Foto: EPA
TRUER USA: En mistenkt Taliban-soldat tas til fange av amerikanere. Taliban har truet med å øke sine militæraksjoner på afghansk jord om USA går til krig mot Irak.